Scenograf

Hvorfor valgte du å bli scenograf?

– Jeg føler egentlig at jobben fant meg. Jeg er en dagdrømmer. Det høres litt tullete ut, men alt spiller seg ut i scener og egne univers i mitt hode. Dette startet da jeg var liten og jeg skapte en landsby under trappa og merket at jeg kunne påvirke følelsen av steder. Jeg merket også hvordan det påvirket måten jeg lekte og hvordan historiene ble til. 

Jeg elsker å formgi, jobbe med farger, materialer og skape rom. At jobben er såpass variert som den er, er helt topp. Ingen prosjekter er like, det er alltid noen nye problemstillinger og man starter på blanke ark hver gang. Det liker jeg.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Min base er i Oslo og jeg er gjerne rundt hele byen i løpet av en dag. Jeg er også utenfor byen på ulike prosjekter. Dagene består av alt i fra befaringer, møter med produksjonene, tegnetid, gjennomgang av planer og rigging.

Jeg jobber for alle produksjonsselskap og TV-kanaler i Norge. Jeg har også noen event-jobber, men det er TV-produksjon som har vært min hovedprioritet. Farmen og Gullruten for eksempel, er to prosjekt jeg har jobbet med som krever helt forskjellige ting og har helt forskjellige problemstillinger. Farmen bygges opp som en spillefilm og det må kunne filmes over alt. Det er viktig at ting ser bra ut på kamera, men også at de som er med i programmet skal føle at det er en naturlig setting. I TV-studio derimot, handler det mye mer om hva som ser bra ut på TV. Alle prosjekter skal være unike, ha sin identitet og jeg må bygge et unikt konsept for hvert prosjekt. Da må jeg passe på hvilke teknikker som brukes.

Ved prosjektstart gjør jeg befaringer i studio eller location der det skal filmes. Jeg tar mål, ser på muligheter og begrensninger for scenografien, men også for de andre fagfunksjonene som lys, foto osv. Det kommer veldig an på prosjektet, hvordan en befaring gjøres. Er det én stor scene og et publikum, er det kun en ting å fokusere på. Er det flere soner på scenen derimot, krever det litt andre elementer. Det er hele tiden viktig å tenke på at alle parter skal fungere sammen. En befaring for en TV-produksjon, kan for eksempel være å dra rundt å se på locations til innspilling, for eksempel finne en gård for Farmen-innspilling

Jeg jobber masse alene, men det er også veldig mye teamwork. Jeg jobber for eksempel svært tett med lysdesignere, bilderegi og snekkere. Samarbeid er kjempeviktig. I løpet av et prosjekt er det en del møter. Dette er alt fra oppstartsmøter, til møter hvor jeg presenterer scenografien og hva jeg tenker rundt denne. I noen prosjekter har jeg ganske frie tøyler, mens i andre er det en tydeligere brief fra produsenten. Det er viktig å stille spørsmål til hva produksjonen ser for seg og hva som passer til innholdet. Jeg tegner scenografien, lager moodboards og materialebeskrivelser. Dette gjør jeg i et tegneprogram. Når tegningene er ferdige, gjennomgås disse med snekkere og andre som er involvert i produksjonen.

Deretter skal selve riggen opp. En arbeidsdag med opprigg innebærer ofte også prøvedager med foto, bilderegi og opptak. Alle har fått arbeidstegninger og vet hva de skal gjøre. Det er viktig å være til stede siden det ofte kan være ting som må avklares. I tillegg til dette, har jeg gjennom hele prosjektet kontroll på budsjettet og tidsplanen.

Image

Hva kreves for å kunne jobbe som scenograf?

– Jeg tror det kan være mange veier til å bli scenograf. Selv om det ikke kreves noen formell utdanning, er det viktig å ha en utdanning som tar for seg form, farge og komposisjon. 

Min vei startet ved å først ta utdanning som faglærer i kunst og håndverk, og deretter innen produktdesign. Jeg har derimot kun jobbet innen tv. Jeg startet faktisk som rekvisitør i Hotell Cæsar, etter det jobbet jeg i NRK med mange ulike rekvisitørjobber. Der fikk jeg mer ansvar og gikk over til å gjøre mer scenografi.

Erfaring og tilbakemeldinger fra de rundt meg er en del av “utdannelsen” som gjør at man stadig blir bedre. Jeg lærer stadig nye ting. Jeg elsker jobben min, og det er morsomt å tørre å prøve å gjøre noe ingen har gjort før. Du kjenner jo litt på det, når du vet at om noen dager står 500 mennesker inne i scenografien min, og da håper man jo at det fungerer! 

Noe av det viktigste er å ikke ta tilbakemeldinger personlig, men å tenke på dette som et fag. Du skal være glad i endringer. Alt kan se fint ut, men gjennom et kamera kan ting se annerledes ut. Da må man kanskje justere slik at det blir best mulig.. Sånn er det. 

Man må jobbe på litt forskjellige måter etter hvilken produksjon man har. Det er veldig forskjell på prosjektene sånn sett: En studieproduksjon som Sistemann ut, eller en location produksjon som Kompani Lauritzen er vidt forskjellige. De bruker for eksempel forskjellige kameraer som ser ting på ulike måter.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– I dette yrket må du være kreativ, analytisk, god til å samarbeide, tåle stress, være visuelt sterk, man må like endringer og tåle mye jobb i perioder. Det er nok mer administrativt enn de fleste tror. I tillegg er det en fordel å være estetisk, kunne selge tankene dine og ha god fremdrift selv om du er alene. Man må altså kunne jobbe alene, men å jobbe godt med andre er essensielt.

Å være scenograf passer ikke dersom du ønsker en 9-16 type jobb, der alle dager er like. Synes du det er vanskelig å jobbe uten faste rammer eller tåler du ikke motstand, er kanskje ikke dette yrket for deg. 
 

Hva liker du best med å være scenograf?

– Jeg jobber som scenograf i mitt eget selskap OSLO MOOD, hvor jeg jobber for alle tv-kanaler og produksjonsselskap. Jeg liker veldig godt at jeg styrer min egen tid og hvor jeg befinner meg til enhver tid. Når man jobber så mye som jeg gjør til tider, er det viktig at man jobber med noe som er gøy. Jeg elsker å skape, påvirke og underbygge følelser med estetikk. Jeg liker også godt å samarbeide med de andre fagfunksjonene for å få til det beste resultatet sammen. 

Hva liker du minst?

– Dette høres rart ut, men det kanskje å sende faktura, selv om jeg vet at det er helt nødvendig.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg jobber i eget selskap, men man kan også jobbe i statlige institusjoner som NRK, teater og lignende. Det er veldig mange frilansere i dette yrket. 

Hva kan man forvente i lønn som scenograf?

– Det er vanskelig å svare på og vil variere veldig ut fra hvordan du jobber. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som scenograf?

– Det er sjanser for å få jobb, men det krever tid. Dette er kanskje ikke det enkleste yrkesvalget å ta. Det vil ta tid å bygge opp kontakter (arbeidsgivere) og kompetanse. Hver jobb er som en søknad på den neste.