Prest

Hvorfor valgte du å bli prest?

– Jeg vokste opp i et stort og livskraftig kristent miljø. En kateket i menigheten betydde mye for meg gjennom konfirmanttid og ledertrening. Hun så meg, ga meg oppgaver, og bekreftet min tilhørighet til kirken og troen. Jeg tenkte at jeg ville bli som henne.

Fra jeg var 18 år har jeg visst at jeg vil jobbe i kirken og har vært engasjert i kirkelig barne- og ungdomsarbeid hele livet. Jeg utdannet meg først til kateket og jobbet i en menighet en stund før jeg tok en pause og jobbet hjemme på gården vår, blant annet med ungdom som trengte et alternativ til vanlig skole. Etter trosopplæringsreformen startet jeg igjen i menighetsarbeid, men fikk snart jobb som rådgiver for trosopplæring på bispedømmekontoret. Der modnet etter hvert tanken på at også jeg kan bli prest.

Det er fem år siden ideen begynte å ta form, og i dag er jeg sogneprest i en vakker og travel middelalderkirke. Jeg kommer tett på folks liv i sorg og glede og det liker jeg veldig godt.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Dagene er varierte både når det gjelder arbeidstid og innhold. I dag startet med stabsmøte for oss 18 ansatte hvor vi planla og fordelte oppgaver og løste utfordringer. Vi bestemte blant annet hvem som skal være med på hva og når skal vi skal ha neste planleggingsmøte. Å jobbe som prest betyr å ta del både i fest og sorg i alle livsfaser. Nå er vi inne i konfirmasjonstiden og til helgen har jeg to konfirmasjonsgudstjenester. Det betyr at jeg leder gudstjenesten og ber for hver og en konfirmant sammen med kateketen. Det er gudstjenester som involverer mange og krever nøyaktige forberedelser. 

Jeg treffer mennesker i viktige overganger i livet som dåp, konfirmasjon, vielser og gravferd. Ukentlig møter jeg folk i sorg og det skjer at jeg forteller pårørende at de har mistet noen. For å forberede min deltagelse i begravelsen har jeg minst én samtale med familien. Det betyr å bli kjent med den avdøde gjennom familiens beretninger, og jeg må vite en hel del om vedkommende for å skrive minneord. 

Jeg holder opptil fem prekener i uken. Ikke bare i kirken, men også på sykehjem og andre samlinger. På studiet lærte jeg at en prest må ha noe på hjertet, noe som må sies. Det var viktig lærdom som jeg bærer med meg. Det betyr at jeg bruker tid på å lese teologi og forskjellig litteratur så jeg kan ha noe å si. Kirken har en struktur med faste bibeltekster til hver søndag for alle menigheter i Den norske kirke, og vi prester møtes fast og hjelper hverandre med innspill til preken. Jeg bruker bøker, tekstkommentarer og også nyheter for å skrive en preken og er selv veldig glad i å sette bibeltekster inn i en dagsaktuell kontekst.

Ikke alle har en venn å snakke med, og prester har tid for de som ønsker en sjelesorgsamtale. Jeg kan ikke behandle, men lytte. Kirken er et åpent rom i lokalsamfunnet og det som skjer der. Ved større hendelser, som ulykker for eksempel, er ofte kirken åpen for lystenning og samtaler.

Vi har også mye kulturarbeid og konserter og en stor korskole som både synger i gudstjenesten og har egne oppsetninger. Trosopplæringen er viktig, og barn og unge blir jevnlig invitert til kirken. 

Noe rart skjedde meg her om dagen. Vår kirke ligger langs en pilegrimsled og en ettermiddag jeg var i kirken kom det uventet en tysk pilegrim inn kirkedøra. Han sa han skulle gå helt til Spania og det overraskende med møtet forteller meg mye om hvor variert jobben min er.

Hva kreves for å kunne jobbe som prest? 

– Det er krav om embetseksamen i teologi og praktisk-teologisk seminar. Den vanlige veien tar cirka seks og et halvt år. Det er også mulig å bli prest ved å ta en master i teologi kombinert med ettåring praktisk-teologisk utdanning. Det finnes også alternative veier for de over 35 år. Selv utdannet jeg meg først til kateket og mange år senere tok jeg en master i kirkelig undervisning. Jeg sendte en søknad til kirkelig evalueringsnemnd som godkjenner alternative utdanningsveier. Den ble godkjent og jeg tok så praktisk-teologisk seminar som er seks måneder på fulltid. Da blir man prest, men først må man få en stilling og bli ordinert av biskopen.

Det er biskopen som gir fullmakt til å jobbe som prest. Veien til vigslet tjeneste (VTV) er et vigslingsforberedende program som bispemøtet i Den norske kirke har for alle som vurderer eller planlegger å gå ut i tjeneste som prest, kateket, diakon eller kantor. Det er en viktig del av forberedelse til presteyrket. Biskopen er der for å møte studentene og forberede oss på en jobb i kirken. Som prestestudent har man også praksisperioder i en menighet, får en veileder og øver på å ha blant annet gudstjenester og begravelser.

Det er vanskelig å være prest uten å tro på gud. Jeg tror faktisk det er umulig.    

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det passer for de som har en personlig gudstro og er glad i mennesker. Man må kunne være fortrolig med å lede og like å snakke i forsamlinger. Ellers kan det bli veldig kjedelig. Jeg tror også det er en fordel å være åpen for menneskers erfaringer både i sorg og glede. Kirken setter pris på kreative mennesker, så har du gode ideer er det velkomment. Det er en stor fordel å være glad i ord, tekstarbeid og i å lese. Jeg prøver alltid å si kompliserte ting på enkle måter. Det er en øvingssak. Ellers er prester like ulike som alle andre! 

Liker du ikke å jobbe med både tro og tvil passer det ikke. Mange søker til kirken med eksistensielle tanker og en prest må kunne samtale om dette ut fra et kristent ståsted. Det passer ikke hvis du ikke liker å være sammen med folk eller snakke i forsamlinger. Jeg jobber tett med mange, blant annet kirketjener, diakoner, kantorer og frivillige. Liker du best å jobbe alene er prest feil yrkesvalg.

Hva liker du best med å være prest? 

– Selv liker jeg møtet med sørgende. De gir meg stor tillit i rollen som prest og det gjør meg ydmyk.

Hva liker du minst?

– Referater og annet papirarbeid er ikke det morsomste.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Noen eksempler på muligheter er å jobbe i fengsel, på sykehus, som studentprest, ungdomsprest, i sjømannskirken eller som feltprest. Selv er jeg sogneprest som betyr å være leder for arbeidet i mitt sogn sammen med menighetsrådet. Man kan klatre i kirkehierarkiet og bli prost som er leder for prestene i et område eller satse på å bli biskop. Man kan også jobbe i Kirkerådet som jobber med administrasjon og ordninger for kirker og gudstjenester i hele landet. Teologi kan brukes til mye og noen går inn i politikken, jobber med HR, eller i departement.

Hva tjener man som prest?

– Man blir ikke rik av å være prest, og penger er sjelden den store motivasjonen. Som kapellan er startlønnen 550 000 kroner i året. En biskop tjener rundt en million. Det er fordeler lønnsmessig nord i landet.

Hvordan er sjansene for å få jobb som prest?

– Sjansen for å få jobb er gode, men du må kanskje regne med å flytte på deg. Det er prestemangel i landet vårt, men mangelen er størst ute i distriktene. I byer og bynære områder kan det være verre å finne en fast jobb.