Scenograf

Hvorfor valgte du å bli scenograf?

– Da jeg var ni år, fikk jeg lage vindusutstillingen i bokhandelen til min bestefar og onkel. Dette gjorde jeg i flere år, og jeg syntes det var veldig moro. Et vindu kan jo på mange måter se ut som et teater, så på den måten fikk jeg et lite innblikk i hva yrket går ut på. 

På den tiden spilte jeg også i barneteater. Det var vel utover på videregående at jeg skjønte at man kunne leve av å jobbe som scenograf. I russerevyen hadde jeg ansvaret for scenografien, og da forsto jeg for alvor at dette var noe jeg kunne drive med.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Som scenograf har jeg ansvaret for det visuelle uttrykket og den fysiske utformingen av en scene i et teater. Dette inkluderer kulisser, rekvisitter, farger og romlige løsninger som skaper en bestemt stemning og bidrar til å forsterke handlingen i teaterstykket. 

Arbeidsdagene mine varierer ekstremt. Jeg jobber alltid med mange prosjekter om gangen, for de er i ulike faser. I løpet av et år har jeg ansvaret for scenografien på mellom fire og åtte forestillinger. 

Gangen i det er gjerne som følger: Etter at jeg har fått et oppdrag, er det flere møter før jeg etter hvert kommer frem til et forslag. Det tar hensyn til de fysiske og økonomiske rammene. 

Det er mange mennesker jeg må forholde meg til og samarbeide med, blant annet teatersjef, instruktør, teknisk sjef, markedssjef og ulike håndverkere. Etter at jeg har fått ulike innspill og vi har kommet fram til noe som kan fungere, går jeg i gang med å bygge en modell.

Modellen bør være ferdig syv–ni måneder før teaterpremieren, slik at de ulike verkstedene skal få god tid til å lage det. Modellene pleier jeg å lage på atelieret mitt, et sted jeg leier sammen med en rekvisittmaker, en kostymedesigner og en annen scenograf. Der tegner og bygger jeg modellen. 

Det varierer hvor lang tid jeg bruker. Det kan være fra noen dager til en måned, avhengig av hvor kompleks den skal være. Hvis det er snakk om store juleforestillinger, kan det ta flere måneder. Åtte uker før en premiere har skuespillerne det som kalles «leseprøve». Da fremvises modellen til dem. Deretter begynner monteringen på teaterscenen.

Jeg lager små modeller av det som skal stå på scenen. Jeg jobber stort sett i størrelsesforholdet 1:25. Modellene kan for eksempel være laget av papp og trepinner. I tillegg kan jeg bruke tid på kostymetegninger, for noen ganger har jeg også ansvaret for kostymene i en forestilling. Da må jeg også finne stoffer som passer. Jeg vil anslå at jeg jobber med kostymene i tillegg til scenografien på 1/3 av forestillingene.

Som nyutdannet var en stor del av jobben å selge meg inn hos ulike instruktører og teatersjefer. Etter 20 år i bransjen har jeg tilegnet meg et stort nettverk, så nå blir jeg ofte kontaktet med tilbud om ulike oppdrag. Men det er likevel ingen automatikk i det. Som frilanser er man bare så god som sin siste jobb. Dessuten er det slik at sjefene kommer og går, så når det kommer nye inn, kan det være at de ikke vet hvem jeg er. 

Jeg reiser mye, for det er ikke nok jobber i Oslo. I løpet av et år er jeg borte omtrent 2/3 av tiden. Noen av stedene jeg pleier å reise til er Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og København. Det varierer om jeg bor på hoteller eller i teaterleiligheter. 

Hva kreves for å kunne jobbe som scenograf?

– Scenograf er ingen beskyttet tittel, men jeg vil anbefale å ta en bachelor i scenografi. Det finnes scenografer som i bunnen er alt fra møbeldesignere til arkitekter og kunstnere. Men jeg liker å tenke at en bakgrunn som scenograf ruster deg bedre. 

Etter videregående gikk jeg scenograflinja på Romerike Folkehøgskole. Så dro jeg til England og tok en bachelor ved The Liverpool Institute for Performing Arts. Som nyutdannet måtte jeg gjøre mye gratisarbeid for å høste erfaring. Men etter 21 år i yrket har jeg nå gjort cirka 147 profesjonelle produksjoner. 

Nå har vi ikke lenger scenografutdannelse i Norge, så dermed må man til utlandet for å ta disse studiene. Det er mest vanlig å reise til Danmark, Sverige eller England. Men det er også gode skoler i Italia og USA. Det er mye positivt ved å ta utdannelse i utlandet. Man får kanskje ikke et kontaktnettverk i Norge, men man lærer mye av å reise ut.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du må ha praktisk forståelse, og så må du ha gode sosiale ferdigheter. Jeg fungerer som en slags kameleon, for jeg må tilpasse meg alle slags typer mennesker. Jeg bruker et helt annet fagspråk med instruktøren enn det jeg gjør med skuespillerne, eller med de ulike håndverkerne. 

Du må også være trygg på deg selv og ha tro på det du skal lage, for du vil møte motstand fra mange kanter. Det er en slags mellomledelse for viderekomne. Det er mange ønsker og behov du skal imøtekomme. 

Du bør også ha gode nerver, for det kan være lett å bli stresset eller bli påvirket av stresset til de du skal samarbeide med. I tillegg bør du være glad i å jobbe en del, for jobben blir en livsstil som er ganske altoppslukende. Det kan være vanskelig å kombinere med familieliv, det krever i alle fall tålmodige partnere.

Hvis du hatet samarbeidsprosjektene på skolen, er ikke dette yrket noe for deg. Det er heller ikke noe for deg som vil sitte å pusle for deg selv. Som scenograf blir det ikke kunst før man gjør noe sammen, og dermed kan du ikke være for opptatt av ditt eget.

Hva liker du best med å være scenograf?

– Jeg liker all variasjonen. I en periode jobber jeg med en stilart fra 1800-tallet, i neste periode jobber jeg med moderne dans eller med politikk. Jeg får også møte helt ulike fagpersoner og yrkesgrupper. I tillegg liker jeg de ulike jobbstadiene. 

Innimellom sitter jeg helt alene og jobber med en modell, og det kan være veldig deilig. Men så kan det i neste omgang være supersosialt. Det som er veldig befriende med å jobbe i teater, er at det er et veldig tydelig mål for alle som jobber med det. Alle er enige om at vi skal lage en forestilling som skal bli så bra som mulig. Det gir en innmari god fellesskapsfølelse.

Hva liker du minst?

– Jeg liker ikke reisingen. Det er slitsomt, og tar for mye tid av livet. I tillegg er jeg ikke så glad i den tekniske tegningen som også må til. Det holder ikke bare å bygge en modell. Verkstedene har behov for tegninger med tydelige mål slik at de skal kunne bygge på korrekt måte. 
 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange retninger man kan gå i som scenograf. Jeg jobber spesifikt med teater, men det finnes scenografer som jobber for film, TV, messer, på museer og utstillinger. Man kan også ta en utdannelse innenfor kostyme og bli kostymedesigner. 

Hva tjener en scenograf?

– Det varierer veldig og er avhengig av hvor mye man jobber, men jeg vil anslå at en gjennomsnittlig årslønn ligger på rundt 720 000 kroner i året. Jeg får mellom 180- og 190 000 per oppdrag. Hvis jeg i tillegg gjør kostyme, er det det samme honoraret avkortet med 25 prosent. 

Det er vanskelig å planlegge økonomien. Noen år er kjempegode med opptil åtte oppdrag, mens andre år er mye dårligere. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som scenograf?

– Det er avhengig av kontaktnett, erfaring og statlige tilskudd. Jeg har vært heldig fram til nå, og synes det er nok oppdrag så lenge jeg er villig til å bevege på meg.