Robotforsker
Hvorfor valgte du å bli robotforsker?
– Jeg har alltid vært veldig interessert i forholdet mellom mennesker og teknologi, og hvordan teknologien påvirker oss som individer og samfunn. Vi lever i en digitalisert verden og jeg synes det er veldig spennende hvordan digital teknologi, som mobil og pc, men også avansert teknologi som robotteknologi, kunstig intelligens og virtuell virkelighet skaper nye forhold mellom mennesker og teknologi.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– I min arbeidshverdag gjør jeg veldig mye forskjellig og det er aldri en vanlig dag på jobben. Jeg jobber både med studenter og med å presentere og formidle forskningen min.
Arbeidet med studenter innebærer vanlig undervisning, og gjesteforelesninger i Norge og utlandet, som for eksempel Nederland, Australia og Hongkong for å nevne noen steder. Jeg gir også tilbakemelding på skriftlig arbeid, og veileder studenter på bachelor, master og doktorgradsnivå.
Når jeg veileder studenter, veileder jeg ikke bare innenfor mitt hovedtema, men også andre tema innenfor området teknologi og samfunn. Akkurat nå veileder jeg noen som skriver om selvbetjent kasse på matbutikk, noen som skriver om velferdsteknologi på sykehjem og noen som studerer kafé-roboter.
I forskningsarbeidet mitt oppsøker jeg roboter og annen teknolog, og snakker med folk som bruker teknologien. Jeg er opptatt av hvordan teknologi kan inkludere og ekskludere mennesker. I dag har vi en del digitale medier som ikke alle kan bruke, for eksempel nettbank. Det skaper digitale skiller i samfunnet. Grunner til dette kan være alder, hvilken opplæring som finnes på teknologien, eller hvor dyr teknologien er. Jeg er derfor interessert i teknologi og mangfold, og hvordan forskjellige mennesker og grupper bruker teknologi. Som forsker kan du ha forskjellige retninger i forskningen, og jeg har valgt dette som et av mine hovedfokuser.
En del av jobben min går ut på å formidle forskningen min, i form av vitenskapelige artikler og bøker, og jeg er for eksempel fagansvarlig for robotemnet i Store Norske Leksikon.
Selv om mye har blitt digitalt etter pandemien, er det også en del reising. Jeg bruker å si jeg har en ganske internasjonal jobb, der jeg trenger å diskutere med folk fra hele verden. Som robotforsker inngår man i et forskerfellesskap med forskere med fagbakgrunn fra samfunnsfag, tekniske fag og filosofi. Det er jo ikke sånn at en teknologi bare er helt teknisk, den har også en påvirkning på det sosiale livet.
Hva kreves for å kunne jobbe som robotforsker?
– De aller fleste forskere tar en doktorgrad etter bachelor og mastergrad. Selv tok jeg først en bachelor i informatikk, som var ganske teknisk. Videre tok jeg mastergrad og etter hvert doktorgrad i et felt som heter studier av teknologi og samfunn. Når du er forsker, kan du delvis velge selv hva du spesialiserer deg i. Noen robotforskere har bakgrunn fra tekniske fag som kunstig intelligens og programmering, noen har mekanikk som bakgrunn, mens andre har bakgrunn fra samfunnsfag og humaniora. Uansett fagbakgrunn, vil nok en viss teknisk forståelse være en stor fordel.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Du må være nysgjerrig, åpen for nye ideer og interessert i å tilegne deg ny kunnskap. Det er derfor en stor fordel å like lesing. Samtidig er det viktig å være en god skribent og kunne skrive godt. Dette er jo noe som kan læres, men jobben vil nok passe bedre for de som liker å fordype seg i tungt fagstoff.
Dersom du kjeder deg fort, må du utvikle en god del selvdisiplin for å forske. Nysgjerrigheten er en viktig del av yrket, men at man generelt synes at kunnskap er interessant er litt avgjørende. Videre mener jeg at det er gode egenskaper å kunne håndtere stress, være systematisk, og god på organisering og planlegging.
Hva liker du best med å være robotforsker?
– Det jeg liker best er å få muligheten til å lære mer om og påvirke hvordan teknologi blir utviklet og tatt i bruk i verden. Det å snakke med noen av de smarteste hodene innen fagfeltet og være i konstant utvikling er veldig givende for meg. Jeg synes det er en flott jobb.
Hva liker du minst?
– Det er kanskje det at det til tider kan være litt mye å gjøre med mange krav fra ulikt hold. Men det er et spennende yrke og jeg har lite negativt å si om det.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Som forsker med doktorgrad kan du i utgangspunktet jobbe på universiteter i hele verden slik at du får et veldig stort mulig arbeidsmarked. Men det krever jo igjen at du er villig til å flytte på deg. Du kan jobbe både offentlig og privat innenfor industri, og med digitalisering som tema vil man kunne jobbe på mange forskjellige steder som ekspert på hvordan digitalisering påvirker en bedrift eller organisasjon.
Hva kan man forvente i lønn som robotforsker?
– Når du tar doktorgrad kan du forvente rundt 500.000 kr i året. Lønnen vil øke når du går inn i en forskerstilling og den vil øke ytterligere som professor.
Hvordan er sjansene for å få jobb som robotforsker?
– Det er vanskelig å svare på, fordi du må ganske aktivt søke etter midler til prosjekter. Dersom du ikke søker forskermidler, vil du kunne risikere å være arbeidsledig i perioder. Men jeg mener at dersom du jobber hardt for det, er det absolutt gode sjanser for jobb. Man søker etter forskermidler hovedsakelig fra forskningsråd, enten i Norge eller i Europa.
