Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det er egentlig litt tilfeldig, for jeg hadde ingen planer om å bli pølsemaker som liten. Men jeg kommer fra en gård, og som ung var jeg med på slakting av dyr, så jeg visste litt om hva jobben gikk ut på. Etter hvert fikk jeg sommerjobb på slakteriet. Det var spennende med de store maskinene, og jeg syntes det var en fin jobb. Derfor ble det til at jeg ble værende der, og etter at jeg hadde jobbet der i 6–7 år, tok jeg fagbrev gjennom jobben.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber skift, så jeg starter på jobb til ulike tider, det kan være fra klokka 03.00 om morgenen til 13.30 på ettermiddagen. Jeg jobber med både leverposteiproduksjon og pølseproduksjon, litt etter hvor det er behov for folk. Jeg starter gjerne med å veie opp råvarer til et produkt jeg skal lage. Så blir det blandet i en maskin til enten leverpostei eller pølse. Og så er det andre på linja som kjører produktene ut i stetter eller tanker. Leverposteien blir så tappet i beger, og pølsene blir stappet i tarm slik at de blir pølser man får i butikken. Vi følger en dagsplan for hva vi skal produsere, men denne planen kan variere fra dag til dag, og den kan også endres i løpet av dagen. Selv om det er klare oppgaver vi gjør, synes jeg det er en allsidig og variert jobb siden jeg er på forskjellige maskiner fra uke til uke. Vi er et lag som jobber sammen, så vi rullerer på hva vi gjør.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Du trenger ikke nødvendigvis å ha en utdannelse for å jobbe på et slakteri – vi har en del ufaglærte som gjør en veldig god jobb. Men stadig flere tar fagbrev, og det er nok fordi arbeidsmarkedet har blitt mer uforutsigbart enn det var da jeg begynte for 25 år siden. I tillegg får du bedre lønn som faglært. Da jeg tok fagbrev, syntes jeg det var nyttig å lære mer om hvorfor vi gjør det vi gjør i produksjonen. Det er fint å ha med seg i bunn.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Dette er ikke riktig yrke for dem som trives med å sitte på et kontor hele dagen. Det er helt nødvendig å takle en fysisk arbeidshverdag. Du bruker kroppen din mye. Det er løfting, dytting og lemping. Du kan ikke være redd for å bli møkkete og ta i et tak.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg trives med variasjonen – at jeg har ulike arbeidsoppgaver. Og så liker jeg å bruke store maskiner. En del av utstyret vi bruker er høyteknologiske maskiner med datastyring. Det er moro! Jeg synes også det er fint å jobbe med noe som gir mening – jeg lager mat, og det er jo noe alle trenger. Jeg vil også nevne det gode arbeidsmiljøet som er her jeg jobber. Det er en veldig stor bedrift med over 400 faste ansatte, og det kan jo være både pluss og minus med en slik størrelse. Men en fordel er at du får et arbeidsmiljø der det er rom for flere forskjellige typer mennesker, og det ville vært annerledes i en liten bedrift.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er ikke alle arbeidstidene jeg er like glad i. Det er ikke gøy å begynne klokka 3 om morgenen. Men det blir en vane det også. Og så er det noen arbeidsoppgaver som ikke er så spennende, for eksempel det å passe på at en helautomatisert linje som går som den skal. Når alt fungerer, er det lite å gjøre, så da blir jeg bare stående der. Men nettopp for at vi skal unngå at det blir ensformig, rullerer vi på arbeidsplassene vi har.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Hvis man er litt skolelei og ikke ønsker å lære masse teori, er pølsemaker et yrke for deg. Det er et mye mer fysisk enn et teoretisk yrke. Hvis du tar fagbrev, er det selvsagt noe teori, men ikke på langt nær det samme som hvis du skal ta en høyere utdannelse. Det er viktig at du er glad i å bruke kroppen din. Og det er også nødvendig å kunne bruke hodet for det er nok av situasjoner der du må prøve å finne løsninger. Hvis maskiner stopper eller ikke fungerer som de skal, må man prøve å ordne det selv før man eventuelt ringer etter en tekniker for å få hjelp.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er forskjellig typer arbeid innenfor dette feltet. Selv har jeg både laget diverse pålegg, laget pølser og røkt pølser. Hvis man ønsker å lære mer om organisasjonsstruktur, ledelse og økonomi, kan man ta mesterbrev. Det er også andre muligheter for videreutdanning. Vi har hatt pølsemakere hos oss som har tatt videre utdannelse innenfor mat- og ernæringsfag. Hos oss er det også folk som driver med produktutvikling, og de har mer skole enn vanlige pølsemakere.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det tror jeg varierer veldig. Hos oss ligger lønnen på mellom 400 000 og 500 000 kroner årlig. Der varierer litt ut fra hva slags type jobb du har, om du har fagbrev og hvor mye overtid du jobber. Jeg tjener rett i overkant av 500 000 kroner. Da har jeg fagbrev og full ansiennitet. I små bedrifter er nok lønnen litt lavere.

Hvordan er sjansene for å få jobb i dette yrket?

– Det har endret seg mye i løpet av de siste 40–50 årene. Før var det pølsemakere i hver eneste by. Men nå lønner det seg ikke lenger, og derfor har det blitt færre og større fabrikker. I tillegg har det skjedd en enorm teknologisk utvikling de siste 20 årene. Det er en bransje som stadig blir mer automatisert, og av den grunn trenger man ikke like mange folk som før. Et annet moment er at mange ikke er villig til å betale det de burde for maten. Kanskje de drar til Sverige for å kjøpe billigere produkter, men som ikke har samme kvalitet som det vi lager. Her jeg jobber har det vært lite gjennomtrekk av mennesker, noe som har gjort det vanskelig for lærlinger å få jobb. Mange har vært her i både 20, 30 og 40 år. Men med en så gammel arbeidsstokk er stadig noen som går av med pensjon, og det gjør jo at det blir noen ledige stillinger.

Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
Det er viktig at du er glad i å bruke kroppen din. Og det er også nødvendig å kunne bruke hodet for det er nok av situasjoner der du må prøve å finne løsninger.
Dette er ikke riktig yrke for dem som trives med å sitte på et kontor hele dagen.