Hvorfor valgte du dette yrket?

– Allerede i barnehagen holdt jeg på med både kostymer og hyttebygging, og syntes det var mer spennende å innrede barbiehus enn å leke med dukkene. Oppveksten min bestod mye av kor, teater, dans og musikk. Jeg trivdes veldig godt med å være kreativ, lage ting hjemme, tegne og innrede rom. Jeg var med i skoleforestillinger, sang og spilte trommer, men oppdaget at jeg kanskje ikke var så musikalsk likevel. På videregående gikk jeg dramalinje, og fant etter hvert ut at man kunne jobbe som scenograf. Det var en åpenbaring, fordi jeg tidligere trodde du måtte være skuespiller eller regissør for å jobbe med teater. Jeg tok et år på kunstskole for å se om det stemte at jeg likte så godt å jobbe med hendene. Etter det søkte jeg meg videre til bachelorstudier innen scenografi. Det kjentes veldig riktig for meg å kombinere kunst, teater og dans.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagen min er veldig variert fordi jeg jobber frilans. Hvis jeg er på atelieret jobber jeg med research, modellbygging, tegning, kostymesying og så videre. Før lunsj er jeg mest effektiv, og da gjør jeg administrativt arbeid og økonomi, eller teknisk tegning og andre arbeidsoppgaver som krever at hodet er på riktig plass. Å lese manus og organisere lister for rekvisitter eller kostymer er også typiske morgenoppgaver. Mer praktisk jobbing som å skisse, sy eller bygge scenemodell er fine kveldsaktiviteter, som tar lang tid og kan kombineres med podcastlytting.

Når jeg er på teateret er jeg med på prøver, følger opp verkstedene og snakker med de ulike faggruppene. Som scenograf er det min oppgave å bestemme hvordan scenerommet skal se ut, og endre seg, underveis i forestillingen. Jeg samarbeider med malere, sveisere, snekkere, rekvisitører og kostymesyere. Prosessen starter med en samtale med regissøren. Fremgangsmåten er litt forskjellig om det er en danseforestilling eller et teaterstykke. Hvis det er tekstbasert, leser jeg manuset flere ganger først for å fange opp ulike locations, se på hvor mange karakterer det er i forhold til skuespillere, hva slags rekvisitter som trengs og så videre. Er det dans, tenker jeg rundt selve temaet og formen, og baserer scenografien mer på samtaler med koreografen.

Den første samtalen med regissør eller koreograf er viktig. Her sparrer vi idéer før jeg går tilbake til atelieret mitt for å videreutvikle disse. Da er det først en researchfase. Hvis det for eksempel er en historisk forestilling, setter jeg meg inn i hvordan verden så ut på den tiden, hva slags klær de gikk i og hvordan karakterene skal framstå i forestillingen. Jeg samler masse bilder, lager skisser og avtaler et nytt møte med regissøren. Hvis regissøren er enig i idéene mine, fortsetter jeg i samme spor. Et viktig verktøy for meg i denne prosessen er scenemodellen. Jeg lager alltid en modell av scenen i målestokk 1:25, og bruker denne til å leke med tredimensjonale figurer i rommet. Til slutt leverer jeg modellen og tekniske tegninger til teatret. Da skal modellen vise nøyaktig hvordan vi vil at rommet skal se ut, slik at de som jobber på teatret kan jobbe ut ifra den og tegningene mine.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Scenograf er ikke en beskyttet tittel. Likevel vil jeg absolutt si at du bør ha en bachelorgrad i scenografi, selv om noen nok er selvlærte scenografer. Dette er en veldig sosial jobb, og gjennom utdanningen lærer du hva slags språk du skal bruke i jobben, hvordan du skal kommunisere fram idéene dine og snakke med verkstedet, regissør eller skuespillere. Du bør også lære deg praktiske ferdigheter som teknisk tegning, modellbygging og generell konstruksjon, men ikke alle utdanningene tilbyr dette. Du får jo en slags verktøykasse gjennom utdanningen, som jeg har hatt stor glede av. Selv har jeg studert på Liverpool Institute of Performing Arts (LIPA). I tillegg har jeg tatt en mastergrad i teater med spesialisering i scenografi på Kunsthøgskolen i Oslo.

Som scenograf må du være ryddig i hodet. Dels fordi du må ha flere prosjekter gående samtidig for å kunne klare deg økonomisk. Og dels, hvis du skal jobbe med kostymer, er du nødt til å vite hvem som skal ha hva når og hvor i rommet kostymet befinner seg. I dette yrket er det mye samarbeid, så du må like å jobbe med mennesker. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– De fleste scenografer jobber frilans, så hvis du har behov for økonomisk forutsigbarhet, er ikke dette jobben for deg. Utålmodige mennesker vil nok heller ikke trives i denne jobben, da for eksempel modellbygging og teknisk tegning kan ta veldig lang tid. Du kan heller ikke være uinteressert i hvordan ting ser ut, premisset for jobben er jo å være interessert i dette!

Image
Lisens
1

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det må være variasjonen. Jeg får gjøre så mange forskjellige ting i denne jobben, alt fra å lese og analysere manus til å snakke med folk til å tegne, bygge modeller, sy og sminke. Det finnes personer som jobber kun med hår eller sminke på et teater, men hvis jeg jobber med en forestilling som ikke har denne personen, er det jeg som gjør dette. Jeg er som regel ikke med etter premiereforestillingen, for da er jobben min ferdig. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er ikke nok jobboppdrag for frilansere her i Oslo, så jeg må reise en del. Det er både en fordel med tanke på at jeg får se hele landet gjennom jobben, men samtidig en ulempe ettersom jeg er veldig lenge borte fra samboeren min. Dessuten er det ganske slitsomt med så mange reisedager i året. Å ikke vite om du har nok jobb framover, er også et minus.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Scenograf er et yrke jeg anbefaler til folk som er interessert i underholdningsbransjen. Det er en fantastisk jobb hvis du vil jobbe med ting i stor skala. Ellers anbefaler jeg yrket til mennesker som er interessert i samarbeid, har engasjement, høy arbeidskapasitet og skaperglede. Du må kunne holde tunga rett i munnen og gjøre flere ting samtidig.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe med film, TV, reklame og utstillingsvinduer. På Facebook finnes det grupper i bransjen som legger ut ledige oppdrag, for eksempel en rekvisitør, scenograf eller setkostymør. Det er også en mulighet å jobbe med undervisning, eller opplevelsesbasert kunst, hvor publikum skal oppleve noe selv. Da må du jobbe med hvordan folk beveger seg i rom. Jeg kjenner også kostymedesignere som jobber som stylister for artister eller mer privat for TV-personligheter. Det er også mange kostymedesignere som jobber som kostymesyere på si, og scenografer som tegner tekniske tegninger eller bygger modeller for andre scenografer. Her er det mye å finne på, så lenge du tilegner deg de riktige ferdighetene.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det varierer fra jobb til jobb, og hvilken bransje du er i. Innenfor institusjonsteatrene, som er statlig finansiert, følger du SIK-avtalen som har ulike lønnstrinn for ulik ansiennitet. Ansiennitet beregnes ut fra utdanning og antall gjennomførte produksjoner, så avhengig av ansiennitet kan du tjene mellom 116 000 og 155 000 for en scenografijobb. I det frie feltet, private teatre og film og TV varierer lønnen veldig. 

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg tror ikke det er veldig lett, men heller ikke alt for vanskelig. Det vil ta noen år før du kommer inn i bransjen, og du må være villig til å jobbe med ting du kanskje ikke hadde sett for deg for å få det til å gå rundt økonomisk. Samtidig har du mange bein å stå på, ettersom du både kan jobbe med teater, film, TV, reklame og andre former for scenekunst. For å skaffe deg jobb, er det viktig å være frampå, dra på forestillinger, snakke med folk på premierer og ta kontakt med folk i etterkant. Lær deg hvilke regissører du liker og hvorfor du liker dem. Det samme gjelder for film og TV, hvor du må finne ut hva du liker å se på. Ta kontakt med produksjonsselskaper og introduser deg selv for bransjen. Det er også en fordel å starte noe for deg selv, og det er det mange som gjør i form av for eksempel teaterkompanier. I begynnelsen handler det om å få mest mulig erfaring. 

 

 

Tekst: Ingvild Hegge Eriksen

Når jeg er på teateret er jeg med på prøver, følger opp verkstedene og snakker med de ulike faggruppene som jobber med forestillingen sammen med meg.
Du bør lære deg praktiske ferdigheter som teknisk tegning, modellbygging og generell konstruksjon.