Salmaker

Hvorfor valgte du å bli salmaker?

– Det var vel heller salmaker-yrket som valgte meg ved en tilfeldighet. Jeg var på jakt etter noe annet å gjøre, og var åpen for det meste egentlig. Plutselig befant jeg meg på intervju hos en av landets få salmaker-bedrifter for en jobb som sømoperatør. Helt siden jeg var liten har jeg hatt en enorm skapertrang, og jobben var derfor helt perfekt for meg.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Én dag kan jeg trekke en stol, en annen dag starter jeg på et helt båtinteriør. Eller kanskje en motorsykkelsal. Ingen dager er like.

Jeg driver egen bedrift og jobber alene, noe som innebærer at jeg må ha «alle hatter på». Det vil si ta telefoner, svare på e-post, ta imot kunder i tillegg til administrative oppgaver og selve produksjonen. Å drive alene er en krevende jobb som ofte resulterer i lange dager. Men da har man også muligheten til å styre dagen som man ønsker.

En vanlig dag starter stort sett klokken 08.00 foran pc-en for å svare på mail, sende ut pristilbud eller følge opp det administrative. Rundt klokken 09.00 går jeg på verkstedet for å jobbe med det som er på agendaen den dagen. Det kan være alt fra å trekke en stol, eller et båtinteriør til en stor båt. Ettersom jeg jobber alene, kan et stort båtinteriør fort ta en uke i produksjon, da jeg ofte ikke klarer å produsere dagens tiltenkte kvote på grunn av telefoner eller befaringer. Båtinteriør kan for eksempel være stiftet på plate eller sydd som pute. Her må man også være forberedt på at man må bytte ut platene på grunn av fukt/råte. Da må jeg frem med sag, fres og pussemaskin, i tillegg til symaskinen som jeg syr sammen trekkene med.

Symaskinen jeg har er en gammel Dürkopp Adler maskin, som syr gjennom det meste. Men det gjør også at jeg ikke kan sy i for tynne stoffer med denne maskinen.

Lunsjtid er veldig flytende hos meg, og mange ganger glemmer jeg å spise fordi jeg er så konsentrert om jobben. 

Hva kreves for å kunne jobbe som salmaker?

– For å kunne jobbe som salmaker, må du være praktisk, kreativ, løsningsorientert og selvstendig. Flere bedrifter har ansatt sømoperatører som ikke har fagbrev eller svennebrev, fordi det er svært få i Norge som er salmakere. Selv sømoperatører er vanskelig å få tak i. Selv har jeg svennebrev i salmakerfaget.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Er man løsningsorientert, kreativ, ønsker å jobbe med hendene og å skape noe – så kan dette være et yrke som er aktuelt. I Norge finnes det bare to lærebedrifter (bilsalmaker), noe som gjør at det er få som får muligheten til å prøve seg. Fra tid til annen søker disse etter sømoperatører, som jeg først var ansatt som. Dette gjør det mulig å teste yrket før man eventuelt ønsker å utdanne seg. Velger man å starte selv, må man beregne mange lange dager. Noe som ikke passer for alle.

Hva liker du best med å være salmaker? 

– Jeg liker følelsen av å skape noe og samtidig kunne hjelpe andre. Siden ingen dager er like, er det stor variasjon som gjør hverdagen kjekk og utfordrende.

Hva liker du minst?

– Skal jeg være helt ærlig, så liker jeg det administrative minst. Det tar mye tid som jeg heller ville brukt i produksjon.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Har man svennebrev kan man ta mesterbrevet. Det er mer rettet mot det å drive en bedrift, der du fordyper deg i den administrative og økonomiske delen. Per i dag er dette en toårs utdanning etter svennebrevet, ett år på skole og ett år med nettstudium.

Hva kan man forvente i lønn som salmaker?

– Lønn vil nok variere en del. Dessverre er det ikke noe fast tariff i yrket, noe som gjør at det er lønnsforskjeller ut ifra hvor man jobber. Arbeider man alene, er det begrenset hvor mye lønn man kan ta ut – det er mye tid som går med til ulønnet arbeid.

Hvordan er sjansene for å få jobb som salmaker?

– Med kun to godkjente lærebedrifter, er det vanskelig å få både jobb og svennebrev. Det letteste er å være «på» for å vise din interesse for å få jobbe i bedriften. Eventuelt få en stilling som sømoperatør når det åpner seg en mulighet. Yrket er dessverre rødlistet og ansees som verneverdig.