Programvareutvikler

Hvorfor valgte du å bli programvareutvikler?

– Jeg var nysgjerrig på datastudier, så jeg valgte det. Med tiden forstod jeg at systemutvikling var veldig passende for meg. Jeg får utvikle systemer som brukes av mange mennesker hver dag. Systemene er kanskje bare en liten brikke i samfunnet, men det er veldig gøy å være med å forme den lille brikken.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber som systemutvikler i Oslo kommune og jobber med IT-systemer brukt av det offentlige helsevesenet. Arbeidsdagen min starter ofte med et kort møte med resten av teamet jeg jobber med, hvor vi gir hverandre status på oppgavene vi jobber med. Deretter fortsetter jeg med de prosjektene eller oppgavene jeg driver med. Det jeg gjør er i all hovedsak å lage nye IT-systemer, fikse feil som oppstår og legge nye funksjoner til et eksisterende system.

Akkurat nå jobber jeg med et IT-system ment for legevakten. Det er et selvregistreringssystem. Dette blir et offentlig IT-system som både Oslo-befolkningen og helsepersonell skal kunne bruke. Nå i begynnelsen er det mye møter med helsepersonell, jurister, andre utviklere og designere, for å kunne finne gode løsninger for systemet. Jeg har også vært på legevakten for å observere, slikt er spennende.

Godt forarbeider gjør programmeringsjobben enklere. Når jeg programmerer så bestemmer jeg funksjonene til IT-systemet. Dette kan være hva som skal skje hvis man fyller ut noe på en nettside, hvilken data som skal lagres og hvem som skal ha tilgang til noe. 

Mye av det vi gjør er å få datasystemer til å snakke sammen. Et eksempel på dette kan være å få et system som inneholder informasjon om ansattforholdet til en sykepleier på legevakten, til å snakke med et annet offentlig register som har informasjon om navn og adresse. 

Det er vanlig at når man jobber i et team med flere utviklere så er alle gode på forskjellige ting. Noen er kanskje veldig gode på å skrive kode mens andre er gode på å oversette brukerbehov til tekniske løsninger. Systemer er for store og komplekse til at en person skal kunne alt. Vi deler opp ansvarsområder basert på hva folk liker å gjøre, hva folk er flink på og hva det er behov for.

Hva kreves for å kunne jobbe som programvareutvikler?

– Man kan ta en bachelor, master, eller doktorgrad i et IT-studie. Noen er også selvlærte, uten utdanning. Etter noen år i arbeidslivet, så stiller noen uten utdanning like sterkt som noen med utdanning. Utdanning er ikke det viktigste innen IT, det er hva du får til og hva du kan. Det har også kommet en ny yrkesfaglig IT-utdanning, hvor man kan ta fagbrev som IT-utvikler. Dette tror jeg er en veldig smart måte å komme inn i yrket.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Mange tenker kanskje at man må være veldig smart for å jobbe som systemutvikler, men det er ikke helt sant. Det er positivt å like å bruke hodet, lære nye ting og løse problemer, men man lærer mye på skolen. Man trenger ikke å være en ekspert på datamaskin før man begynner på studiene. Man bør dog være teknisk interessert. Yrket kan passe både til de som er kreative og de som er analytisk anlagt. Vi trenger forskjellige typer mennesker. Å bli motivert av å skape noe ved bruk av teknologi er viktig. 

Liker man ikke data, systemer og regler så bør man ikke velge dette yrket. Vil man prate hele tiden eller bare være kreativ, så bør man heller ikke bli systemutvikler. Dessuten er dette en kontorjobb. Man jobber både i team og alene. Man kan ikke bare vile kjøre sitt løp og gjøre sin egen greier, da får man ikke jobb. Jobben vår er å lage IT-systemer for andre og i samarbeid med andre.

Hva liker du best med å være programvareutvikler? 

– Som systemutvikler får jeg være kreativ, løse problemer og lære nye ting. Jeg lærer noe nytt hele tiden, om ikke hver dag, så i alle fall flere ganger i uken. Det liker jeg.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er noen dager hvor vi finner ut at det er feil i systemene våre. Det kan være gøy å få til å fikse en feil, men noen ganger dukker det bare opp enda flere feil. Feil på feil på feil. Man fikser en feil, men da går noe annet galt. Det kan det være ganske frustrerende. En annen ting er at vi er ofte er avhengig av svar fra andre og fremgangen i andre prosesser. Blir disse forsinket, så blir vi også forsinket.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som systemutvikler kan du jobbe på mange ulike plasser. Man kan jobbe i politiet, landbruksbransjen, på nettsteder, i medier, matvarehandel, kollektivtransportselskaper og mer. Nesten alle bransjer har noe IT-utvikling. Man kan jobbe i store statlige eller private selskaper, eller ganske små startups. Man kan også jobbe for seg selv og tilby IT-tjenester som konsulent. Andre drar til utlandet og jobber, man tjener ofte mer i andre land.

Som systemutvikler trenger man ikke bare å skrive kode. Man kan også jobbe med test og kvalitetssikring, design og datasikkerhet. Det er kjempestort behov for folk innen datasikkerhet. Man kan også jobbe som teamleder eller ha andre lederroller.

Hva kan man forvente i lønn som programvareutvikler? 

Som nyutdannet tjener man litt over 500 000 kroner i året, så går man ganske fort opp i lønn etter noen år. Som erfaren er det vanlig å tjene rundt 800 000 kr – 1.2 millioner. Man tjener litt mer i de større byene.

Hvordan er sjansene for å få jobb som programvareutvikler?

– De er ganske gode. Det er stort behov for flinke IT-folk. IT er nødvendig av nesten alle bransjer i dag. Det pleier å være lettere å få jobb i de litt større byene, da det er her de store selskapene er. Når man søker jobb er det viktigere å vise hva man har fått til, enn å vise til utdanningsnivå. Kan man vise til at man har fått til noe, så blir man fort etterspurt.