Salmaker

Hvorfor valgte du å bli salmaker? 

– Jeg hadde drevet med skinnarbeid, spesifikt preging, som hobby i nesten 10 år før jeg valgte å ta utdanning som salmaker. Da begynte jeg på portefølje- og reiseeffektmaker, som er en av tre undergrener av salmakerfaget. De andre er hestesalmaker og bil- og båtsalmaker.

Image

Foto: Norsk Håndverksinstitutt

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– En vanlig arbeidsdag for meg starter oftest med en kopp kaffe og så ser jeg over e-posten og andre ting på pc-en. Dette prøver jeg å gjøre i maks 1 time, da det er håndverk jeg er nødt til å gjøre. Nå arbeider jeg hjemmefra, men i 2024 hadde jeg mitt eget verksted på Eidsvoll Museum.

Avhengig av hvilke bestillinger eller reparasjonsjobber jeg har inne, starter jeg med den jobben som kom inn først. Noen jobber krever mye tid, som jobber der jeg må lime, eller vaske og rense skinnprodukter. Da må skinnet tørke mellom de forskjellige stegene. 

En utfordring som ofte dukker opp, er dette med «dødtid». Det kan for eksempel være når lim må tørke og jeg ikke har andre ting å gjøre. I disse tilfellene prøver jeg å bruke tiden til å utforske nye design, idéer eller se om det er nye produkter fra de forskjellige produsentene av råvarer.

Et eksempel på en vanlig arbeidsoppgave er veskereparasjon. Jeg bytter ofte håndtak- eller skulderreim. Andre typiske jobber er for eksempel bytte av glidelås. 

Det varierer fra måned til måned hvor mange kunder jeg har. Jeg har noen faste kunder som alltid har et og annet prosjekt for meg. Men det er uheldigvis slik at det er ganske stille for tiden. 

Det viktigste utstyret jeg har, er sylene mine. De har jeg laget selv og er laget spesifikt for min hånd og systil. Deretter er det syhesten min, som jeg også har laget selv. Den er helt essensiell for å kunne sy visse produkter. Symaskinen min er også en meget viktig del av verkstedet, da de fleste kommersielle jobber utføres på den. 

I utgangspunktet er dette en dagjobb. Jeg starter klokken 10.00 og stenger klokken 18.00, men ofte jobber jeg lengre enn det også. Jeg prøver å ikke jobbe i helgene, men ofte klarer jeg ikke å la være. Det er det største problemet med å elske jobben sin. 

Som selvstendig næringsdrivende, må jeg gjøre alt av kontorarbeid selv. Jeg kjenner flere som bruker økonom eller revisor, men siden jeg bare har et enkeltmannsforetak, har jeg valgt å gjøre alt selv.

Hva kreves for å kunne jobbe som salmaker? 

– I utgangspunktet bør du ha fagbrev (svennebrev) for å utføre salmakerarbeid. Dette er ikke bare et bevis på dine ferdigheter som håndverker, men en betryggelse og garanti for dine kunder at du vet hva du holder på med. 

I mitt tilfelle var jeg mer en kunsthåndverker før jeg tok utdanning. Det var først da jeg startet i lære hos en ekte salmaker at jeg fikk se hva dette håndverket egentlig dreide seg om. Jeg tok utdanning hos Salmaker Sverkholt i Stokke, en av Norges beste hestesalmakere, og hos Salmaker Arild Broberg AS – en bilsalmaker i Oslo. 

Etter tre måneder her dro jeg til Stockholm, og det var der jeg lærte veskemakeri ordentlig. Siden det ikke finnes noen lærebedrifter innen portefølje- og reiseeffektmakeryrket, var jeg nødt til å reise til utlandet. 

Etter to år og ni måneder i lære, bestod jeg svenneprøven med toppkarakter. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Dette yrket passer for deg som har et øye for design. Egenproduserte produkter er en stor del av en veskemakers hverdag. Du må være flink med hendene og like håndverk. Hvis du har skaperglede og en interesse for å ivareta og reparere produkter, er du godt på vei. 

Hvis du ikke liker håndverk, er nok ikke dette et yrke for deg. 

Hva liker du best med å være salmaker? 

– Å se gleden hos kundene når de får igjen en veske de har arvet, som jeg har reparert. Eller når de får noe jeg har designet spesifikt for dem. Skapergleden, men også reaksjonen jeg får på arbeidet jeg gjør, må være det jeg liker best i jobben. 

Utenom det, er det veldig terapeutisk å sy lær for hånd. Det er som om verden utenfor forsvinner litt, og jeg blir sittende i min egen lille boble. Der er det kun meg, syhesten og produktet foran meg. Da må jeg passe på at hvert stikk med syla blir perfekt, slik at neste sting skal legge seg i perfekt vinkel i forhold til det forrige. 

Hva liker du minst? 

– Å rydde opp etter endt arbeidsdag. 

Image

Foto: Morten Lauveng

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Når du driver for deg selv, er det ingenting som stanser meg fra å jobbe hvor jeg vil i verden. Friheten er et stort pluss. Det finnes dessverre ingen større arbeidsplasser innen veskemakeri i Norge lenger. Men sørover i Europa finnes det fortsatt bedrifter som produserer håndlagde produkter. Gigantmerket Hermès har en veskemaker med svennebrev som designer alle veskene.

Det er som sagt tre grener under salmakeryrket. En hestesalmaker stopper om og modifiserer hestesaler med millimeter presisjon for å sikre at både rytter og hest får best resultat av salen. 

Jeg jobber ikke med hesteutstyr, men jeg kan ta på meg noen reparasjonsjobber av reimer og remarbeid. En bilsalmaker skaper fantastisk nydelig inventar til biler, båter og motorsykkelsaler. Men her er det også en del sikkerhet som må tas hensyn til, for eksempel kollisjonsputer i setene.

Hva kan man forvente i lønn som salmaker?

– Dette varierer hvor i landet du er, hvor lang erfaring du har og så videre. Hvis du starter for deg selv, kan du ikke forvente å gå i pluss de første to-tre årene. Etter hvert, med hardt arbeid og dedikasjon, kan du komme deg opp på en grei gjennomsnittslønn. 

Studentum.no sier at en salmaker kan forvente 435 900 kroner i året, i snitt. Jeg vil understreke at dette er etter flere år med aktiv virksomhet i sitt eget firma. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som salmaker?

– Det er små sjanser å få seg jobb, men hvis du vil starte ditt eget firma, er det ingen som stanser deg fra å gjøre dette. Da blir du din egen arbeidsgiver og sjef. 

Personlig mener jeg vi er for få salmakere, men markedet tilsier nok noe annet. I visse områder har salmakerne for mye å gjøre, og i andre deler av landet finnes det ikke nok å gjøre. For øyeblikket tror jeg markedet er ganske mettet, men det kan hende jeg bare har hatt uflaks med hvor i landet jeg er plassert. 

Fordi jeg er en av veldig få veskemakere i landet, opplever jeg at det er vanskelig å komme inn på markedet. Vil du derimot bli bilsalmaker, eller hestesalmaker, finnes det nok mer enn nok å gjøre. 

Vi ser nå en trend i at folk vil ta vare på tingene sine, og bevare skinnprodukter. Men enn så lenge er det ikke nok mennesker som faktisk tar kontakt, så onlinesalg er en viktig del av min, og sikkert andres, bedrift.