Røykdykker
Hvorfor valgte du å bli røykdykker?
– Jeg er glad i praktiske oppgaver, så på videregående gikk jeg på Elektro. Så tok jeg likevel en teoretisk utdanning og ble lærer. I flere år jobbet jeg på en barneverninstitusjon. Men jeg savnet en mer praktisk og fysisk jobb. Da det ble utlyst en deltidsstilling som brannkonstabel, søkte jeg på den, og det var på den måten jeg kom inn i brannvesenet. Som en del av opplæringen fikk jeg et internt røydykkeropplæringskurs, og senere gjennomførte jeg et åtte ukers grunnkurs på brannskolen.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Vi jobber 24 timers vakter på hverdager og 48 timer i helger. Til sammen jobber vi syv døgn på fire uker. En vanlig dag starter med å gå gjennom utstyr og biler for å se at alt er klart. Deretter trener vi. Det kan være styrketrening, innebandy, fotball, og lignende. Vi er avhengige av å være i god fysisk form. Så spiser vi, og så har vi ulike øvelser. Og så trener vi gjerne enda en gang. På kvelden og gjennom natta har vi såkalt «hvilende vakt». I løpet av vakta kan det også være diverse praktiske gjøremål og stasjonsarbeid. Etter en brann må vi for eksempel vaske slanger og utstyr.
Vi har definerte roller på jobb som endrer seg fra vakt til vakt. Hvor travelt jeg har det, kommer an på hvilken rolle jeg har. Omtrent halvparten av vaktene har jeg rolle som røykdykker. Men det er ikke så ofte at jeg har reelle oppdrag som røykdykker der jeg går inn i hus med brann. Jeg har jobbet som røykdykker i tre år, og i løpet av denne perioden har det vært mellom 5-10 hendelser der jeg har måttet gå inn i et røykfullt objekt.
I løpet av et døgn oppstår i gjennomsnitt mellom 4-5 hendelser. De mest vanlige hendelsene er automatiske brannvarslere som har gått av. Stort sett skyldes det ikke farlige situasjoner, men for eksempel matlaging eller teknisk feil. Men når en alarm går av, må vi alltid være 100 % på, for plutselig kan det gjelde liv og død. Ellers rykker vi ut til en rekke andre hendelser, som for eksempel pipebranner, trafikkulykker og diverse helseoppdrag.
For å holde kompetansen som røykdykker ved like, må jeg ha minimum fire røykdykkerøvelser i året der minst ett skal være varmt dykk. Ved varme dykk må det være varmebelastning. Kalde dykk kan for eksempel bestå av teaterrøyk eller at maska blir blendet for å trene på søk uten sikt.
Hva kreves for å kunne jobbe som røykdykker?
– Jeg fikk først en deltidsstilling som brannkonstabel. Da fikk jeg 200 timers internopplæring. Inkludert i dette var også et internt røydykkeropplæringskurs. To år etter det søkte jeg på en aspirantstilling og hadde deretter en aspirantperiode på to år. I løpet av denne tiden hadde jeg masse internopplæring og et åtte ukers kurs på Norges brannskole i Nord-Norge der jeg fikk grunnkurs som brannkonstabel. Dette inkluderte også røykdykkerutdannelse.
Det er vanlig at man har intern opplæring på sin brannstasjon før man får fungere som røykdykker, og det har jeg også hatt. Dette er viktig for å trene sammen med dem du jobber med for at dere skal fungere sammen og stole på hverandre.
Men fra og med i år, har det blitt endringer i hvordan man kan bli brannkonstabel og røykdykker. Mens man tidligere kunne søke på stillinger i brannvesenet og få opplæring i etterkant, må man nå gå på en toårig fagskole før man kan få en slik stilling. Det første kullet på fagskolen startet i januar 2024.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det passer for dem som er glad i å jobbe med andre. Du må være glad i fysiske og psykiske utfordringer, og du må være flink til praktiske oppgaver. Og så er det en forutsetning at du er i god fysisk form, og at du er glad i fysisk aktivitet.
Hva liker du best med å være røykdykker?
– Jeg liker best at jeg kan hjelpe andre, og at jeg kan gjøre en forskjell. I tillegg liker jeg kombinasjonen av at det er en fysisk og praktisk jobb, samtidig som man jobber på lag om å nå et felles mål. Jeg er glad i å jobbe med andre.
Hva liker du minst?
– Det kan være noen av inntrykkene jeg kan få. Det er noen hendelser man møter som setter spor. Ellers kan det å jobbe helger og høytider være utfordrende, spesielt når man har en familie.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det er et krav til brannkonstablene at man er røykdykkere. Men de fleste har varierte oppgaver i tillegg. Om det er en del av arbeidsoppgavene man spesielt brenner for, er det mulighet for å fordype seg innenfor det. Det kan for eksempel være tauredning, redningsdykking, og å tilegne seg kunnskap om farlige stoffer eller helse.
På brannstasjonen kan man også stige i gradene slik at man kan bli formann, underbrannmester, eller brannmester, som er øverste leder på et vaktlag.
Hva tjener en røykdykker?
– Vi er fagarbeidere i kommunal sektor. Det er en grunnlønn på omtrent 494 000 kroner i året. I tillegg har man kvelds- og nattillegg. Gjennomsnittlig vil jeg tro man ligger på rundt 600 000 kroner. Men det varierer veldig fra sted til sted. Her jeg jobber har vi for eksempel flere ulike tillegg som gjør lønna høyere. Det er blant annet oppmøtetillegg, røykdykkertillegg, risikotillegg og kompetansetillegg.
Hvordan er sjansene for å få jobb som røykdykker?
– Det er vanskelig fordi det er et populært yrke. Det er en kamp med veldig mange andre. Men er du motivert og i god fysisk form, kommer du veldig langt.
På fagskolen som startet opp i januar, var det 680 søkere. Men bare 20 personer fikk plass. Det er et mål at det skal bli 80 plasser etter hvert.
