Sexolog
Hvorfor valgte du å bli sexolog?
− På skolen og i samfunnet generelt var det lite snakk om kropp, seksualitet og seksuell helse da jeg vokste opp. Jeg tok en bachelor i sykepleie, og heller ikke der var seksualiteten særlig vektlagt. Med årene har jeg blitt mer bevisst på at seksuell helse er en viktig del av den totale helsa vår, og noe som har mye å si for livskvalitet, nærhet og relasjoner. Jeg har jobbet med ungdom i størstedelen av yrkeslivet mitt, og jeg har erfart hvor viktig det er å åpne opp for dette temaet, nettopp fordi seksualitet er en viktig del av vår helse, og noe som utvikles gjennom hele livet og er en kilde til god livskvalitet.
I jobbsammenheng møtte jeg folk som hadde studert sexologi ved Universitetet i Agder, og det fanget interessen min. Jeg snakket med lederen min, som også brenner for dette fagfeltet. Hun så at det ville være en svært nyttig kompetanse i jobben, og dermed fikk jeg støtte fra arbeidsgiver til å ta studiet.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
− Det meste av arbeidsdagen min handler om samtaler med ungdom. De kommer for å få sexologisk rådgivning der de får råd, veiledning og hjelp til å bedre forholdet til sin egen seksualitet, eller råd om hvordan de er seksuelle med andre. Mange synes det er vanskelig å snakke om slike temaer fordi man kan føle på skam. Seksualitet er for mange forbundet med nytelse og glede, og derfor er det viktig å kunne tilby et trygt sted der spørsmål eller utfordringer knyttet til for eksempel kropp og funksjon, følelser, relasjoner, identitet, og også problemer knyttet til overgrep, møtes med faglig kompetanse.
Jeg jobber både på helsestasjon for ungdom og på videregående skole. Der har jeg faste tider, og jeg har både planlagte samtaler og drop-in der ungdom kan komme uten timeavtale. Over halvparten av arbeidstiden min går til slike samtaler. Noen ungdommer kommer én gang, mens andre trenger oppfølging over lengre tid.
I tillegg underviser jeg om seksualitet og seksuell helse. Alle vg1-elever får tilbud gjennom skolehelsetjenesten, og undervisningen legges opp gjennom skoleåret. Jeg holder også foredrag og deltar på ulike arenaer, for eksempel ungdomsklubber.
Jeg samarbeider tett med andre faggrupper, blant annet leger, andre helsesykepleiere, medarbeidere innen psykisk helse og fysioterapeuter. Jeg veileder også kollegaer og er med på å utvikle arbeidet med seksuell helse i kommunen.
Arbeidstiden er som regel 08.00 til 15.30, men jeg har fleksitid og kan derfor tilpasse arbeidsdagen min. Noen ganger jobber jeg også på ettermiddag eller kveld, men det er ikke noe jeg er pålagt. Vi har blant annet vært med på å arrangere det som heter Skeiv kafé, og det har foregått etter arbeidstid.
En del av jobben handler også om administrasjon og dokumentasjon. Sexologisk rådgivning er en helsetjeneste, og derfor har jeg journalplikt. Jeg kan også skrive ut resepter for prevensjonsmidler.
Hva kreves for å kunne jobbe som sexolog?
− Sexolog er ikke en beskyttet tittel i Norge. Det betyr at det ikke finnes en offentlig autorisasjon slik det for eksempel gjør for sykepleiere, så i prinsippet kan hvem som helst kalle seg sexolog. Men det finnes en formell videreutdanning i sexologi ved Universitetet i Agder. Studiet går over to år på deltid og gir 60 studiepoeng. For å komme inn må du minimum ha en bachelorgrad i en helse- og/eller sosialfaglig utdanning, relevant arbeidserfaring og være i klinisk jobb ved siden av studiet slik at du får brukt kompetansen i praksis. De som har tatt dette studiet, kan så søke om å få en godkjenning gjennom det som heter Nordic Association for Clinical Sexology (NACS). For å få en NACS-autorisasjon er det også en del andre krav som må være oppfylt. Alle som har fått denne godkjenningen, kan bruke NACS i yrkestittelen sin og er å finne på nettstedet Finnensexolog.no.
Jeg utdannet meg som sykepleier rett etter videregående. Senere tok jeg videreutdannelse både som barnesykepleier og helsesykepleier. Jeg studerte også ett år med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Mens jeg jobbet som helsesykepleier, tok jeg videreutdanningen i sexologi ved Universitetet i Agder og en master i psykososialt arbeid med fordypning i sexologi. I ettertid fikk jeg NACS-godkjenningen.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
− Yrket passer for deg som har gode kommunikasjonsferdigheter, og som trives med å snakke med mennesker. I tillegg til å ha en solid forståelse for seksualitet, er det aller viktigste hvordan du møter mennesker. Med profesjonalitet og åpenhet legger du til rette for en arena fri for skam og skaper et rom der mennesker føler seg trygge og kan være ærlige. Du må tåle å snakke om tabubelagte temaer uten å bli vurderende og møte mennesker med empati og nysgjerrighet. Seksualiteten er mangfoldig og det er ulike uttrykk for seksualitet, og dette må du kunne møte med nysgjerrighet, ydmykhet og fordomsfrihet.
Hva liker du best med å være sexolog?
− Jeg trives godt med å jobbe med ungdom. Mange kommer med spørsmål, usikkerhet eller utfordringer knyttet til kropp, seksualitet og seksuell helse. Jeg synes det er meningsfullt å kunne hjelpe dem til å sette ord på det de strever med og gi dem konkrete råd om hva som kan hjelpe. Jeg opplever også at kompetansen min er stadig mer etterspurt, og at sexologi som fagfelt får større plass i både politikk, helse og skole. Det føles fint å jobbe med et fag som er i utvikling og være med på å fremme seksualitet som en ressurs og en integrert del av menneskets helse.
Hva liker du minst?
− Jeg liker ikke at sexolog ikke er en beskyttet tittel slik at hvem som helst kan kalle seg det. Det gjør det vanskelig for folk å vite hvem som har relevant utdanning og kompetanse, og mange vet ikke hvilken kompetanse og kunnskap en NACS-godkjent sexolog faktisk har.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
− Det finnes mange muligheter innenfor sexologi. Du kan jobbe med mennesker i alle aldre. Du kan drive egen klinikk eller jobbe i skolehelsetjenesten, på helsestasjon for ungdom, i psykisk helsetilbud eller familietilbud i kommunen, familievernkontor, eller i spesialisthelsetjenesten. Du kan jobbe med undervisning, veiledning, formidling og folkeopplysning. Noen jobber med individuelle samtaler, mens andre jobber med par og samliv.
Mange har en grunnutdannelse i bunnen, og det gjør at sexologer kan bruke kompetansen sin på mange ulike måter. Det kan for eksempel være innenfor kjønnsmangfold, for de med funksjonsvariasjoner eller ulike seksuelle dysfunksjoner, eller for de som trenger råd og veiledning etter sykdom som kreft.
Man kan også ta master med fordypning i sexologi, og noen går videre til forskning og doktorgrad.
Selv om få har «sexolog» som hele stillingstittelen sin, er sexologisk kompetanse ofte en del av jobben til mange som jobber i helse- og omsorgstjenester. Det er en kompetanse som er viktig i mange ulike yrker.
Det er også en del sexologer som starter privat praksis der man for eksempel kan tilby veiledning eller behandling. Ofte gjøres dette ved siden av annen jobb.
Hva tjener en sexolog?
− Det varierer mye, og kommer blant annet an på hvilken grunnutdanning du har, hvor du jobber og hvor mye erfaring du har. Mange som jobber med sexologisk rådgivning, har det som en del av stillingen sin, for eksempel som helsesykepleier, sykepleier eller psykolog. Hvis du jobber i privat praksis, vil inntekten avhenge av hvor mye du jobber, og hvor mange klienter du har.
Hvordan er sjansene for å få jobb som sexolog?
− Det finnes ikke så mange stillinger som kun handler om sexologisk rådgivning, men behovet for kompetanse innen seksualitet og seksuell helse er økende. Derfor er dette en kunnskap som blir stadig mer etterspurt, spesielt i helse- og omsorgssektoren.
