Serigraf

Kirsti Ekren var en av de første som tok fagbrev som serigraf i Norge, og sier at hun gleder seg hver dag til jobb.
Portrett av serigraf Kirsti Ekren
Kirsti Ekren, 50 år
Serigraf
Atelier Ekren, Trondheim
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Arbeidsoppgavene kan alt i fra å trykke logoer for bedriftsbiler- og båter eller bilder på t-skjorter.»
― Kirsti Ekren
Publisert: 19.04.2020
«Arbeidsoppgavene kan alt i fra å trykke logoer for bedriftsbiler- og båter eller bilder på t-skjorter.»
― Kirsti Ekren
«Jeg var en av de ti første som tok fagbrevet som serigraf i Norge faktisk, og det er jeg veldig stolt over.»
― Kirsti Ekren

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Faren min startet bedriften jeg nå jobber i og jeg falt i hans fotspor. Jeg var en av de ti første som tok fagbrevet som serigraf i Norge faktisk, og det er jeg veldig stolt over. Jeg har jobbet som serigraf i samme bedrift i 35 år.

Image


Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

- Arbeidsdagene går mest i å gjøre ulike typer trykk for bedriftskundene våre. Noen dager gjør jeg trykk på for eksempel tekstil, andre dager gjør jeg det på grafikk eller klistermerker. Teknikken jeg bruker for trykket varierer derfor og da blir dagene ulike. Arbeidsoppgavene kan være alt fra å trykke logoer for bedriftsbiler og båter, eller bilder på t-skjorter som alle de ansatte skal ha på event. 


Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

- Dette er dessverre et utdødende yrke, så det er få som tar fagbrev som serigraf nå til dags. For å få fagbrevet nå må du ha gått ett år på videregående på linjen teknisk industriell produksjon, så må du gå videre med industriteknologi og deretter må du jobbe to år som serigraflærling. Når det er gjort kan du ta fagbrevet.

 

Hvem passer ikke dette yrket for?

- Det kan være mye støv i luften under trykkingen, så da er det en ulempe å ha luftveissykdommer. Dessuten kan trykkingen være et tungt, statisk kroppsarbeid, noe som krever en sterk rygg og armer. Noen ganger må man gjøre trykk på 6000 gensere og da må man gjøre arbeidet på ett og ett plagg, noe som kan være slitsomt.


Hva liker du best med yrket ditt?

- Jeg liker variasjonen på trykkemetoder- og objekter. Jeg synes også det er spennende å være kreativ med å løse problemer for å kunne levere de produktene som kundene bestiller. Det kommer også ofte nye digitale løsninger, og det er gøy å kunne holde tritt med utviklingen. Jeg trives veldig godt som serigraf, og jeg gleder meg faktisk hver dag til å gå på jobb!


Hva liker du minst med yrket ditt? 

- Det er få prosesser jeg ikke liker med jobben min, men hvis jeg må si noe er det kanskje ryddeprosessen som er etterpå. Man må vaske rakene, rammene og fjerne det generelle rotet som oppstår etter en trykkeprosess.

Image


Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben?

- Denne jobben passer godt for de som er interesserte i maskiner, trykkmetoder og er glade i statisk repetisjonsarbeid. Som person er det en fordel å være kreativ, selvstendig og effektiv. Folk som blir fort lei av å gjøre det samme, tror jeg ikke vil trives så godt.


Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

- Som serigraf kan du gå over til å trykke med andre metoder, som print, offset og avis. Du kan også endre posisjoner i produksjonslinjen, til å for eksempel bli grafisk designer eller teknisk produsent. Jeg vet også at mange har gått til salg av reklamemateriell, for da er det en fordel å kjenne til trykkmetoder.


Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Jeg tror årslønnen kan være rundt 400 000 kr til å begynne med. Man kan jobbe ser oppover også, men ut i fra min erfaring er dette en jobb man ikke blir rik av. Selv er jeg medeier i bedriften jeg jobber i, og da kan man tjene noe mer.

 

Hvordan er du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- De er noe vanskelig da det er et utdøende yrke, men sjansene er der hvis du er flink og dedikert.

Tilhørende utdanninger

Serigrafifag

Du får praktiske ferdigheter og faglig innsikt knyttet til trykkfarger, metoder og utstyr i produksjonsprosesser.

Finn studier