Portrett av produksjonselektroniker Mats Krogsether

YrkesintervjuProduksjonselektroniker favoritt ikon

– Produksjonselektroniker kan være riktig yrke for dem som er praktisk anlagt og interessert i elektronikk, sier Mats Krogsether.

Mats Krogsether
26 år
Produksjonselektroniker
Fosstech, Stokke

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg er praktisk anlagt, og liker å bruke hendene. I tillegg har jeg alltid vært interessert i elektronikk. Faren min jobbet som produksjonselektroniker, og derfor visste jeg hva dette yrket gikk ut på. Likevel var jeg i tvil om hva jeg skulle gjøre da jeg begynte på videregående. Flere av vennene mine valgte studiespesialisering, men etter litt frem og tilbake valgte jeg yrkesfag. I løpet av det første året på videregående ble jeg sikker på at det var produksjonselektroniker jeg ville bli.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vi lager diverse elektronisk utstyr som skal tåle ekstreme miljøer, for eksempel dypvann, varme, kulde eller mye risting. Når vi er ferdig med jobben, sendes utstyret videre til en annen avdeling slik at de kan arbeide videre med det. Det meste går gjennom to runder på hver avdeling, og i tillegg må produktet testes før det kan ferdigstilles. I gjennomsnitt tar det en uke å få et produkt ferdig. Arbeidet mitt varierer ved at noen ganger kan jeg sitte i ro i lange tider med nøyaktighetsarbeid, og andre ganger beveger jeg meg mye. Jeg bruker mye tid på planlegging og preparering av ting jeg skal jobbe med senere. Ellers innebærer mange av arbeidsoppgavene mine lodding av ulike deler. På fredager har vi som regel avdelingsmøter. Der går vi blant annet gjennom hvor langt vi er kommet i prosessen på de forskjellige produktene.

actionshot_2.jpg

Produksjonselektroniker Mats Krogsether holder en skjerm som er koblet til elektronikk på et arbeidsbord.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– De fleste produksjonselektronikere har fagbrev. På noen arbeidsplasser kan man jobbe uten fagbrev, men da legger som regel bedriften til rette for at man kan ta fagbrev internt. Selv gikk jeg to år på videregående og så var jeg lærling i to år på Norautron i Horten. Det var der jeg tok fagbrevet mitt.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– For det første må man være praktisk anlagt for å ha denne jobben. I tillegg er det veldig viktig å være stø på hånda – det er mye pirkearbeid. Det krever også at du er nøyaktig.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker miljøet aller best. Når mange personer jobber med samme produkt, blir man veldig avhengig av hverandre. Det er nødvendig med et godt samarbeid, og det gjør at man får et nært forhold. I tillegg trives jeg godt med arbeidsoppgavene. Jeg liker aller best nøyaktighetsdelen – pirkearbeidet. Jeg liker at det jeg gjør er pent og ordentlig. Og så er det gøy å få være med på å lage dyrt og avansert utstyr. Når et produkt er ferdig, gir det meg en god mestringsfølelse.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Ofte må vi bruke lang tid på forberedelser før vi kan gå i gang med arbeidet, og det synes jeg er litt kjedelig. Det innebærer som regel vasking av alt som skal brukes, og så må det gjerne tørke en dag før du kan gjøre noe med det. Jeg liker mye bedre å utføre selve jobben.

action_shot_1.jpg

Produksjonselektroniker Mats Krogsether ser på papirer i en perm sammen med en kollega. De går gjennom målinger på noe som har blitt testet.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Dette er riktig jobb for folk som er glad i og interessert i elektronikk. I tillegg bør man være ansvarsfull, for man får jobbe med dyrt og avansert utstyr. Det er også nødvendig at man er tålmodig – det er mye repetitivt arbeid som tar lang tid. Hvis man haster med å få ting unna, blir det som regel feil. Jeg vil også si at dette yrket kan være riktig for dem som er mer praktisk enn teoretisk anlagt. Selv har jeg alltid hatt vanskeligheter med å få gjort noe når jeg sitter på skolebenken, men hvis jeg har arbeidet fysisk foran meg, er det noe helt annet.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Mange velger å videreutdanne seg til ingeniør. Jeg kjenner mange som har gått den veien, men de fleste av dem har kommet tilbake til jobben som produksjonselektroniker i ettertid. Men det kan jo absolutt være en fordel å ha de tilleggskunnskapene man får med ingeniørutdannelsen. Da vil man kunne få enda større oppgaver med mer ansvar.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Man kan forvente mellom 350 000 og 400 000 kroner i året. Som regel er det muligheter for overtidsarbeid, og da vil inntekten bli større. På mitt arbeidssted får man som regel jobbe så mye overtid som man selv ønsker.

Hvordan er sjansene for å få jobb i dette yrket?

– Det varierer selvfølgelig fra sted til sted, men generelt vil jeg si at det er store sjanser for å få jobb som produksjonselektroniker. Det er mange oppgaver som blir erstattet av maskiner og roboter, men noen må jo lage disse maskinene og robotene, så det vil alltid være behov for folk.

Tekst:
Ingrid Nøstdal
    • Det er det gøy å få være med på å lage dyrt og avansert utstyr.
    • Jeg har alltid hatt vanskeligheter med å få gjort noe når jeg sitter på skolebenken, men hvis jeg har arbeidet fysisk foran meg, er det noe helt annet.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser