Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg valgte samfunnsmedisin som profesjon fordi det er et kommunenært yrke som gir meg mulighet til å jobbe med hele befolkningen. Som samfunnsmedisiner får man jobbet med helsefremmende arbeid, og det synes jeg er veldig givende.

 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– En vanlig arbeidsdag for meg begynner oftest tidlig, gjerne klokken 06.30, og så varer den til 20.00 eller 21.00 på kvelden. Som kommuneoverlege er du kommunens medisinske rådgiver og skal bidra til at kommunen ivaretar sine oppgaver innen folkehelsearbeid, miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap. Mine arbeidsoppgaver kan bestå av interne og eksterne møter, befaringer, medisinskfaglig rådgiving av pasienter (både enkeltindivider og grupper), oppfølging av fastlegeordningen og legetjenesten, i tillegg til overordnet planlegging, strategisetting og administrering. Det er lange dager med mye ansvar. I helgene leser jeg mye faglitteratur og planlegger møter for kommende uke. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– Når det kommer til utdanning er en samfunnsmedisiner en lege med spesialisering innen samfunnsmedisin. Det tar seks og et halvt år å bli samfunnsmedisiner. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Hvis du er en lege som utelukkende vil jobbe med pasienter, ikke vil rådgi grupper og ønsker å tjene veldig mye penger, så bør du ikke bli samfunnsmedisiner.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det jeg liker best er å kunne jobbe aktivt for å kartlegge sykdom og forbedre helsen til befolkningen i sin helhet.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Det må være tunggrodde IKT-systemer som er veldig lite intuitive og hjelpsomme, og som egentlig bare gir meg mer problemer. 

 

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg ville anbefalt denne jobben til de som har et sosial engasjement, siden dette er en jobb hvor man ser mye sosiale ulikheter i samfunnet. For å lykkes som samfunnsmedisiner må du ha et sosialt engasjement i bunn, bare slik kan du lykkes. Du må betjene befolkningen. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan bli kommuneoverlege – men da har man på mange måter nådd en topp. Dette kan man tidligst bli ved 35 års alderen. Dersom man når en karrieretopp allerede så ung, risikerer man å måtte ha den samme jobben i 25 år, og å skulle ha én jobb så lenge er ofte noe den yngre generasjonen styrer unna. Da kan man for eksempel få jobb innen statlig helseforvaltning, men her er det relativt få stillinger og du må velges kommunalt. Når det er sagt lærer jeg noe nytt hver dag som kommuneoverlege og jeg føler meg langt ifra utlært.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Som kommuneoverlege kan man tjene mellom 600.000 kroner til 1.2 millioner i året. Dette avhenger av hvor mye du jobber og i hvilken kommune. Jeg tror det er mest vanlig å tjene rundt 700.000 kroner i året.

Hvordan er du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Den er nok ganske god! De fleste samfunnsmedisinere jobber som kommuneoverleger, men mange jobber også i andre stillinger. KS (kommunesektorens organisasjon) sier at det er vanskeligere å ansette kommuneoverlege enn fastleger, noe som betyr at det er kamp om samfunnsmedisinere. Det er flere som utdanner seg som samfunnsmedisinere nå, men likevel kommer det ikke flere stillinger som kommuneoverleger. Dette gjør at flere ender opp i andre typer jobber. Dersom kommunene, som det også har blitt færre av etter kommunesammenslåingen, skal holde på kompetansen til kommuneoverlegene, så må de evne å omstille seg denne endringen. Hvis de ikke gjør det, vil de nye sammfunnsmedisinerene å gå til andre stillinger, for eksempel innenfor psykiatri og allmennmedisin.

Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
Jeg lærer noe nytt hver dag og jeg føler meg langt ifra utlært.
Jeg ville anbefalt denne jobben til de som har et sosial engasjement, da dette er en jobb hvor man ser mye sosiale ulikheter i samfunnet.