Psykiater

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg brukte noen år på å finne ut hva jeg ville jobbe med resten av livet, slik at jeg ville elske det jeg gjør. Legeyrket var det eneste yrket jeg tenkte jeg ville trives så godt med. Jeg visste det ville være en hard utdanning, men det var det jeg ville gjøre.

Hovedgrunnen til at jeg ville gå videre med en psykiatrispesialisering, er at i psykiatrien ser vi hele mennesket. Ikke bare kroppen, men også sjel og sinn. Jeg bestemte meg derfor underveis i legestudiet at jeg ville bli psykiater. Men jeg hadde ikke låst valget mitt på noen måte, og jeg lot meg fremdeles prøve flere spesialiteter og undersøke hva det ville si å være lege i dem. En flust av muligheter ventet etter avsluttete studier.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber både på poliklinikk på sykehus og i egen praksis. Hovedaktiviteten min begge stedene er å treffe pasientene. Jeg snakker med dem for å finne ut hvilke problemer de har og finner en måte å behandle tilstanden deres på. Som spesialist på sykehuset må du være med på å drøfte tilstanden til andre pasienter sammen med et team. Da er vi både psykologer, sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, leger i spesialisering og legespesialister som drøfter problemstillinger oss imellom. Nå som jeg i tillegg også jobber i egen praksis, er jeg på sykehuset bare på dagtid på faste dager i uka. Tidligere jobbet jeg i en vaktordning med vakter både på kveldene og i helgene, i tillegg til poliklinikk.

I min egen praksis har jeg pasienter som er henvist til meg, men også folk som tar personlig kontakt. Det varierer veldig hvordan timene med pasientene er. Det er viktig å kunne møte pasienten slik at det oppleves nyttig for pasienten, som en ekte dialog, som å bli forstått eller vise vilje til å forstå. En pasients første time tar ofte lengre tid enn om pasienten har gått til meg regelmessig. Under samtalen skriver jeg ikke, men har min fulle oppmerksomhet i det som foregår mellom pasienten og meg. Dokumentasjon kommer etter timen, da jeg reflekterer over møtet vårt og pasientens problem.

Det er alle slags mennesker som kommer til meg med sine problemer. Det kan være alt fra følelsesmessige problem (det vil si problem med selvtillit, sterk mistrivsel i hverdagen, angst og depressive plager som kommer i veien for eget liv og daglig fungering, kriser av forskjellige typer og så videre), tilpasningsproblem, problemer med samlivsbrudd eller noen som har stått i en vanskelig jobb over tid.

En sjelden gang skriver jeg ut medisin til pasienten, men jeg er ingen tilhenger av å bare bruke medisin i psykiatrien. Det handler om mye mer enn bare medisinske faktorer. Medisin er en viktig brikke og i de mest alvorlige tilfellene trenger man det, men du skal også være tilbakeholden med det, mener jeg.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For å komme inn på medisinstudiet må du ta realfag på videregående. Og for å bli psykiater må du gå medisinstudiet på 6 år, før du tar en spesialisering i psykiatri. Lengden på spesialiseringen varer mellom fire og fem år. I spesialiseringen må du jobbe under avdelingsoverleger i minst to forskjellige avdelinger, som for eksempel geriatrisk, nevrologisk eller BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Kanskje må du reise litt på deg for å få det til og bli kjent med andre arbeidsmiljøer. Prøv ut din egen evne til å samarbeide med andre og løse utfordringer både alene og i team.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Jeg tror de fleste kan bli dette yrket, hvis man virkelig vil. Det finnes ingen store hindringer for å bli psykiater. De fleste vil i løpet av livet møte på psykiske utfordringer eller på en form for psykisk problem, men det trenger ikke være i veien for å bli psykiater. Det kan til og med være en god erfaring å ta med seg i yrket. Men psykiateryrket er et krevende yrke og du er nødt til å bruke deg selv som redskap og kunne håndtere dine egne reaksjoner og atferd og bli kjent med egne svakheter for å være til hjelp for andre. Noen ganger kan det også være anbefalt å gå i egenterapi, for å best behandle andre.

Hva liker du best med dette yrket?

– Jeg liker alt med yrket. Det å være lege er en fantastisk ting. Å treffe mennesker og bli kjent med dem, er et stort privilegium synes jeg. Som psykiater er det med ærefrykt at en går inn i problemstillingene og blir kjent med mennesker på en svært personlig måte. Det er rett og slett et utrolig givende yrke.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det kan være slitsomt å gå nattevakter og ikke bestandig kunne sove om natta. Men det å oppleve mennesker i akutte og fortvilte situasjoner er noe man må gjøre da det er en del av utdanningen. Og ikke minst en erfaring som er nyttig og viktig for din forståelse av pasientens problem. Som lege bør du være obs på å ikke slite deg ut. Det er viktig å være i stand til å yte en god hjelp og ikke være så sliten at du ikke klarer å gjøre en god jobb.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må først bli lege, og da trenger du å vite veldig mye om kroppens biologiske funksjonalitet. Det krever mye pugging og lesing, og du må sette av mye tid til dette og være glad i å bruke tid på det. Du må også være glad i mennesker og interessert i hvordan mennesker fungerer både på den kroppslige, men også den psykologiske måten. Du må kunne være åpen og lære deg å få god kontakt med en annen person. Det er viktig å ha en god kontakt til pasienten for å kunne forstå problemet deres, enten kroppslige eller psykiske problemer. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mangel på psykiatrispesialister i Norge, slik at det finnes mange jobbmuligheter. Du kan jobbe på sykehus og i egen praksis, eller du kan vie livet ditt til forskning og jobbe på universitetet.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det varierer veldig, men lønnen for en legespesialist starter vel på noe rundt 800 000 kroner før tillegg for vaktordning og overtid. Du kan komme ganske godt opp i lønn i løpet av bare et par år.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Som psykiatrispesialist er du ønsket over alt. Det er spesielt gode sjanser for å få jobb i Utkant-Norge, men ikke like enkelt i de største byene.