Produksjonselektroniker

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Da jeg gikk elektro på videregående, var jeg utplassert på arbeidsplasser med ulike typer yrker innen elektrofaget. Jeg fant ut at produksjonselektroniker kunne passe meg godt, pluss at jeg har en interesse for elektronikk i bunnen.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Her som jeg jobber, produserer vi for det meste elektronikk til bilindustrien. Mye av min tid går med på å forbedre programmer og lage nye program på maskinene slik at det ikke slippes gjennom feilproduserte kretskort. Jeg jobber mest med AOI-maskiner, som står for automatic optical inspection. Den inspiserer alle kretskort visuelt, etter at det er montert på komponentene og kjørt gjennom en loddeovn. AOI-maskinene tar bilder av kretskortene og sorterer de som har feil og mangler. Bildene som blir tatt sammenlignes med gode bilder som allerede er lagret. Er forskjellene for store, vil kretskortet bli sortert ut og inspisert nærmere. Maskinene kan også gjøre forskjellige målinger.

Jeg jobber også på en av OFM-linjene. OFM står for overflatemontasje, og er startfasen for alle produktene våres. Der blir blanke kretskort sendt gjennom en trykker, der trykkes loddepasta på kretskortet før det blir inspisert. Videre går kretskortet inn i selve monteringsmaskinen, en lang maskin bestående av flere moduler og små og store komponenter blir montert i veldig høy hastighet. Disse maskinene må regelmessig mates med nye komponentruller på grunn av den høye monteringshastigheten. Etter montering, går kortet videre inn i en loddeovn, en lang ovn med flere varmesoner. Så sendes kretskortet inn i AOI-maskinen som forklart tidligere. Alt dette skjer sammenhengende på en lang produksjonslinje.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Du må gå to år på videregående, først ett år elektrofag og deretter ett år data- og elektronikkfag. Jeg gikk i tillegg dataelektronikerfaget på tredjeåret, men det er ikke et krav. Etter videregående, er det læretid på ett år før man kan bli produksjonselektroniker.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Du kan ikke være slurvete og unøyaktig, da blir det krøll og feil i produksjonen.

Hva liker du best med dette yrket?

– Jeg liker godt den varierende og utfordrende arbeidshverdagen. Det er ofte noe uventet som skjer, og er man en problemløser er det mye å ta tak i.

Hva liker du minst med yrket ditt?

 – Det kan være perioder med stress, men samtidig liker jeg at det er litt stress. Jeg jobber bra da, og jeg synes det er bedre med stress enn at det er lite å gjøre.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Det er veldig smått det vi holder på med, så det å være nøyaktig og stødig på hånda er nødvendig. Det er også fint med et øye for detaljer og å ha godt syn. Ofte må vi borti så små ting at vi bruker pinsett, og da er det greit å kunne holde ting stabilt og se godt. Å være tålmodig kan være en fordel. Det kan også en fordel å ha en interesse for data og elektronikk i dette yrket.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan gå videreutdanning på teknisk fagskole og bli ingeniør. Det er kanskje litt likheter med dataelektroniker, eller med fabrikker med andre typer produksjon.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Lønnen ligger på rundt 450 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er ikke kjempestore sjanser, men det spørs litt hvor man holder til.