Scenograf

Hvorfor valgte du å bli scenograf? 

– Det var ikke noe jeg visste fra starten av at jeg skulle bli, men når jeg ser tilbake på veien hit er det naturlig at jeg endte opp her. Jeg gikk drama på videregående og scenografi på folkehøgskole. Deretter starter jeg på arkitektstudier i Oslo. Mens jeg studerte brukte jeg mye tid på studentteateret. Etter hvert syntes jeg at arkitektur ble litt teknisk, og det var en lang prosess fra idé til ferdig produkt.

Jeg tok en pause fra arkitekturstudiet, og gikk ett år på kunstskole, før jeg søkte på en bachelor i kles- og kostymedesign ved Kunsthøgskolen i Oslo. Da hadde jeg et utvekslingssemester med scenografi i Berlin. Det er vanlig å kombinere kostyme og scenografi. Ofte er det scenografen som har lagd kostymer til en forestilling, og noen kostymedesignere jobber med scenografi.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

 – Jeg har atelier i Oslo sammen med åtte andre. Vi deler lokale, og driver med scenekunst, kostyme og scenografi. Det er fint å ha andre som driver med noe av det samme, vi kan få ideer av hverandre når vi jobber med noe, og dele utstyr. Som frilanser jobber jeg på ulike prosjekter. Jeg jobber mest i og rundt Oslo, men drar også rundt i landet på ulike prosjekter. Akkurat nå er jeg ved Den Nationale Scene i Bergen. Jeg er scenograf for stykket “De ansatte”, der handlingen er lagt til et romskip 100 år frem i tid. 

Jeg fikk oppdraget for “De ansatte” for et år siden. Prosessen er gjerne slik at det kunstneriske teamet aller først lager konseptet for forestillingen, som visualiseres og presenteres gjennom 3d-modeller og tegninger. Det kunstneriske teamet består ofte av regissør, scenograf, kostymedesigner, lysdesigner, og kanskje en lyd- eller videodesigner. Så har vi et møte med teateret der vi ser på hva vi ønsker, og hva som er praktisk mulig med tanke på tid og økonomi.

Når vi får klarsignal fortsetter vi med idéen, og neste trinn er et modellmøte. Der beslutter vi at det er dette det skal bli. Etter dette begynner verkstedene ved teateret å produsere scenografi og kostymer. I løpet av prøvene kan det skje endringer når vi ser hva som fungerer bra og hva som fungerer dårlig. Det er en lang og kompleks prosess, med ulike faser. Først er det en løs idé, som blir mer konkret etter hvert som jeg jobber videre med den, bygger modeller og vi til slutt setter alt sammen på scenen. 

Som scenograf må du forholde deg til mange mennesker. Jeg er i dialog med de andre involverte avdelingene ved teateret, som snekkerverksted, malersal, rekvisitt, smia, kostyme, maske, sceneteknikere.Arbeidsdagen min er derfor ikke lik hver dag, og hva jeg gjør varierer etter hvor i prosjektet vi er. I starten av et prosjekt jobber jeg alene med å sette meg inn i manus, tegne og gjøre research. Selv om jeg ofte sitter alene i denne delen av prosessen foregår det allikevel en tett dialog med regissøren, og for eksempel lysdesigner, for å sørge for at vi er enige om hvilken retning prosjektet skal i. Senere jobber jeg tettere med andre. Ofte har jeg flere prosjekter gående samtidig, og kan være helt i startfasen av et prosjekt, mens vi starter prøvene for et annet.

Hva kreves for å kunne jobbe som scenograf? 

– I Norge kan du ta bachelor og master i scenografi ved Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold, eller en master ved Kunsthøgskolen i Oslo. Det er også mulig å utdanne seg i utlandet. Det er flere arkitekter, lysdesignere og kunstnere som også jobber som scenografer, det er en økende trend at flere jobber på tvers av disipliner.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det er et yrke som passer for de som er kreative og liker å skape noe. Samtidig er det nok mer administrativt enn mange kanskje ser for seg. Som selvstendig næringsdrivende har du ansvar for å drive deg selv fremover, det er ingen som sier at du må sette i gang. Det er mye logistikk, planlegging og tidsfrister å forholde seg til. Du bør derfor være organisert.

I tillegg må du mestre det å ha ansvar. Du må trives både med å jobbe alene, og sammen med folk i de ulike delene av prosessen. Det er også en fordel å være rolig i stressende situasjoner, for det kan være høyt tempo og ting skjer fort.

Hva liker du best med å være scenograf? 

– Jeg liker at det skjer noe hele tiden og at arbeidsdagene er så ulike. Når vi kommer så langt i prosjektet som til premieren, er jeg publikummer. Hvis alt har gått bra kan jeg ta det litt inn og være stolt over det jeg har vært med på. 

Hva liker du minst?

– Når det nærmer seg innspurten på et prosjekt er det mye jobb, og det kan bli mange netter og sene kvelder for å bli ferdig i tide. En annen ting er lønn. På institusjonsteatrene er det en tariff du får betalt ut ifra, men ellers må du selv sørge for å få rett lønn for en jobb. Det er viktig å vite hva som er en ordentlig lønn, og sørge for å få betalt for det en gjør. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De aller fleste i dette yrket er selvstendig næringsdrivende frilansere, og jobber på institusjonsteatre, et regionteater eller med frie scenekunstgrupper. En scenograf kan også jobbe med teater, dans, film, TV, og dramaserier. Det er også en del som jobber eksperimentelt, i det som nærmer seg kunstprosjekter. 

Hva kan man forvente i lønn som scenograf?

– Det vil variere etter hvor du jobber, og hvor mye du jobber. Men hvis vi går ut fra tariff så vil gjerne en vanlig årslønn ligge i underkant av 500 000 kroner i året med den laveste ansienniteten. Noen tjener mer, og mange som jobber mest i det frie feltet tjener mindre.

Hvordan er sjansene for å få jobb som scenograf?

– Den er varierende, og det er ingen automatikk i å få jobb. Du må være forberedt på å jobbe litt for å komme inn miljøet og få kontakter. Du er helt avhengig av at folk husker hvem du er, og mange scenografer har en nettside og bruker sosiale medier for å promotere arbeidet sitt. 

Det som kan være smart, selv om det ikke er et must for en nyutdannet, er å være assistent for etablerte scenografer. Det er en fin måte å komme inn i bransjen på, se hvordan de jobber og få kontakter.