Gjermund Andresen er scenograf.

YrkesintervjuScenograf favoritt ikon

Gjermund Andresens jobb er selve oljen i maskineriet når det lages teaterforestillinger.

Gjermund Andresen
36 år
Scenograf og kostymedesigner
Frilanser

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg har alltid vært interessert i tredimensjonale rom. Som liten gutt kopierte jeg kulissene til barne-tv på store papp-plater som faren min fikk fra Glomma Papp. Gjennom hele oppveksten drev jeg med barneteater og senere hadde jeg scenografien på russerevyen. Fra jeg var ti år, laget jeg vindusutstillinger til min bestefars bokhandel på Vestby, og de ble stadig mer avanserte. Interessen for bøker, teater, legobygging og tegning gjorde valget enkelt. Spesielt da det gikk opp for meg at jeg kunne leve av å lage miljøer for andre. Alle mine interesser kunne kombineres i én jobb, og det var ingenting annet jeg hadde lyst til å gjøre.

peer_gynt_ved_gala_bard_gundersen_preview_2.jpeg

Fra en Peer Gynt-forestiling på Gålå.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

- Jeg jobber først og fremst på teater, og en arbeidsdag varierer veldig med hvor i prosessen jeg er. Når jeg skal designe, og er i utviklingsfasen, så prøver jeg å være på atelieret tidlig om morgenen. Jeg leser manus, lager skisser og gjør research i forkant av å bygge modellen som blir hovedverktøyet for å realisere en scenografi. Jeg gjør oftest flere skisser før jeg blir fornøyd. Modellen bygges i målestokk 1:25. Neste skritt er å tegne tekniske tegninger som verkstedene skal jobbe videre med. Kostymetegninger og innkjøp av klær og stoffer til systuene er en annen og tidkrevende oppgave. Ofte er jeg i flere produksjoner samtidig og blir avbrutt av møter, telefoner om kommende produksjoner og oppfølgingsspørsmål fra verksteder, produsenter og regissører.

Neste fase er oppfølgingsfasen. Da går dagene med til å snakke med regissøren, se litt på prøvene og følge utviklingen på snekkerverkstedet, i smien, malersalen og med konstruktører. På systuen har vi kostymeprøver med skuespillerne. Vi har gjerne sydd kostymene fra bunnen av eller kjøpt inn plagg som skal prøves. Det kan være tre-fire kostymeprøver på hver enkelt skuespiller. De spiller ofte flere karakterer. Kostymer tar mye tid. Men det er viktig at skuespillerne ikke bare får noe ferdigdesignet tredd over hodet, men er aktive i utviklingen. Jeg hjelper også rekvisitøren med å finne de rette rekvisittene. Regissøren har sine meninger om rekvisittene og det har jeg også. Vi er ikke alltid enige. I tillegg skal de fungere godt for skuespillerne. I sluttfasen sitter jeg mye i salen, diskuterer med scenemester, regissør og lysdesigner om overganger, lysbruk og tekniske utfordringer.

Jeg kan ikke belage meg på å kun jobbe i Oslo. Det er ikke nok jobber. Derfor er jeg mye på farten. Den siste måneden før en premiere er jeg mye til stede på teatret, og er det utenbys bor jeg på hotell eller i teaterleiligheter.  Å være scenograf er både voldsomt sosialt og til tider fryktelig ensomt. Mange tror det er late dager med bøttevis med rødvin, men det er kun en myte. Det blir fort 16 timers arbeidsdager, våkenetter og mye stress. Samtidig er jeg velsignet med fantastiske kolleger, håndverkere og venner for livet. Spesielt rik blir jeg ikke, men derimot rik på minner. Kjedelig blir det aldri!

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

- Jeg tok scenografilinjen på Romerike Folkehøgskole og en bachelor på Liverpool Institute for Performing Arts.

Selv tror jeg en bachelor i scenografi er minimum utdanning i dag. Men det er mange veier til yrket. Noen har rene kunstutdanninger, andre er møbeldesignere eller arkitekter. Jeg vil likevel anbefale en ren scenografiutdanning. Den eneste master- og bachelorutdanningen i Norge finnes i Fredrikstad. Vi er et ungt og lite land når det gjelder scenografiutdanning, og jeg anbefaler sterkt studier utenlands. Du må ha stor interesse for faget. En av mine lærere sa at for å bli scenograf må du ha litt talent, enorm arbeidsdisiplin, men viktigst av alt er forståelsen av at scenografyrket er en uhyre sosial jobb. Du er oljen i maskineriet for å få forestillingen på beina. Prosessen begynner som mitt private kunstverk, og forvandler seg underveis til en enorm kollektiv prosess som jeg leder og har ansvar for.

Hvem passer ikke dette yrket for?

- Blir du lett stresset, er ikke scenograf jobben for deg. Er du opptatt av rasjonell tenkning eller lar deg vippe av pinnen av store personligheter, er det heller ikke en ideell jobb. Er du ikke glad i å skape ting og gruppearbeid - og har du ikke store mengder tålmodighet - så er ikke dette noe for deg.

modellbilde_book_of_mormon_preview_2.jpeg

Modell av scenografien til forestillingen Book of Mormons.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva liker du best med yrket ditt?

-  Det er helt klart variasjonen. Spennet fra den private prosessen å designe noe på skrivebordet, til å virkeliggjøre det i full størrelse - ved hjelp av mange forskjellige mennesker - er fantastisk. Scenografi er jo kunst, men også et håndverk, så kanskje ordet «kunsthåndverk» er dekkende. Det fascinerende med yrket er at jeg ikke skaper kunst alene. Det blir først kunst når alle som er involvert møtes. Det mest forbløffende jeg opplever, er de gangene alt klaffer perfekt og det oppstår øyeblikk av kunst - i møte med publikum.  

Hva liker du minst med yrket ditt?

- Jeg både liker og misliker ansvaret og ensomheten. Jeg hater å be noen om å gjøre ting på nytt, enten grunnen er mine sviktende vurderinger, eller deres feilvurderinger. Det er uansett ingen god følelse.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

- Folk som er fokuserte og utadvendte. Du må klare å ha mange tanker og prosjekter i hodet samtidig. Litt praktisk sans og god smak er en stor fordel. Du må ha tro på deg selv. Tror ikke du på egne idéer, er det heller ingen andre som gjør det. Du bør ha tålmodighet med modellbygging, takle forandringer, og være komfortabel med å lede og delegere. Arbeidet blir vurdert av kritikere så du må takle både medgang og motgang.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

- Som scenograf kan du jobbe i film, tv eller teater. Reklamefilm er en god inntekt for mange. Du kan også jobbe med ukonvensjonelle interiører til restauranter eller lignende. Mange har jobb i messebransjen, også med utstillingsdesign som er et økende marked. Konvensjonelle utstillinger blir det stadig færre av. Fornøyelsesparker er en annen mulighet og mange underviser.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

--  Det varierer litt i hvilken bransje du er i, men med topp ansiennitet i statlig drevne teatre er lønnen cirka 150 000 kroner per scenografjobb. Du må ha et visst antall i året for å få en god lønn. Mindre produksjoner, privatteatre, film og tv lønner veldig forskjellig. Utfordringen er få faste stillinger. Du må reklamere for deg selv og dessverre kjempe for egen lønn.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

-  De er relativt gode, tror jeg. Jeg har vært frilanser i 13 år og det har gått opp og ned. Noen ganger er det for mye å gjøre, andre ganger så lite at jeg må spe på litt og for eksempel jobbe som lærervikar. Dette er et erfaringsyrke på både godt og vondt. I startfasen handler alt om å få erfaring. 

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

Tekst:  

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser