Prest

Hvorfor valgte du å bli prest? 

– Veien til å bli prest var noe som kom gradvis for meg. Jeg hadde en veldig fin konfirmasjonstid og synes kirken var et godt og trygt sted å være. Jeg ble godt tatt imot av konfirmasjonspresten, ble inkludert menighetsarbeidet som kirketjener og ved å spille på gudstjenester. Jeg fikk fort en følelse av at kirken var en plass jeg hørte til. 

Etter videregående gikk jeg et år på Sagavoll folkehøgskole på Gvarv. På denne tiden trodde jeg at jeg skulle bli sykepleier, spesielt fordi flere rundt meg mente at det passet meg godt. Etter å ha gått tre år på sykepleierstudiet tok jeg permisjon og ble oppfordret til å ta grunnfag i kristendom på Menighetsfakultetet (MF). Da jeg var halvveis tenkte jeg at jeg like gjerne kunne fullføre, og tok derfor hele grunnfaget og så mellomfaget etter det. Underveis i studiene økte motivasjonen og ønsket om å jobbe i kirken ble større, og jeg søkte derfor videre på profesjonsstudiet i teologi. 

Jeg har aldri hatt en tydelig «kall-opplevelse», men den lysten og motivasjonen jeg hadde gjennom studiene har spilt en stor rolle for at jeg endte opp som prest. Håp har alltid vært veldig aktuelt for mennesker, og jeg syns det er fint og viktig budskap og formidle. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Når man er prest, kan en dag være både i livets tjeneste og dødens tjeneste. Jeg kan for eksempel ha en begravelse klokken 11 og en dåpssamtale klokken 14 samme dag. En annen dag kan jeg holde konfirmantundervisning, skrive minneord og forberede en andakt. Jeg jobber ofte med å forberede søndagens gudstjeneste, og kan ha møter på kvelden sammen med menighetsrådet. 

Selve kirkerommet er den viktigste arbeidsplassen for en prest. Det er her vi gjennomfører gudstjenester, dåp, konfirmasjonsundervisning, begravelser og vielser. Om sommeren er det mange som gifter seg og da bruker jeg ekstra mye tid i kirken. Det er et godt sted å øve sammen med organisten, og kirkerommet fungerer også fint som samtalerom. Sorgsamtaler har jeg som regel hjemme hos folk, men de kan også være sted i kirken.

Det er litt forskjell på kirkene rundt i landet, der noen kirker er mer moderne og fungerer godt som en arbeidsplass. Her i Sauherad har vi to gamle middelalderkirker, noe som gjør at det meste av det administrative arbeidet og forberedelser skjer på kirkekontoret og ikke i kirken. 

Selv om vi har en formell arbeidstid, er det å være prest ganske fritt og uavhengig. Jeg kan derfor styre mye av dagen selv, så lenge jeg gjør oppgavene mine. Tradisjonelt sett har mange prester hatt fri på mandager etter gudstjenesten på søndagen, noe vi fremdeles praktiserer her. Jeg har ikke alltid fri på lørdagene heller, så mandag er en viktig hviledag. 

Hva kreves for å kunne jobbe som prest?

– Det finnes flere måter å bli prest på, men den vanligste er å ta profesjonsutdanning i teologi på universitet eller høgskole. Jeg gikk den veien selv, men det finnes også andre muligheter, for eksempel hvis man har en annen utdanning fra før og tar noe ekstra. 

Det å være prest handler ikke bare om utdanning, men også om hvem du er som person. Du møter mennesker i både gode og vanskelige situasjoner, så det hjelper å være varm, forståelsesfull og god til å lese andre mennesker. Det er viktig å kjenne egne styrker og svakheter og å være villig til å utvikle seg. Seks år med studier kan virke lenge, men det er bra at det tar litt tid, fordi man skal jobbe med livets store spørsmål, med stort ansvar og dype menneskemøter. 

Som prest kan det fort bli mange oppgaver, så det er viktig å passe på seg selv og vite hvor grensene går. Det er også viktig å ha en tro på Gud og være trygg på den troen.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer for deg som ønsker å formidle kristen tro, er glad i mennesker, og som liker å være til stede i både meningsfulle og krevende øyeblikk i folks liv. Du må kunne lytte, vise omsorg og tåle både sorg og glede tett på. Presteyrket handler ikke bare om det som skjer inne i kirken – det er også en livsstil. I et lite lokalsamfunn som Sauherad møter jeg ofte folk jeg kjenner på butikken eller apoteket. Da kan det være vanskelig å vite om jeg er på jobb eller privat, fordi jeg er kjent som stedets prest. Det er en rolle man bærer med seg også utenfor arbeidstiden.

Selv om vi har arbeidstid, er det ikke en vanlig åtte til fire-jobb. Tid er fleksibelt, og man må være komfortabel med å tilpasse seg. Man må også være forberedt på å jobbe når andre har fri. Ofte jobber man tre til fire søndager i måneden, i høytidene og i sommerferien. 

Hva liker du best med å være prest?

– Det jeg liker aller best med å være prest, er variasjonen. Ingen dager er like, og jeg får jobbe med mange forskjellige mennesker og oppgaver. Mange spør meg om ikke begravelser er tunge, og ja – det kan være krevende. Men det er også veldig meningsfullt. Jeg får være med og skape en verdig og god avslutning for et menneske, og det betyr mye både for meg og for dem som kommer. Det er jo ofte i begravelser at folk møter opp kirken, så det er viktig at det blir gjort på en god måte.

Jeg liker å lage gode rammer og innhold i det jeg gjør, spesielt når det gjelder gudstjenester. De bør være tydelige, ha et budskap, og helst ikke vare for lenge. Det er også gøy å samarbeide med organisten og tenke gjennom hvordan vi kan få det til å flyte godt sammen. Litt lek og kreativitet er viktig!

For meg er det viktig at kirken er en aktuell og synlig del av lokalsamfunnet. Å jobbe med mennesker er en stor og viktig del av jobben. Det er både fint og utfordrende, og nettopp det som gjør det så meningsfullt for meg. 

Hva liker du minst?

– Det som kan være litt utfordrende med å være prest er at man ofte må gjøre mye alene. Jeg forbereder meg alene, står foran folk alene, og møter sørgende mennesker alene. Det kan av og til føles litt ensomt, for selv om vi har kolleger, er det mye ansvar man må bære selv. Taushetsplikten gjør også at man ikke kan dele det man opplever, og det kan til tider være tungt. I tillegg kan det og bli litt mye administrasjon. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes flere muligheter innenfor presteyrket. Jeg har selv tatt en videreutdanning innen sjelesorg, som tar for seg samtalearbeid med mennesker, gjennom noe som heter PKU (Pastoral Klinisk Utdanning). Det kan også føre videre til en mastergrad, om man ønsker det.

Med denne videreutdanningen kan man blant annet jobbe som sykehusprest, fengselsprest, studentprest eller i forsvaret. I disse rollene jobber man mye med samtaler og støtte til mennesker i ulike livssituasjoner. Det er også prester som etter hvert går over til jobber som lærere eller forskere, for eksempel ved menighetsfakultetet eller andre utdanningsinstitusjoner.

Selv om presteutdanningen er en profesjonsutdanning og du utdanner deg som prest, er det flere som bruker kompetansen sin på andre måter. Det er en solid og grundig utdanning, og selv om det ikke automatisk åpner alle dører, kan den brukes til mer enn man kanskje tror.

Hva tjener en prest?

– Det kommer litt an på hva slags prest man er, samt stilling og ansiennitet. Som sogneprest, som er det jeg er, kan man som nyutdannet forvente en startlønn på 638 300 kroner.

Hvordan er sjansene for å få jobb som prest? 

– Sjansen for å få jobb som prest vil jeg si er ganske god. Det er et stort generasjonsskifte på gang, og mange av dem som ble utdannet på 80-tallet går snart av med pensjon. De kullene var store, noe som betyr at det nok vil bli mange ledige prestestillinger framover.