Regissør
Hvorfor valgte du å bli regissør?
– Det var et valg jeg tok som ganske ung. Jeg visste allerede tidlig på videregående at jeg ville bli regissør, og jeg begynte å studere regi som 21-åring. Grunnen var tydelig: jeg ønsket å formidle det bildet jeg hadde av historier som jeg leste. Jeg har alltid vært en lesehest – å uttrykke det jeg vil fortelle på scene eller film er viktig for meg.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Innenfor regi er det to hovedretninger, teater/scenekunst og film. Jeg jobber med begge deler. Når noe skal settes opp på en scene, er arbeidet veldig todelt. Det starter ofte med å diskutere ideen eller oppsetningen med teatersjef og dramatiker. Så er det forberedelser sammen med blant andre manusforfatter, lysdesignere, scenograf, kostymedesignere og rekvisitører. Deretter kommer skuespillere på plass etter hvert. Så kommer prøvetiden der det er mange møter med ulike aktører, og vi har prøver sammen med skuespillere og andre involverte for å skape dette kunstverket sammen. Det tar cirka to måneder fra prøvetiden starter og til et teaterstykke har premiere, og dette er et kontinuerlig samarbeid med mange andre personer.
En oppsetning kan skje på oppdrag for et teater, eller det kan springe ut ifra en idé jeg får. For eksempel leste jeg en artikkel i en utenlandsk avis som jeg syntes var veldig interessant, så jeg gikk til en dramatiker og spurte om vi sammen kunne gjøre dette til et teaterstykke. Det er også vanlig å bruke tekster som allerede finnes, som for eksempel stykker av Henrik Ibsen. Det kan også være at det er en spesiell skuespiller man vil jobbe med, og skaper ideen derfra. Det er mange veier til et teaterstykke.
Når jeg er i prøver kan en arbeidsdag se slik ut:
07.30: Jeg starter dagen med å gå over de sidene i manus som vi skal arbeide med på prøvene. Leser, lager forslag til andre og nye løsninger på grunnlag av det vi har gjort før. Sjekker spørsmål som: hva vil karakteren her? Hvorfor gjør denne personen dette? Fører det med seg noe nytt? Hva skjer med de andre?
Det kan dukke opp tanker om rekvisitter og scenografiske elementer som må justeres. Jeg hører ofte på musikk, og finner forslag til musikk jeg vil teste sammen med skuespillerne. Jeg noterer og skriver lister slik at jeg vet hvem som skal vite hva, og hva jeg skal diskutere med hvem senere på dagen, samt forbereder møter.
På vei til teatret bruker jeg tiden til å være helt til stede i «transportetappen» for å være klar til å ta inn alt som skal skje i løpet av dagen.
På teatret starter dagen med produksjonsmøte med alle avdelingene. Her sier alle hvor de er i arbeidet med å bygge scenografi, male, innkjøp, sy kostymer, montere. Uforutsette ting diskuteres, løsninger foreslås. Fremdriften sjekkes.
10.00: Jeg har møte med scenograf om mulige justeringer og samtaler åpent om hvor vi er i prøvene. Vi kan diskutere en skuespiller som har det vanskelig, snakke om hvordan vi kan legge til rette rundt for å minske stressnivået. Se på problemer rundt en manglende levering av materialer, kan vi tenke nytt? Bygge om? Hva vil det føre til av nye og andre muligheter? Diskutere farger i et kostyme som bør endres fordi malingen på scenen «dreper» det. Kan lys løse dette? Eller må kostymet endres selv om skuespilleren elsker det?
10.30: Møte med dramaturg, der jeg ber vedkommende komme på prøven for å se en spesifikk scene, se om vi er på sporet av noe. Eventuelt se en skuespiller i arbeid som jeg ikke klarer å finne løsning sammen med. Hva skal vi gjøre her?
11.00: Prøvene starter med en kort innsjekk der skuespillerne, jeg og inspisienten sier noe om hvor vi er i dag. Vi gjør en felles oppvarming, de tibetanske ritene. Det samler oss om det felles prosjektet. Så leser vi gjennom scenen vi starter med. Jeg forteller hva vi skal gjøre, hva jeg har tenkt, endret, justert og hvorfor. Vi går på gulvet og prøver, justerer, gjør om igjen, diskuterer, prøver på nytt. Finner løsninger. Så tar vi lunsj.
13.00: En skuespiller skal i kostymeprøve og jeg må gjøre om på det som er planen for dagen. Vi prøver noe annet enn planlagt i 45 minutter.
13.45: Kostyme vil at jeg skal se og jeg må opp på systuen. De andre får en pause. Dette kunne tatt fem minutter, men scenograf og jeg ser at vi kan finne løsningen på det store problemet fra tidligere på dagen og bruker 30 minutter.
14.15: Dramaturgen har ventet forgjeves på scenen vi skulle prøvd. Vi mangler løsningen som jeg hadde planlagt å finne i løpet av dagen. Det må skyves til tre dager senere, når vi neste gang har de relevante skuespillerne på prøve. Jeg får en mail med en tanketråd.
14.15: Vi prøver en scene med bevegelse til musikk som jeg fant på morgenen. Vi lager en skisse på det og vil prøve det i gjennomgang senere i uken.
15.00: Ny skuespiller kommer, og vi prøver som planlagt et monologarbeid som skal inn mot slutten av første akt. Skuespilleren er godt forberedt, og det blir en knall prøve.
16.00: Prøven er ferdig. Inspisienten og jeg går gjennom cueliste for når de forskjellige musikkdelene skal starte og stoppe. Suffløren viser meg noen tekstendringer som har skjedd i løpet av dagen. Jeg justerer manuset mitt der det er nødvendig.
19.00: Jeg skriver om scenen som vi ikke fikk prøvd på etter et innspill som jeg fikk fra dramaturgen på mail tidligere på dagen. Jeg ser at omskrivingen sammen med musikken vi testet kan fungere.
Hva kreves for å kunne jobbe som regissør?
– I Norge kan du for eksempel ta bachelor i Regi ved Teaterhøgskolen på Kunsthøgskolen i Oslo. Eller du kan ta bachelor i Film og TV-regi ved Den norske filmskolen på Lillehammer. Noen blir regissør etter å ha vært skuespillere.
Regissører har ofte en annen utdanning i tillegg til regi, slik som filosofi, skuespill, teatervitenskap eller litteraturvitenskap. Selv har jeg studert både regi, juss og teatervitenskap.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Du må kunne overføre en abstrakt idé og tanke til noe konkret i form av en forestilling eller film. Gjerne noe som belyser verden på en ny måte. Med regissørrollen har jeg et samfunnsmandat og en opplysningsplikt. Det er viktig å si noe om hvordan livet er her og nå.
Som regissør må du i tillegg ha evne til å få folk til å jobbe sammen, og skape rom for at andre skal gjøre det best mulig. Du må kunne se andres styrker, og samtidig stole på dine egenskaper som arbeidsleder.
Regissøryrket er ikke for dem som er trygghetssøkende, og ønsker et fast arbeidssted. Det finnes ikke faste stillinger – du er frilans og jobber på prosjektbasis. Du må kunne drifte din egen økonomi, og tenke her og nå, samtidig som du planlegger for noe som skal skje to år fram i tid.
Hva liker du best med å være regissør?
– Jeg elsker å jobbe med skuespillere, og trives ordentlig godt i det arbeidet. Det er fantastisk å se noe bli til fra en sped begynnelse til en full, fargerik forestilling. Det er drømmen min å leve i det – og det får jeg gjøre. Jeg er veldig glad i samarbeid, det å skape sammen med andre. Og det blir aldri som du har tenkt! Det er det som er så fint med å jobbe sammen med andre, for det er begrenset hva du kan tenke ut alene.
Hva liker du minst?
– Det er perioder der jeg ikke vet når det neste arbeidet begynner. Det er krevende.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Du kan jobbe som scenograf, med dramaturgi, oversetting, bearbeiding eller skrive tekster, produsere, holde foredrag eller undervise. Du kan også bli teatersjef eller en få andre typer lederstilling.
Hva kan man forvente i lønn som regissør?
– Det er svært varierende ettersom man jobber frilans. Men tarifflønn for en teaterregissør er fra cirka 470 000 – 615 000 kroner når man lager to-tre forestillinger i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som regissør?
– De første årene er det veldig krevende, men det kommer seg etter hvert som man får kontakter og nettverk. Jeg har vært 25 år i bransjen som regissør, og alltid hatt jobb.
