Pølsemaker

Hvorfor valgte du å bli pølsemaker?

− Så lenge jeg kan huske, har jeg hatt en interesse for mat og matlaging. Da jeg startet på videregående, var planen å bli kokk, men i løpet av første året fant jeg ut at det ikke var noe for meg likevel. Det var for mye finpuss, og jeg merket at jeg likte grovarbeidet bedre.

Dermed begynte jeg på det som den gang het kjøttfag på vg2. Det passet meg mye bedre. Jeg lærte om alt en pølsemaker kan jobbe med, og det er mye mer enn bare å lage pølser – det kan for eksempel være spekemat, pinnekjøtt og ulike typer pålegg. Jeg hadde også en veldig god lærer som bidro til at jeg følte at jeg hadde valgt riktig.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Jeg jobber fra klokken 05.00 til 13.00. Vi som jobber på råvareavdelingen, starter tidlig fordi vi er første ledd i produksjonen. Det er viktig at vi har klargjort råvarer slik at de andre avdelingene, som starter senere på morgenen, har det de trenger for å komme i gang.

Jeg rullerer mellom ulike arbeidsstasjoner og bytter oppgaver fra uke til uke. Arbeidet går i hovedsak ut på å klargjøre og bearbeide råvarer som skal videre i produksjonen. Det kan for eksempel være å kverne kjøtt eller å blande ingredienser til ulike kjøtt- eller plantebaserte produkter. Disse sendes videre til andre avdelinger, for eksempel til produksjon av hamburgere, kjøttkaker, pizzatopping eller vegetarprodukter.

Selv om oppgavene varierer, handler mye om det samme: å følge oppskrifter og produksjonsrutiner nøye. Vi må sørge for at de rette råvarene brukes, i korrekt mengde og i riktig rekkefølge. Alt registreres digitalt, slik at produksjonen kan spores hele veien fra leverandør til ferdig produkt.

En viktig del av jobben er å vurdere kvaliteten på råvarene. Vi må bruke sansene aktivt og følge med på lukt, utseende og holdbarhet slik at vi sikrer at det som brukes i produksjonen, holder riktig standard.

Arbeidet er fysisk og kan være ganske tempopreget, noe jeg trives godt med. Jeg kjører også mye truck i løpet av dagen siden vi må hente og frakte råvarer og ingredienser mellom ulike deler av produksjonen.

Vi jobber stort sett selvstendig på hver vår maskin, men samarbeider ved behov. Én gang i uka har vi felles morgenmøte i avdelingen der vi får informasjon fra ledelsen og kan ta opp ting vi lurer på.

I perioder kan det være ekstra travelt, for eksempel før sommeren når etterspørselen etter grillprodukter øker. Da kan det bli aktuelt med overtid, enten som ekstra betaling eller avspasering.

Hva kreves for å kunne jobbe som pølsemaker?

− For å bli pølsemaker går man vanligvis to år på videregående. Første året heter restaurant- og matfag, og andre året heter matproduksjon. Deretter er man lærling i to år i en bedrift før man tar svennebrev i pølsemakerfaget.

Jeg gikk første året på Glemmen videregående skole i Fredrikstad, på det som den gang het hotell- og næringsfag. Deretter gikk jeg videre på det som da het kjøttfag. Jeg var lærling i to år på Nortura i Sarpsborg før jeg tok svenneprøven. Etter bestått prøve fikk jeg fortsette i jobben der, og jobbet der i til sammen 11 år.

Man kan også ta svennebrev senere i livet. Da kan man bli voksenlærling eller praksiskandidat, og ta svennebrev på bakgrunn av relevant arbeidserfaring. I noen bedrifter er det også mulig å ta utdanningen på deltid ved siden av jobb. Dette er det muligheter for der jeg jobber.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Yrket passer godt for deg som liker å bruke kroppen og trives med et høyt tempo. Det er en aktiv jobb der man er mye i bevegelse gjennom hele dagen. Du bør også være observant og konsentrert i det du gjør.

Yrket passer mindre godt for dem som ønsker en stillesittende arbeidshverdag på kontor.

Hvordan er det å være kvinne i et mannsdominert yrke?

− Jeg er den eneste kvinnen på avdelingen, og i starten var det nok noen som var usikre på om jeg ville klare en såpass tung jobb. Det føler jeg at jeg har bevist at jeg gjør. Jeg har jobbet her i syv år nå.

Jeg stortrives med de jeg jobber sammen med. Jeg opplever at jeg blir behandlet med respekt, og jeg føler meg inkludert i miljøet. Samtidig tror jeg det er en fordel å være litt tøff og å tørre å si ifra hvis det skulle være noe. Siden det er en fysisk krevende jobb, må man være ganske robust, men selv trives jeg veldig godt med den fysiske delen av jobben.

Hva liker du best med å være pølsemaker?

− Jeg liker at jeg er i aktivitet stort sett hele tiden. En kontorjobb ville ikke passet for meg.

Hva liker du minst?

− Til tider kan det være veldig mye å gjøre, og noen dager går det i ett hele dagen. Det er egentlig positivt at det er mye å gjøre, men i perioder kan det føre til høyt stressnivå.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Det finnes flere muligheter for videre utvikling. Man kan for eksempel videreutdanne seg til butikkslakter eller skjærer. Tar man mesterbrev, kan man også starte sitt eget pølsemakeri.

Det er også mulig å ta kurs ved siden av jobb og gå over i andre retninger, som for eksempel produktutvikling eller kvalitetsarbeid. Med pølsemakerfaget i bunn har man et godt utgangspunkt, og i større selskaper finnes det flere muligheter hvis man ønsker å utvikle seg videre.

Drømmen min er å starte mitt eget pølsemakeri en dag. Jeg har erfaring fra et lite pølsemakeri, og trivdes veldig godt med det. Det er noe eget ved å jobbe i et lite pølsemakeri – der gjør man mye forskjellig og er tett på hele prosessen. Man lager gjerne produktene fra start til slutt, ofte for hånd. Hvis jeg hadde vunnet i lotto, hadde jeg nok realisert denne drømmen.

Hva tjener en pølsemaker?

− Her hvor jeg jobber, ligger lønnen på rundt 600 000 kroner i året, inkludert ulike tillegg. Jeg får blant annet ekstra betalt fordi jeg starter så tidlig på jobb. Ellers kan lønnen variere en del fra sted til sted, og også ut fra ansiennitet og bakgrunn.

Hvordan er sjansene for å få jobb som pølsemaker?

− Jeg vil tro at sjansene er gode. Det er ikke så mange som utdanner seg til pølsemaker i dag, og derfor er det etterspørsel etter folk med denne kompetansen. Samtidig kan det variere litt avhengig av hvor i landet du bor.

Mange bedrifter er interessert i å ta inn lærlinger, og det kan være en god vei inn i yrket. Har du svennebrev som pølsemaker, er det ofte en fordel når du søker jobb.

Det finnes færre små pølsemakerier enn før, så sjansene for å få jobb er nok en del større i store bedrifter.