Rådgiver i offentlig sektor
Hvorfor valgte du å bli rådgiver i offentlig sektor?
– Veien til rollen som rådgiver har blitt til underveis og bygger på utdanning og erfaring fra arbeidslivet. Etter masterstudiene startet jeg som kvalitativ konsulent i et analysebyrå, der jeg jobbet med læring i arbeidslivet. Siden har jeg hatt flere roller knyttet til dette fagområdet. I tillegg tok jeg praktisk pedagogisk utdanning for å styrke kompetansen min.
Jeg opplevde under studiene at jeg var litt verken eller. Verken spesialist eller generalist. Jeg kunne være alt, og kanskje derfor også ingenting. Derfor ønsket jeg å spisse utdanningen min ved å velge fag innenfor organisasjon, ledelse og arbeidsliv. Det var viktig for meg, slik at jeg kunne sette ord på hva jeg egentlig kunne og hva jeg egentlig var i stand til å jobbe med. Læring i arbeidslivet har derfor blitt den retningen jeg har spesialisert meg innen og fokusert på.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber som kompetanseutvikler og seniorrådgiver i Statens vegvesen, i en seksjon som heter læring og medarbeiderutvikling. Den ligger under HR og utvikling. Vi er seks ansatte i seksjonen og jobber tett med andre seksjoner. Vårt mål er å bidra til at våre 5200 medarbeidere har den kunnskapen de trenger for å gjøre jobben sin. For at vi skal få til det må vi bestille eller sette i gang tiltak for alle i etaten eller enkelte målgrupper.
Jobben min er veldig varierende. Jeg får delta i strategiske prosesser og er med på å utvikle Vegvesenets rammeverk for kompetanseutvikling. I tillegg er jeg prosjektleder for kurs i dataanalyse, hvor jeg er bindeleddet mellom leverandør og Vegvesenet.
Jeg får brukt mine kreative sider ved å utvikle og lage kompetansetiltak. Et eksempel er å sikre at sensorer på førerprøven (når du skal ta lappen) har den kunnskapen de trenger og forstår omfanget av rollen sin. Å utdanne seg til å bli sensor på førerprøven er en utdanning du først kan ta når du er blitt ansatt i Statens vegvesen. Det betyr at du ikke har alle ferdighetene før du får den jobben, og derfor må vi som rådgivere og kompetanseutviklere sikre at det er nok materiell, slik at rekrutteringsrådgiverne kan sile ut de riktige kandidatene.
En annen del av jobben min er at jeg skriver manus til filmproduksjon. Filmene skal gi informasjon til nyansatte i Trafikant og kjøretøy. Filmen bruker vi både i rekruttering og som en del av e-læring når vi får nye ansatte. Det er spesielt kult å være del av en etat hvor ideer fra manus kan bli til liv.
Fire eller fem ganger i året arrangerer vi velkomstsamling for nyansatte. Da møtes opptil 100 nyansatte på Helsfyr i Oslo hvor vi er en trio som planlegger, lager innhold og sørger for at det blir en bra samling. I år er temaet fysisk og psykisk beredskap, et tema som passer bra til Vegvesenets rolle i totalforsvaret, og viktigheten av en robust og trygg arbeidsplass i en usikker verden. Samlingen bygger en positiv kultur og er et viktig tiltak for å holde på de nyansatte. Som medarrangør på en slik samling er det givende å få være med og påvirke form og innhold for alle nyansatte.
Vi jobber 7,5 time hver dag, mandag til fredag. I min rolle kan jeg jobbe litt når jeg vil, så lenge jeg er tilgjengelig mellom 09.00 og 15.00. Hvis vi jobber mer enn 7,5 time får vi overtid. Det betyr at jeg kan dra litt før på fredager hvis jeg skal på hyttetur eller jobbe på kvelden noen ganger hvis jeg har mye å gjøre.
Vi bruker mye Teams i jobben. Her kan vi ringe, ha videomøter, chatte, lagre og dele filer. Hvis vi skal snakke med noen som ikke jobber i Vegvesenet skriver vi en del e-poster eller har videomøter. Mange jeg samarbeider med sitter over hele Norge, så mye av arbeidsdagen går derfor med til å chatte eller sitte i møter i Teams.
PC-en er arbeidsverktøyet vårt, og derfor kan vi også jobbe hjemmefra. Det er arbeidsgiver som bidrar med teknisk utstyr slik at vi enkelt kan jobbe fra der vi vil. Det gir en stor frihet i jobben. Samtidig er det hyggelig å møte kollegaer i lunsjen, eller lønningstreff med pizza. En kombinasjon tror jeg er viktig for å ha det best mulig både fysisk og psykisk. Hjemmekontor er fint for å kunne konsentrere seg om oppgaver. Kontorarbeid er fint for å få ny inspirasjon, ideer og for å få være sosial med kollegaer.
Hva kreves for å kunne jobbe som rådgiver i offentlig sektor?
– Jeg har en bachelor i samfunnsfag og en master i sosiologi, hvor jeg spesialiserte meg innen organisasjon, ledelse og arbeidsliv. I tillegg har jeg tatt praktisk pedagogisk utdanning i samfunnsfag, samt et semester i kommunikasjon og markedsføring.
Hvis du vil jobbe som rådgiver er det ønskelig med høyere utdanning innen relevante fagområder, men det er ikke et formelt krav. Omfattende og relevant arbeidserfaring kan kompensere for manglende formell utdanning. En rådgiver bør ha erfaring med prosjektledelse og utvikling av læringsmateriell, samt god digital kompetanse. Du må være god til å kommunisere og samarbeide med ulike aktører og ha en proaktiv tilnærming til læring og utvikling.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– En rådgiver må trives med å sette seg inn i andre sine problemstillinger. Du bør være nysgjerrig og like å vite ting. Og så er det viktig å kunne se sammenhenger. Ofte kan flere personer ha behov for det samme uten at de vet om det. Vi jobber mer effektivt når vi klarer å løfte blikket. Her er utdanningen min som sosiolog helt perfekt. Jeg har god trening i å forstå organisatoriske sammenhenger og hvordan mennesker fungerer sammen i organisasjoner.
Hvis du helst vil jobbe med noe fysisk eller er en person som fort blir rastløs foran PC-en, ville jeg valgt et yrke hvor du kan bruke kroppen litt mer.
Hva liker du best med å være rådgiver i offentlig sektor?
– Det beste med jobben min er at jeg får møte så mange bra og dyktige mennesker, og få ta del i så varierende problemstillinger. Du får en unik innsikt i ulike deler av etaten og får testet ganske bredt hva du trives å jobbe med og ikke.
Hva liker du minst?
– Det kan være mange prosjekter om gangen, hvor noen prosjekter krever en del kreativ kapasitet. Det er helt avgjørende å få tid og rom for å komme i flytsonen og jobbe uavbrutt med en problemstilling. Det er kjipt når jeg må avbryte dette å gå fra møte til møte, eller skifte problemstilling ofte i løpet av en dag. Da kan det hende at det er en løpetur som faktisk skal til for å løse en utfordring. I Statens vegvesen kan vi trene en time i uka i arbeidstiden.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Kompetanseutvikling er aktuelt overalt. Alle bedrifter og organisasjoner må utvikle seg og endre seg i dagens samfunn, og det er menneskene som jobber i organisasjonene som bidrar til utvikling og endring. Blir du ansatt i en så stor etat som Statens vegvesen kan du jobbe over hele landet. Det er også gode muligheter for å finne nye oppgaver og prosjekter i en så stor etat.
Som rådgiver kan du jobbe alle steder som trenger din fagkompetanse. Du kan jobbe i alle sektorer, både privat og offentlig, etater og i kommuner og fylkeskommuner. Rådgiver er en rolle du får og ikke noe du utdanner deg spesifikt til, som for eksempel sykepleier. I et arbeidsliv kan du også ha flere ulike typer rådgiverstillinger, hvis du dreier din kompetanse underveis. Eksempelvis kan en kompetanserådgiver dreie kompetansen over mot rekruttering og tre inn i en stilling som rekrutteringsrådgiver. Mulighetsrommet for hvilken type rådgiver du kan bli handler om utdannelsesbakgrunn og din nysgjerrighet for å søke etter ny kunnskap.
Hva kan man forvente i lønn som rådgiver i offentlig sektor?
– Det er veldig forskjellig hva en rådgiver og en seniorrådgiver har som inntekt. Det er fordi det er veldig ulikt hvilken type rådgiver du er, og hva slags ansvar du har. I snitt tjener en rådgiver 703 000 kroner i året og en seniorrådgiver 848 000, men dette kan variere.
Hvordan er sjansene for å få jobb som rådgiver i offentlig sektor?
– Det er veldig gode sjanser for å få jobb som rådgiver i offentlig sektor. Det handler både om at det er en ganske generell yrkestittel som trengs i mange bransjer, og dels fordi arbeidsoppgavene og tjenestene som rådgiver leverer, er nødvendige i alle deler av Vegvesenet og offentlig sektor.
I Statens vegvesen er vi rundt 5000 ansatte innen kommunikasjon, kompetanse, trafikksikkerhet, lønn, klima, bærekraft, anskaffelser, ja til og med ferge, for å nevne noen. Så hvis du er god på et fag, er det stor sannsynlighet for at du kan jobbe som rådgiver.
Hva er fordelene og ulempene med å jobbe som rådgiver i det offentlige versus det private?
– Fordelene med å jobbe i det offentlige, er at du kan påvirke samfunnet og bidra til positive endringer, gjennom offentlige innkjøp. Et eksempel på dette er at Statens vegvesen ser behovet for å gjøre ferger mer bærekraftige. Mange opplever også at det er trygt å jobbe i det offentlige, med gode pensjonsordninger og en fin balanse mellom jobb og fritid. Du får jobbe tett med andre som kan mye om faget sitt, samtidig som du kan spesialisere deg innen ett område.
I private bedrifter tjener man ofte litt mer penger, men til gjengjeld er det ikke alltid like lett å få god balanse mellom jobb og fritid.
I det offentlige skal det være ordnede forhold og det er mange regler og rutiner som vi må følge. Derfor kan også ting ta litt lengre tid i det offentlige versus det private, og det kan oppleves som en ulempe, men samtidig blir det høy kvalitet på arbeidet.
Må du kunne mye om vei og kjøring hvis du skal jobbe i Vegvesenet?
– Nei, du må ikke kunne mye om det. Men du må vite hvorfor du gjør jobben du gjør, og da får du automatisk et forhold til vei og kjøring når du jobber i Vegvesenet. Et eksempel er at jeg er prosjektleder for et kurs i dataanalyse, og det betyr at vi får enda flinkere folk som kan analysere data, forstå ulykker bedre og finne løsninger. Min jobb som rådgiver er å bidra til at de som skal være god på vei og kjøring, har riktig kompetanse.
