Samfunnsmedisiner

Hvorfor valgte du å bli samfunnsmedisiner?

– Jeg ville bli lege helt fra jeg var liten. Jeg valgte å studere medisin, og som de fleste så jeg for meg å jobbe med pasienter. Men gjennom mange års utdanning og turnus, hvor du arbeider der du havner, oppdager du underveis hva du syns er interessant og ikke. Jeg likte anatomi, biologi, kropp og sykdommer. Samtidig har jeg alltid likt samfunnsfag – det å se sammenhenger og å ha oversikt. Jeg synes også det er spennende med lovgivning og hvordan samfunnet kan innrettes for å få bedre folkehelse.

For min del, med barn og familie, passet det bedre å jobbe innen kommunehelsetjenesten fremfor turnusarbeid. Dessuten synes jeg det er spennende og givende å kunne gjøre en forskjell der folk lever og bor. Det gir en egen nærhet til arbeidet.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Dagen starter med at jeg sjekker kalenderen, og går gjennom e-poster og møter for dagen. Jeg finner ut hva som haster mest, og får en oversikt over hva som har skjedd siden forrige dag. Stillingen innebærer mye samarbeid med fastlegene i kommunen. Vi har lederansvar for disse, og er også med når nye skal tilsettes. Jeg har i tillegg ansvar for oppfølging av legevakten.

Å forberede innlegg og foredrag rettet mot blant annet politikere og regionale nettverk, hører med blant de mange arbeidsoppgavene. Akkurat nå holder jeg på med siste finish på et foredrag jeg skal holde om demens. Ellers består arbeidsdagene av å dele erfaringer og å gi råd i ulike fora. Det er også planarbeid, beredskap, kvalitetssikring, og å svare på faglige spørsmål, blant annet fra helsestasjonen. Jeg gir kommentarer og bidrar med fagkunnskap i diverse sammenhenger, samt finner forbedringspotensial innenfor helsetilbud og prosesser. Når det dukker opp noe nytt, for eksempel innen sykdom, må vi legge en plan for å håndtere det. Jeg må mange ganger være litt diplomat, og belyse blant annet medisinfaglige saker ut ifra alle sider. Jeg er med i oppfølging av kriseteamet og beredskapsarbeid i kommunen, i tillegg til at jeg arbeider med praktisk miljørettet helsevern. Det blir mye kontorarbeid og møter.

Hva kreves for å kunne jobbe som samfunnsmedisiner?

– Du må ha fullført medisinstudiet som strekker seg over seks år, samt fullført turnustjenesten, eller det som nå heter LIS1. I tillegg må du være i eller ha fullført spesialistutdannelse innen samfunnsmedisin. LIS1 tar 1,5 år, og deretter tar det minimum 4,5 år til før man er ferdig spesialist. De fleste jobber innen litt ulike deler av helsetjenesten de første årene etter LIS1. For å bli spesialist i samfunnsmedisin må man ta en del obligatoriske kurs, og man må ha jobbet en del år i samfunnsmedisinsk stilling. Mange begynner i jobb som samfunnsmedisinere før de er ferdig utdannet som spesialister, og så tar man spesialiseringen underveis.

I mange samfunnsmedisinske stillinger bør du også like generell ledelse, ha klinisk erfaring, og en viss kjennskap til lover og regler. Du bør også ha interesse for folkehelse, og det å jobbe med helse på gruppenivå. Som samfunnsmedisiner er det dessuten viktig å ha evne til å formidle og kommunisere. Du bør ikke ha møte- eller papirfobi. Jobben innebærer mye konsentrasjonsarbeid der du må sette deg inn i tyngre saker.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket passer for dem som er samfunnsengasjerte, som trives med å lære noe nytt og kan sette seg inn i ulike ting, i tillegg til å ha god vurderingsevne og klare å få et overblikk. En samfunnsmedisiner må ta flere hensyn på én gang. Du må ha fagkunnskap i bunn og være trygg i din egen rolle, samtidig som du er ydmyk. Du må kunne si: «dette kan jeg ikke noe om, men jeg kan undersøke det nærmere». Alle i dette yrket vil nemlig støte på nye problemstillinger.

Det passer dermed ikke for mennesker som er forutinntatte. Eller hvis du er utålmodig, og ikke liker å forholde deg til juss.

Hva liker du best med å være samfunnsmedisiner? 

– Jeg liker at jeg kan gjøre en forskjell for mange, og få til de gode systemene på samfunnsnivå. Som samfunnsmedisiner kan jeg påvirke folkehelsen og samfunnet i større grad enn med enkeltpasienter. Jeg trives også godt i samspillet med spesialisthelsetjenesten. Jeg har en veldig meningsfull jobb, hvor jeg får brukt mye av det jeg har lært, og får være med på å forme helsetjenestene slik at de blir best mulig for flest mulig.

Hva liker du minst?

– Det er litt tungrodd byråkrati. Samtidig vet jeg at det er en grunn til at det er sånn. Men det er til tider lang avstand fra de som fatter store beslutninger til de som skal gjennomføre dem.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Det er mange. Du kan for eksempel jobbe i Folkehelseinstituttet, i Helsetilsynet, i Nav, være sykehjemslege eller fagdirektør på sykehus. Eventuelt kan du ha andre typer stillinger på ledernivå. Du kan være kombinasjonslege og jobbe på legevakt parallelt med annet arbeid, eller reise ut i verden. Undervisning og forskning er også en mulighet. Som samfunnsmedisiner kan du forme karrieren på flere måter.

Hva kan man forvente i lønn som samfunnsmedisiner?

– De fleste ligger på rundt 1-1,4 millioner kroner i årslønn.

Hvordan er sjansene for å få jobb som samfunnsmedisiner?

– Relativt gode. Selv om det er litt avhengig av hvor man er. Det har blant annet blitt mer fokus på smittevern, og det kommer til å fortsette. Jeg tror du vil få en relevant jobb uansett dersom du utdanner deg til samfunnsmedisiner.