Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg tenkte aldri at jeg skulle bli professor, men veien har blitt til mens jeg har gått. Det har vært en naturlig reise. I utgangspunktet er jeg utdannet lærer. Jeg tok lærerutdanning ved Høgskulen i Volda, men synes ikke en treårig grunnutdanning var nok. Derfor bestemte jeg meg for å fordype meg i engelsk og matte. Etter å ha jobbet som lærer i mange år, oppdaget jeg at det var mange ting som fascinerte meg ved yrket. Jeg er spesielt opptatt av hvordan jeg kan skape god læring for elevene. Undervisning og læring ble tema for masteren min. 

Etter at jeg tok mastergraden min var jeg kvalifisert til å jobbe på campus, og ikke bare som praksislærer. Jeg fikk en undervisningsstilling, så forskning ble en naturlig del av arbeidsdagen. Etter hvert tok jeg en doktorgrad ved Universitetet i Stavanger hvor jeg forsket på vurdering og læring. 

Etter hvert steg jeg tok på veien, lå en invitasjon eller mulighet til å bli med enda et steg videre. Når jeg hadde tatt en doktorgrad, og gikk mot å bli professor, visste jeg at daværende professor skulle gå av. 

Det som har drevet meg er å skape god opplæring for barn i skolen, og at det jeg gjør skal ha en betydning. Jeg vil se andre få glede gjennom læring og mestring. Som professor kan jeg være med på å forme slike kulturer.

Image
Lenke
Aleksandra Olsen
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det varierer veldig. Min stilling som professor inneholder en undervisningsdel og en forskningsdel. Som professor er cirka 45 prosent en undervisningsdel. Oppgaver som faller under denne kategorien kan være at jeg underviser lærerstudentene, styrer og organiserer emner, legger til rette for studiet eller veileder studenter.

I forskningsdelen finner man også forventninger knyttet til hva man skal gjøre. I dag har jeg hatt et møte på zoom med en forsker. Vi diskuterte et forskningsprosjekt som hun gjennomfører, hvor jeg samskriver med henne. Etter det deltok jeg i et annet møte med en annen forsker. Vi skal nemlig levere inn en artikkel. Noen dager har jeg samarbeidsmøter, for eksempel med utdanningsdirektoratet eller skolesektoren i fylkeskommunen.

For øyeblikket jobber jeg mye med et forskningsprosjekt hvor vi studerer digital læring og vurdering i videregående skole. Jeg sitter i en internasjonal gruppe som ser på hvordan vi kan forstå vurdering som er med på å støtte og fremme læring uten at det hele tiden skal dokumenteres gjennom tester, og hvordan utvikle og gjennomføre eksamen. Jeg deltar også i et forskningsprosjekt ved Høgskulen i Volda, hvor vi ser på barns lese- og skriveutvikling fra første klasse.

Ellers produserer jeg egen tekst, skriver bøker eller veileder doktorgradsstipendiater. En av doktorgradsstipendiatene jeg veileder nå har fordypning i dybdelæring innen naturfag, og forskergruppen jeg er leder for skal samarbeide internasjonalt med forskere fra Danmark om dette temaet. Alt peker mot kvalitet i læring. Det er kjernen i arbeidet mitt.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Hvis man tenker at man skal bli professor i noe, må man ha en grunnutdanning, et masterfag, en doktorgrad og passe på at man gjør ting som en internasjonal kommisjon vil se etter når man går inn i professorkompetanse. 

Kravet for å bli ansatt i en stilling ved universitet eller høyskole er minimum master. For å stige til professor må man ha kompetanse tilsvarende tre doktorgrader. Det kan bestå av tre typer forskningsarbeid med en viss dybde, som gir en del kunnskap og forståelse. En professor har altså en doktorgrad, og like mye forskning til i to andre felt. I tillegg må man ha pedagogisk kompetanse, og være god til å formidle og kommunisere.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Jobben passer ikke til en person som tenker at man skal stemple seg inn klokka åtte og ut klokka fire. Det blir problematisk. Man må like å formidle, studere og fortelle om det man gjør. Man må like å jobbe mye overtid, og gå i dybden på ting. Dersom man er utålmodig, ustrukturert og lite løsningsorientert, passer kanskje ikke dette yrket til deg.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det er mange ting jeg liker med yrket mitt. Det jeg liker aller best er å være med elever, studenter og kollegaer, samtidig som jeg er professor.

Jeg har alltid hatt hjertet mitt i klasserommet. Det jeg likte med å være lærer var å få samhandle med andre, spille de gode og få de til å lykkes. Å møte mennesker og la de oppleve gleden av et klasserom betyr mye for meg, og det får jeg fortsatt muligheten til som professor!

Det betyr også mye for meg at jeg får forske. Min forskning kan være med å gjøre en positiv forskjell for barn i skolen. Det er viktig for meg å være en tydelig stemme i samfunnet rundt hvordan vi kan la barn få utvikle seg på gode måter. Jeg liker også at jeg aldri blir ferdig utlært, selv om jeg er professor. Hver eneste dag får jeg bruke forskning og erfaring til å utvikle meg videre gjennom samarbeid og kontakt med andre, nasjonalt og internasjonalt. Dermed får det vi gjør en global betydning, og ikke bare i Volda.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er vanskelig å komme på noe jeg ikke liker. Hadde det ikke vært for undervisningsbiten av yrket, og det ble mer en isolert kontorjobb hvor jeg kun skulle føre registreringer og ikke få samhandle med andre, da hadde jeg nok synes det var ganske kjedelig. 

Det er viktig at man lærer seg skillet mellom jobb og fritid. Jeg skulle noen ganger ønske at jeg hadde litt mer fritid. Man har fleksibilitet i yrket, men man har også frister med arbeidsoppgaver som kan føre til at man må jobbe mye en periode, og da kan det bli hektisk. Jobben blir en livsstil.

Image
Lenke
Aleksandra Olsen
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Dersom man skal bli professor, bør man ha ambisjoner og like det man gjør, men det er knallhardt arbeid. Jeg har jobbet målrettet og sagt ja til mye. Som professor bør man være fremoverlent, ha vilje til å stå i ting over tid, og være interessert i å formidle og kommunisere med andre. Egenskaper jeg vil trekke frem er inkluderende, nysgjerrig og positiv. Vær en inkluderende type som ønsker å løfte andre opp. Jo flere professorer vi er, jo mer kan vi finne ut.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Skulle jeg gått ut av jobben nå, og ta med meg professor-ryggsekken, kan jeg for eksempel gå over til å være forskningsleder i en bedrift som driver med forskning. Som professor har man en forskningslederkompetanse som kan brukes i ulike settinger.

Professorer som er flinke til å gjøre analyser og sende ut budskap på en måte som folket forstår, kan for eksempel gå over til å formidle kunnskap i mediebransjen. Som professor er det mange man kan samarbeide med. Det handler bare om hvilken kompetanse man har og hvordan man vil bruke den. Pedagogikk handler mye om læring, kognitive funksjoner, menneskelig utvikling og vurdering, så jeg kan nok gå inn ulike profesjonsretninger.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det varierer fra ulike høyskoler og universitet, men cirka 700 000 til 800 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det vil alltid være behov for professorer og forskerlederkompetansen deres. Finn noe du ønsker å lære mer om. For å bli professor i pedagogikk trenger man ikke nødvendigvis å være lærer, men man må ha pedagogisk kompetanse.

Tekst:
Aleksandra Olsen
For å bli ansatt i en stilling ved universitet eller høyskole er kravet minimum master. For å stige til professor må man ha kompetanse tilsvarende tre doktorgrader.
Dersom man skal bli professor, bør man ha ambisjoner og like det man gjør. Det er knallhardt arbeid.