Prosessingeniør

– Det å være med på å rense vannet som renner ut i fjorden, føles meningsfullt, sier Gorm.
En mann med kort brunt hår og skjegg. Han har brun genser på seg. Han ser rett i kameraet.
Gorm Walter Høili Pettersen, 29 år
Prosessingeniør
COWI, Fredrikstad
«Jeg vil anslå at 7 av 10 får jobb før de er ferdig med studiene. Det er virkelig behov for folk. »
― Gorm Walter Høili Pettersen
Tekst og foto:
Ingrid Nøstdal
Publisert: 19.02.2025
«Jeg vil anslå at 7 av 10 får jobb før de er ferdig med studiene. Det er virkelig behov for folk. »
― Gorm Walter Høili Pettersen
«Man må også være flink til å kommunisere med andre slik at man forstår deres ønsker og behov. »
― Gorm Walter Høili Pettersen

Hvorfor valgte du å bli prosessingeniør?

– På skolen var jeg glad i typiske ingeniørfag som matte og fysikk, så dermed ble det naturlig for meg å velge en slik retning. Jeg utdannet meg som prosessingeniør innenfor vann og avløp, men at det ble innenfor akkurat det området, var litt tilfeldig. Jeg hadde en nabo som jobbet med vann og avløp, men jeg visste ganske lite om faget. 

På videregående hadde vi en gruppeoppgave om tilstanden til en innsjø etter tilførsel av for mye næringsstoffer, og dette vekket min nysgjerrighet. Jeg startet på en integrert master innenfor vann- og miljøteknikk, vel vitende om at det var enkelt å endre studieretning mellom ulike ingeniørfag dersom jeg ønsket det. I løpet av studiet fikk jeg en stadig større interesse for renseteknologi som prosessingeniør.

Image
En mann med mørkt hår og mørk skjorte ser på et stort ark. Han er på et kontor.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg vil anslå at jeg er på kontoret 90 prosent av tiden. Halvparten av denne tiden går med på møter, og den andre halvparten består av at jeg skriver rapporter, utfører beregninger og innhenter informasjon. Mye av arbeidet foregår i Excel, og vi har også egne verktøy vi bruker. Utenom denne tiden er jeg gjerne på befaringer på anlegg eller har fysiske kundemøter. Anleggsbefaring er nyttig for å forstå prosessanlegget og kartlegge problemstillingene.

Når det skal bygges et nytt prosessanlegg eller eksisterende anlegg skal utvides, er det et tredelt samarbeid. Det består av en byggherre, som er eieren av prosessanlegget, en entreprenør som er den som setter opp prosessanlegget, og en konsulent/rådgiver. Det er jeg som fungerer som rådgiveren. Oppgaven min er å legge rammene og premissene for et bygg. Det kan for eksempel være snakk om et vannverk eller et kloakkrenseanlegg. Det må bestemmes hvor stort anlegget skal være og hva slags utforming det skal ha. Etter at det er bestemt, kommer mange andre fagfelt inn og jobber videre med prosjektet. 

Vi jobber mest med kommunale kunder og noe industri. De fleste prosjektene mine er for kloakkrenseanlegg, slambehandling og vannverk. Flere av anleggene som eksisterer, er relativt enkle og er laget for å rense de letteste forurensningene i avløpsvannet. 

Kommunen har kanskje fått anmodning om at de skal bygge ut anlegget sitt med strengere rensekrav. Da kommer kommunen til oss og forteller om kravet de har fått og med spørsmål om hvordan de kan gå frem. Da må vi ta stilling til flere ting: Er det plass nok i eksisterende anlegg for å bygge ut der? Må vi kanskje bygge et helt nytt anlegg? Hva kan gjenbrukes fra eksisterende anlegg? Hvor stort blir et eventuelt tilbygg på den eksisterende tomta? Osv. Vi kommer med flere alternativer hvor kunden til syvende og sist bestemmer hva vi går videre med. 

Videre legger vi opp til hyppige kundemøter så de hele tiden skal vite status og få si sin mening underveis i prosjektet. God kommunikasjon er viktig, slik at kunden blir inkludert i de valgene som må tas. Det er driftsoperatørene, altså byggherren, som jobber på prosessanleggene som virkelig har dybdekunnskap om sitt anlegg. Vi rådgivere er avhengig av god dialog med drift for å forstå prosessanlegget.

Etter en tidlig fase går vi kanskje videre til et forprosjekt hvor vi går for det ene valget som kommunen ønsker å utrede videre. Da må vi blant annet finne ut av kostnadsrammene. Så går det videre til detaljprosjektering hvor anlegget skal planlegges ned til minste detalj. Alt dette kan ta mange år. Vi har for eksempel et pågående prosjekt der fikk vi tildelt forprosjektet i 2020, og anlegget er forventet å stå klart i 2028. Jeg jobber som regel med omtrent åtte ulike prosjekter om gangen, dette avhenger av størrelse og omfang.

Hva kreves for å kunne jobbe som prosessingeniør?

– Du kan ta en treårig bachelor for å oppnå ingeniørgraden. Men for å få en sivilingeniørgrad, må du ta en master som tar fem år. I løpet av de tre første årene lærer man mye av de grunnleggende fagene, og så får man et innblikk i hva man skal jobbe med. De to siste årene er mer spesialiserte, så der fordyper man seg i fagfeltet. Enkelte studier tilbyr også praktisk erfaring som kan gi en verdifull innsikt i arbeidslivet.

Jeg begynte på en integrert master ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, så det var et femårig løp fra utgangspunktet. Min praktiske erfaring gjennom studiet var hovedsakelig tilknyttet sommerjobber og mastergraden.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Man bør ha en interesse for realfag. Ellers kan det være fordelaktig å være nøyaktig og tålmodig. Man må også være flink til å kommunisere med andre slik at man forstår deres ønsker og behov. 

I jobben min kan du ikke være rastløs, du må trives med å sitte på kontor mye av tiden. Men prosessingeniører kan også ha andre oppgaver enn meg hvor de er mer «hands on», og mer delaktige i selve arbeidet som skal gjøres. Driftsoperatører som jobber på prosessanleggene, har en mer aktiv arbeidsdag.

Hva liker du best med å være prosessingeniør?

– Jeg liker å ha en jobb som er nyttig for samfunnet. Mange tar vann og avløp for gitt, bransjen er ikke så synlig. Det er en selvfølge for oss å ha vann i krana og kunne trekke ned i do. Men rensingen av vannet vi bruker, og å hindre utslipp av kloakk er viktige samfunnsoppgaver. 

Den siste tiden har det vært et stort fokus på forurensing av Oslofjorden. Det å være med på å rense vannet som renner ut i fjorden, føles meningsfullt. Det er noe som må til for at man skal kunne ha den rekreasjonen vi ønsker, som fisking og bading. 

Jeg liker å ha muligheten til å påvirke utformingen av et prosessanlegg. Man får brukt kreativiteten sin og får vist frem en forståelse for hvordan prosessanlegg skal og bør se ut. 

I tillegg synes jeg det er deilig å styre sin egen hverdag. Det er mye fleksibilitet på arbeidsstedet mitt, og man velger selv hvilket prosessanlegg man vil jobbe med. Vi har en kjernetid mellom klokken 09.00 og 15.00, ellers kan man styre sin egen arbeidshverdag, både hvor og når man jobber.

Hva liker du minst?

– Når det er korte tidsfrister, kan det være stressende. Eller hvis du får en telefon fra utførende entreprenør som står på en byggeplass, og det har oppstått feil som du må finne ut av. Hvor mye stress det er, går veldig opp og ned. Ofte kommer det an på teamet du har rundt deg, og om arbeidsoppgavene er fordelt godt, eller om du blir sittende mer isolert med større anlegg. På den andre siden kan du oppleve stor mestring når du løser en oppgave alene, eller hvis du kommer opp med løsningsforslag som andre ikke har vurdert. 

Image
En mann sitter ved et skrivebord med to skjermer. På en av skjermene ser vi en modell, og på den andre en graf.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som prosessingeniør kan man jobbe med en rekke ulike felt, og historisk sett er det nok innenfor olje- og gassbransjen de fleste har jobbet. Når behovet i oljebransjen avtar, kommer det flere ansatte over til vår bransje innenfor vann og avløp. Dessuten kan man blant annet jobbe med produksjon av matvarer, kjemisk industri, energi- og miljøteknologi, materialteknologi, automasjon og styringssystemer. Det er flere på min avdeling i dag som er utdannet kjemiingeniører, men som jobber med prosess innenfor vann og avløp.

I tillegg til å jobbe med vann- og avløp har jeg jobbet i prosjekter innenfor biogass, fjernvarme, biokull og pyrolyse, ledningsanlegg, avfall- og deponianlegg osv. Det er en stor bredde innenfor hva man kan jobbe med som prosessingeniør.

Som prosessingeniør kan man velge mellom å jobbe med fag, ledelse eller prosjektstyring. Det er flere prosessingeniører som ønsker å jobbe med å styre prosjekter eller jobbe med ledelse av mennesker.

I tillegg til at man kan ta både bachelor og master, er det også mulig å ta doktorgrad hvis man ønsker dybdekunnskap innenfor et lite område.  

Hva tjener en prosessingeniør?

– Begynnerlønna ligger på rundt 750 000 kroner i året. Lønnen reguleres årlig med to –fem prosent, i tillegg kommer lønnsøkning i forbindelse med erfaring, kunnskap, ansvar osv.

Lønnen vil variere veldig innenfor fagfeltet du jobber. Det kommer an på firma og behovet for ansatte innenfor bransjen. Innenfor oljebransjen har det tradisjonelt vært veldig høye lønninger, men i dag er ikke etterspørselen etter folk like stor som før. Men innenfor vann og avløp er det helt klart for lite fagpersoner i markedet, og man vil være sikret jobb i lang tid. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som prosessingeniør?

– Det er veldig gode sjanser for å få jobb. Selv fikk jeg tilbud om jobb i COWI flere måneder før jeg leverte masteroppgaven min. Jeg vil anslå at 7 av 10 får jobb før de er ferdig med studiene. Det er virkelig behov for folk. 

Da jeg gikk ut fra skolen for kun fem år siden, var det lite fokus på nitrogenfjerning i Norge, dette til tross for at hele Europa fjerner nitrogen fra avløpet. I dag er det noe alle i bransjen snakker om, og det er planlagt å bruke ekstremt mye penger i avløpsrenseanlegg rundt indre- og ytre Oslofjord. I tillegg vil enkle renseanlegg langs kysten få mye strengere rensekrav enn det de er bygget for i dag.

Tilhørende utdanninger

Kjemi og bioteknologi

Du lærer om stoffer, hvordan disse reagerer med hverandre, og hvor de finnes. Du kan velge både praktisk rettet kjemi med mye laboratoriearbeid, eller rene teoretiske studier.

Finn studier
Kjemiprosessfag

Du lærer å styre og overvåke produksjon i prosessindustrien samt rense drikkevann, avløpsvann og prosessvann.

Finn studier