Pølsemaker

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg gikk idrettsfag på videregående og var litt usikker på hva jeg skulle videre. Jeg kjente meg litt skolelei og var ikke så interessert i å fortsette på skolebenken. Via rådgiveren på skolen fikk jeg øynene opp for det å bli voksenlærling og endte opp som voksenlærling på Inderøy Slakteri. Jeg har en interesse for mat og matproduksjon, noe som bidro til valget mitt.

Image

Lenke

Privat

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vi lager sodd på slakteriet, og da kan en typisk dag starte med at jeg skjærer soddkjøtt på morgenen. Soddet består av sau og storfekjøtt og vi må bruke kniven litt. Etter det blir det gjerne en del pølse- og spekepølseproduksjon. Ferskpølser består av farse mens spekepølsene lages av deig. Spekepølsen består kun av kjøtt, salt og krydder som hakkes i en hakke. Den stoppes ut og henges på et røykestativ som må inn i et koke/røykeskap for videre prosess. En ferskpølse går til pakkeavdeling og videre til butikk, men spekepølsen trenger tre til fire uker på et klimarom for å tørke.

Som pølsemaker er jeg med på å utvikle nye pølsesorter. Vi kan lage pølser med bacon og ost, eller mange forskjellige kryddervarianter. Det handler om å være litt nysgjerrig og kreativ, og prøve seg litt frem. På slakteriet er vi mange pølsemakere og vi har utviklet flere gode produkter vi er stolte av. Vi bruker kun norske råvarer i produktene. I tillegg til å skjære kjøtt og produsere pølser, må vi også vaske utstyr og produksjonshallen selv. Jeg synes det er veldig greit å bevege seg og bruke kroppen i løpet av arbeidsdagen.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Pølsemaker er en egen svennebrevutdanning med lærlingetid. Men det finnes også andre relevante yrkesutdanninger som kjøttskjærer, industriell kjøttproduksjon, butikkslakter og kokk.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det er ingen spesielle hindringer for å bli pølsemaker, mener jeg. 

Hva liker du best med dette yrket?

– Det å jobbe sammen og utvikle nye produkter liker jeg veldig godt. Det er også veldig gøy når kundene skryter av produktene våre. Da setter du ekstra stor pris på jobben din. Det at du får gjort så mye forskjellig i løpet av en arbeidsdag er også kjempefint.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er egentlig ingenting jeg ikke liker.

Image

Lenke

Privat

Lisens

1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

 – Du må ha en interesse for mat og matproduksjon. Det er også fint med en nysgjerrighet rundt det å videreutvikle oppskrifter til nye produkter. Du lager ikke bare pølser, men kanskje lapskaus og kjøttsuppe, og da er det fint å kunne komme med ideer til oppskrifter. Det er bra med tålmodighet og samarbeidsevne, men du må også kunne jobbe selvstendig. Når du jobber med pølsestopping er du ofte to stykker sammen, men en kan også jobbe alene til tider. Dette er et yrke som kan slite på både nakke, skuldre, rygg og bein. En god form er aldri dumt, men det er ikke avgjørende for jobben.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan ta videreutdanning og ta mesterbrev. For å gå opp til mesterbrev, må du først jobbe to år som pølsemaker. Da lærer du mer om ledelse og regnskap. Med mesterbrev kan du for eksempel bli produksjonssjef.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– En ferdigutdannet pølsemaker tjener kanskje 420 000 kroner i året, men med ansiennitet kan du fort komme opp i 500 000 etter noen år. Noen bedrifter har også en god bonusordning, mens noen lønner etter akkord. 

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det blir et stort behov for pølsemakere fremover, og jeg mener det er stor sjanse for å få jobb. En nyutdannet pølsemaker har kjempehøy verdi og er attraktiv for mange.