Hvorfor valgte du dette yrket?

– Neste år har jeg vært i denne jobben i 40 år, og den gangen jeg fikk jobben så foregikk ting på en annen måte enn de gjør nå. Så det var ganske enkelt, jobben dukka opp, jeg hadde den på prøve i seks måneder, og deretter fikk jeg den fast. 

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber på et litt mindre sykehus, så her er vi fem portører som alle går ett og samme skift. Det starter klokka sju om morgenen, og det første vi gjør da, er å gå rundt på de ulike avdelingene og ta med oss søppel, håndklær, sengetøy og annet som ligger igjen etter kvelden og natta før.

Søppel skal til en egen miljøhall vi har, som er laget spesielt for det avfallet vi har på sykehuset. Her går restavfallet ned i rør fra hver etasje og til miljøhallen, hvor det samles i en stor container. Resten av avfallet kildesorteres, så glass havner for seg, for eksempel. Smittefarlig avfall må autoklaveres, og det er det vi som gjør. Avfallet blir så hentet av en ekstern transportør. I løpet av dagen har vi tre slike innsamlingsrunder, så vi sorterer for hver gang vi kommer tilbake til miljøhallen. 

Etter første innsamlingsrunde så kjører vi ut mat til avdelingene, kanskje trengs det litt hjelp på kjøkkenet og da bistår vi med det. Så er det ulike serviceoppgaver i løpet av dagen. Vi både kjører ut mat og samler inn kopper, kar og avfall etter frokost og lunsj. I løpet av dagen kommer det rent tøy som skal opp til avdelingene, og så frakter vi pasienter fra A til B. Fordi vi er tre portører på samme skift, deler vi oppgavene mellom oss, slik at en har ansvar for miljøhallen, en kjører pasienter og en samler inn søppel. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– Da jeg fikk jobben, var det ingen krav til utdanning, men det har forandret seg. Nå kan man etter første år på helse- og oppvekstfag velge enten ambulansefag, helsearbeiderfag eller helseservicefag på andreåret, før man går videre som lærling innen portørfaget. Etter to år som lærling kan man ta fagbrevet, og finne seg jobb som portør. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Er man var på lukt og litt prippen, vil man nok fort mistrives i denne jobben. Vi henter jo håndklær, sengetøy og søppel som har vært i kontakt med kroppsvæsker, så det kan lukte litt noen ganger, spesielt hvis dette har blitt stående over natta. Det er ikke noen voldsomme greier, men reagerer man på sånt, så er nok ikke portør det rette yrket. Dette gjelder også når vi flytter pasienter, kanskje er de syke og på vei til en operasjon, og da kan de kaste opp, for eksempel. Det må vi tåle. På større sykehus kommer man også borti døde pasienter, og det er det ganske mange som ikke tåler. Det er noe å tenke på, selv om man skulle ende opp med å jobbe på et mindre sykehus, slik som her, så hender det jo vi tar i et tak og hjelper til med å flytte eller transportere døde kropper, for eksempel. 

Det er mye pasientkontakt i løpet av en dag, og er man ikke våken, varsom og tar hensyn, blir det vanskelig. Vi transporterer jo mennesker som av ulike grunner trenger hjelp til å komme seg dit de skal, og noen er sårbare, noen har store smerter, så hvis man er mest opptatt av å snakke og underholde så kan det bli feil for pasienten. Man bør kunne opptre mildt og rolig, og tilpasse seg det pasienten har behov for. Det er et stort ansvar å kjøre senga alene, det kommer folk fra alle kanter, og da gjelder det å holde hodet kaldt og forholde seg rolig. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det aller beste er å treffe så mange mennesker i løpet av en dag. Jeg møter mange pasienter og kolleger som er veldig hyggelige. Om vinteren tenker jeg ofte på at jeg er heldig som får gå inne på en så fin arbeidsplass, det er god temperatur og alltid trivelig å komme på jobb. Og så er det alltid noe nytt, det er aldri kjedelig. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det må vel kanskje være all gåingen. Etter så mange år nå, så merker jeg at jeg kan bli litt sliten av den fysiske belastningen, og kan kjenne det i skuldre og rygg.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Man bør være blidspent og trivelig, like å omgås ulike typer mennesker. Og så er det viktig å tåle en støyt, av og til møter vi jo pasienter som er i krise eller som har en dårlig dag, og da kan vi få litt kjeft eller bli snakket litt hardt til. Da gjelder det å beholde roen, ikke hisse seg opp over sånt. Så man må være fleksibel og tåle at det dukker opp uforutsette situasjoner. En portør er jo litt som en potet, vi hjelper til der det trengs, så hvis man liker å ta i et tak, er dette en fin og morsom jobb. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Hos oss så er det nokså begrenset, det dreier seg om de oppgavene jeg har beskrevet her, men på et større sykehus er det gjerne mer spesialisert. Da jobber portørene gjerne mer spesialisert, og forholder seg kun til én avdeling, som røntgen, for eksempel. Da vil man jo også ha muligheten til å flytte over til en annen avdeling for variasjon dersom man går lei.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Som portør med fagbrev ligger vel lønnen på mellom 300 000 og 400 000, avhengig av ansiennitet.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er jeg usikker på, hos oss er det vanskelig å få jobb nå, rett og slett fordi vi har hatt en fast gjeng gjennom mange år. Nå som vi er en gjeng som er godt opp i årene så skulle vi gjerne hatt noen nye, unge folk inn, det blir jo en utskiftning her snart. Går man inn for å ta fagbrev så bør det ikke være noe problem å finne seg en jobb. Alle sykehus har portører, og på de større sykehusene har de jo mange flere ansatt enn her. Da går de flere skift, så da trengs det naturligvis flere portører. 

En portør er jo litt som en potet, vi hjelper til der det trengs.
Det aller beste er å treffe så mange mennesker i løpet av en dag, jeg møter mange pasienter og kolleger som er veldig hyggelige.