Signalmontør

Hvorfor valgte du å bli signalmontør?

– Jeg gikk elektrolinja på videregående, og var utplassert i en bedrift som elektriker. Jeg kjente at jeg begynte å bli litt lei elektrikerfaget, både på skolen og på utplasseringen. Det ble litt for ensformig for meg. Jeg bestemte meg derfor for å gjøre noe annet, men samtidig ville jeg ikke starte helt på nytt. Da jeg fant ut at signalmontør var et mulig yrke, bestemte jeg meg for å prøve meg på det. jeg fikk læreplass, og gikk opp til fagprøven to og et halvt år senere.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber i jernbanen med de store prosjektene som dreier seg om oppgraderinger og nybygg. Arbeidsdagen er veldig variert. For det første jobber jeg ikke på et fast sted – jeg jobber der det er behov for signalmontører. Det kan være i hele landet der det er jernbane. Som hovedregel får jeg vite hvor jeg skal være minimum to uker i forkant. Jeg pleier å være med på et prosjekt fra start til slutt. Noen jobber går over flere år, mens andre jobber varer bare noen få måneder. Det kan også være stilleperioder i prosjektet, så i disse periodene blir du gjerne flyttet til andre steder. 

Jeg jobbet turnus, så det innebærer at jeg kan jobbe til forskjellige tider hele døgnet. Noen opplever det som slitsomt, så man prøver å tilrettelegge for hver enkelt. Hvis noen ikke liker å jobbe natt, prøver man å ordne det slik at vedkommende får jobbe på dagtid. Selv synes jeg det kan være greit å jobbe til ulike tider.

En vanlig arbeidsdag starter gjerne med et møte der vi går gjennom hva vi skal gjøre og eventuelle farer med jobben slik at vi kan forhindre ulykker. Møtet pleier ikke å ta mer enn cirka ti minutter. Etter det starter vi arbeidet. Vi jobber i arbeidslag, og vanligvis er det fra to til seks personer som jobber sammen. 

Arbeidsoppgavene varierer veldig fra prosjekt til prosjekt. Hovedoppgaven vår er å styre togene fra et sted til et annet. Vi har forskjellige typer signaler som forteller lokomotivførerne ulike ting. Noe av det vi gjør, er innvending og utvendig kobling. Det innebærer å legge det vi kaller tråder inne og så koble det inn i forskjellige koblingspunkter. 

En annen oppgave er trekking av kabler. For at alle objektene skal fungere, må vi ha strømtilførsel til dem, og derfor må vi trekke kablene fra et sted til et annet. Et objekt kan for eksempel være signaler som viser toget hvor det skal kjøre. Vi bygger også drivmaskiner. En drivmaskin er den mekaniske biten som gjør at skinnene beveger på seg. Ved hjelp av den kan man endre stilling på sporveksleren, og dette gjør at toget kan kjøre til høyre eller venstre, 

Hva kreves for å kunne jobbe som signalmontør?

– Man må velge et yrkesfaglig studieprogram som heter elektro og datateknologi. Andre året på videregående velger man linja som heter El-energi og ekom. Etter dette er du lærling i to og et halvt år, og så kan du ta fagprøven. Den blir satt opp i regi av jobben og Jernbaneskolen. 

Jeg ble fast ansatt på lærekontrakt i Baneservice høsten 2016. Jeg ble ferdig med fagprøven i 2019. Så lenge man gjør en god innsats som lærling, får du som regel fast jobb etter lærlingtida. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Jeg synes dette yrket kan passe for de fleste – jeg jobber med mange forskjellige typer mennesker. Men at du er nøyaktig, er kanskje det viktigste. Og så bør du være litt praktisk anlagt. Du bør også være interessert i å lære siden det er en del teori du skal gjennom. Også etter at du er ferdig, er det en del kurs du må gjennom. 

Hva liker du best med å være signalmontør?

– Jeg liker at det er så variert. Man går aldri lei, for det er alltid muligheter for å gjøre noe annet. Så synes jeg at faget er spennende og gøy, spesielt innvendig kobling. Jeg liker det fordi det krever både nøyaktighet og kreativitet for at det skal se bra ut når man er ferdig. Og så synes jeg selve koblebiten er gøy. 

Hva liker du minst?

– Jeg synes ikke kabeltrekking er det morsomste å gjøre. Det er litt tyngre arbeid.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Etter at du har blitt signalmontør, er det veldig vanlig å videreutdanne seg til å bli sikkerhetskontrollør. Jeg vil tro at 90 % av alle signalmontørene gjør det. Dette er noe bedriften tilrettelegger for slik at du har mulighet til å kontrollere arbeidet som er utført.

Hvis du ønsker å bli anleggsleder eller prosjektleder, kan du for eksempel videreutdanne deg på Teknisk fagskole. Mange selskaper tilbyr også denne kursingen internt, i Baneservice har vi både anleggslederskole og prosjektlederskole internt og de satser mye på å utvikle egne medarbeidere.

Hva tjener en signalmontør?

– Startlønna ligger et sted mellom 600 000 og 700 000 kroner i året. I tillegg kommer nattillegg. Hvis du blir sikkerhetskontrollør, får du ytterligere tillegg.

Hvordan er sjansene for å få jobb som signalmontør?

– Signalmontører er veldig etterspurte, så sjansene for å få jobb er store. Hver dag opplever vi hvor stor mangel det er på folk i bransjen. Hvis du ønsker deg en variert og sikker jobb, kan jeg absolutt anbefale å bli signalmontør.