Produksjonselektroniker

Hvorfor valgte du å bli produksjonselektroniker? 

– Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg endte opp med fagbrev som produksjonselektroniker. Etter tre år på studiespesialiserende på videregående visste jeg enda ikke hva jeg ville utdanne meg til. Så, i påvente av å finne ut av dette begynte jeg å jobbe på Westcontrol, en lokal bedrift som produserer elektronikk. Her trivdes jeg så godt at jeg ble værende, og plutselig hadde jeg jobbet lenge nok til at jeg kunne ta fagbrevet som privatist.

Image

Foto: Marta Ravndal

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Tidligere jobbet jeg i produksjonen som maskinoperatør, hvor arbeidsoppgavene var å programmere og styre maskinene som monterer små overflatekomponenter på kretskort. Et kretskort er en plate som holder elektroniske deler på plass og kobler dem sammen. De tynne metallbanene i kortet fungerer som veier som leder strøm mellom delene. Slike kort brukes i det meste av elektronikken vi omgir oss med. 

Etter noen år her var jeg så heldig å få jobb i NPI (New Product Implementation) avdelingen i Westcontrol. Her er vi et team på 14 ansatte med ulik grad av teknisk kompetanse. Vår oppgave er å legge til rette for at produksjonsavdelingene har det de trenger av dokumentasjon og underlag for å kunne produsere nye, men også eksisterende produkter. Vi fungerer som et teknisk bindeledd mellom kunde og produksjon, med varierte oppgaver som for eksempel å estimere tid på nye produkt, dokumentbehandling og å hjelpe produksjonen når de har spørsmål.

En vanlig arbeidsdag for meg starter med en kaffe på kontoret, hvor jeg får en oversikt over hvilke oppgaver som er kommet inn siden sist, og hvilke som må prioriteres først. Vi har et saksbehandlingssystem hvor e-poster og henvendelser kommer inn, både interne fra andre avdelinger i bedriften, men også fra kunder.

Vi har stort sett mye å gjøre, og da er det viktig å prioritere riktig. En sak som fører til produksjonsstans er kritisk og må behandles fortløpende, og da må man gjerne ned i produksjonen for å hjelpe. Det kan være snakk om en testbenk som ikke virker som den skal, usikkerhet rundt hvilken retning en komponent skal monteres eller hjelp som krever videre avklaring med kunde. 

Mye av det vi produserer er ferdige sluttprodukter, så vi får et forhold til hva vi faktisk lager. Vi jobber med mange spennende prosjekter og det er store variasjoner i hva produktene brukes til. Typiske kunder er innenfor olje og gassindustri, maritimt, forsvar, fornybar energi og helse. Eksempelvis har vi laget en robot som skal forebygge isolasjon av langtidssyke barn og unge, ved at de kommuniserer gjennom denne i klasserommet. Det er det jo litt stas å være en del av.

En stor del av jobben er også å gå gjennom dokumentasjonen som kunder sender til oss. Vi lager prosedyrer som beskriver hvordan kretskortene og produktene skal produseres, hvilke maskiner og prosesser som skal benyttes, og hvilke krav som er satt fra kunden.

En vanlig arbeidsdag for meg er på åtte timer inkludert lunsj. Jeg kan stort sett bestemme selv om jeg vil jobbe fra klokka 06.00 til 14.00 eller fra 08.00 til 16.00. Vi stempler oss inn på jobb når vi kommer og går, og så lenge vi jobber timene våre så er det mye fleksibilitet rundt arbeidstider. Jobber man rundt maskinene er arbeidstiden ofte mer fastsatt, siden vi er avhengig av å holde disse i drift. 

I tillegg har jeg mulighet for hjemmekontor hvis jeg ønsker det. Jeg har som regel fri på kveldstid og i helgene, men i perioder hvor det er mye å gjøre har vi mulighet til jobbe ekstra. 

Hva kreves for å kunne jobbe som produksjonselektroniker? 

– Man kan ta fagbrev for å bli produksjonselektroniker. Da går du to år yrkesfag på videregående – først ett år på vg1 elektro og datateknologi og deretter ett år på vg2 datateknologi og elektronikk. Etter dette må du gå to år i lære i en bedrift og avslutte med en fagprøve. 

Eller, så kan du gjøre som meg og skaffe deg tilstrekkelig arbeidserfaring og ta fagbrevet som privatist. Dette krever normalt fem års relevant praksis og en bestått vg3-teorieksamen i faget før du melder deg opp til fagprøve hos fylkeskommunen. Hvis du har annen relevant utdanning så kan du få noe fratrekk fra disse fem årene. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Yrket kan passe for mange, men man bør like å jobbe i et visst tempo. I en produksjonsbedrift er det viktig at man jobber effektivt uten at dette går på bekostning av kvaliteten, så en fin balanse her er viktig. Det er en stor fordel å være interessert og nysgjerrig og finne nye, lure måter å arbeide på. Små ideer kan utgjøre store forskjeller. Vi konkurrerer mot lavkostland, så for å være konkurransedyktige kreves det at vi tenker nytt og tør å ta sjanser. 

Det er en stor fordel å ha interesse for faget, men det er ikke et krav. For min del har jeg aldri vært særlig teknisk anlagt eller vært interessert i elektronikk tidligere, men jeg stortrives likevel i jobben min. Alt kan læres. Fordelen med å jobbe i en produksjonsbedrift er at det kan passe for både utadvendte og de som trives best med selvstendig arbeid. Det er en plass til alle. 

Hvis du synes det er vanskelig å jobbe med detaljer og små komponenter og for eksempel sliter med ustødige hender, bør du velge et annet yrke.

Hva liker du best med å være produksjonselektroniker? 

– Jeg liker å være med å skape noe, at man ser resultatet av det man gjør umiddelbart. Jeg setter også veldig pris på at jeg kan styre mye av min egen arbeidsdag og at oppgavene er varierte. Å skrive sammenstillingsprosedyrer høres kanskje ikke veldig spennende ut, men jeg har alltid vært glad i å skrive så for meg passer det helt utmerket. 

Men den viktigste grunnen til at jeg trives så godt som jeg gjør er nok det at man jobber i et team, med mange gode kollegaer rundt meg. Både innad i avdelingen, men også rundt om ellers i bedriften siden vi samarbeider tett med flere avdelingene. Det betyr mye å kunne le og være sammen med folk man trives med når man er på jobb. 

Hva liker du minst? 

– På ekstra fine sommerdager er det litt kjedelig å jobbe innendørs. Men her vi bor er det helt klart flest dager med «innevær», så det går helt fint. En annen ting er at det kan bli litt repeterende på produksjonslinjen hvis det er store serieproduksjoner, og det likte jeg ikke så godt da jeg jobbet akkurat der.

Image

Foto: Paula Ewa Laba

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes flere muligheter innenfor yrket, både innad i en produksjonsbedrift, men også andre steder. På Westcontrol har vi flere avdelinger med ulike oppgaver (maskinavdeling, testavdeling, sammenstillingsavdeling og så videre), og når man tar fagbrev, er man vanligvis innom alle avdelinger. På den måten får man erfart hvilke oppgaver man trives best med.

Det er også muligheter i de mange støttefunksjonene rundt en produksjon. Vi har flere hos oss som har fått jobb i både logistikkavdeling, planlegging, salg og NPI-avdeling – etter å ha fått erfaring fra produksjonen først. 

Du kan også videreutdanne deg på teknisk fagskole eller høyskole. Da kan du bli ingeniør og designe og utvikle elektroniske produkter. Vi har en egen utviklingsavdeling som driver med det. Det kan være en fordel med praktisk erfaring fra produksjon når man skal utvikle kretskort. Da får man innsikt i hva som er lurt å tenke på for å sikre at kretskortet lar seg produsere på en god måte. 

Kunnskapen man får som produksjonselektroniker kan også være verdifull for andre enn rene produksjonsbedrifter. For mange av kundene våre vil dette være nyttig kompetanse, så her finnes det også muligheter for jobb. 

Hva kan man forvente i lønn som produksjonselektroniker?

– Startlønna for en produksjonselektroniker er 540 000 kroner i året, men den kan bli høyere med for eksempel skifttillegg. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som produksjonselektroniker?

– Det er nok litt avhengig av hvor i landet man bor. Men jeg vil tro at det er ganske gode jobbsjanser hvis man bor i nærheten av en produksjonsbedrift innen elektronikk. Grunnen til det, er at det er ganske få som velger denne retningen.

Mange jenter er strukturerte, har øye for detaljer og er nøye i arbeidet, og dette er egenskaper som passer godt til yrket og gjør dem ettertraktet i jobbsammenheng.

Vil denne kunnskapen bli enda viktigere i framtiden med tanke på teknologiens utvikling?

– Ja, helt klart. I en verden hvor teknologien utvikler seg så fort, så vil ikke dette yrket bli utdatert. All teknisk kompetanse er høyt verdsatt i dagens samfunn.

Hva er den viktigste lærdommen i din karriere som produksjonselektroniker?

– Det må være at det ikke nødvendigvis er yrket i seg selv som avgjør om du trives i en jobb. For min del er fleksibilitet, mulighet for innflytelse og ikke minst kollegaer like viktig. Du trenger ikke å være veldig teknisk for å jobbe i en teknisk bedrift, for det er behov for oss som har andre styrker også. Og så har det litt å si hvordan du tar fatt på egne arbeidsoppgaver. Hvis du klarer å ta litt eierskap til jobben du gjør, blir det ofte kjekkere.