Politiker
Hvorfor valgte du å bli politiker?
– Jeg valgte å bli politiker fordi jeg ønsket å engasjere meg i samfunnet og være med på å påvirke beslutninger som betyr noe for folk flest. Jeg meldte meg inn i Venstre i 2014, først og fremst fordi partiets ideologi og politikk samsvarer godt med mine egne verdier. I starten var jeg bare aktiv i partiorganisasjonen.
Jeg sto på liste til lokalvalget i 2015, men på en ganske lav plass og ble derfor ikke valgt inn. Kort tid etter valget ble jeg lokallagsleder, og etter hvert fikk jeg mer ansvar og ble stadig mer aktiv. Jeg så at partiet fikk tillit til meg, og jeg rykket høyere opp på listene og siden høsten 2021 har jeg vært gruppeleder i Stavanger Venstre.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– En vanlig arbeidsdag som politiker varierer veldig, og det finnes sjelden et fast mønster. Noen dager ligner mer på en vanlig kontorjobb, mens andre dager er svært lange og innholdsrike. Mye av tiden går til å lese sakspapirer, rapporter og forslag som skal behandles politisk. Dette krever god konsentrasjon, fordi det ofte er store mengder informasjon jeg må sette meg inn i på relativt kort tid.
Jeg bruker en stor del av arbeidsdagen min i møter. Det er interne møter i partiet, møter med andre partier for samarbeid og forhandlinger, og offisielle politiske møter som bystyremøter og utvalgsmøter. Jeg er også med på møter som er åpne for publikum og presse, og opplever ofte at saker blir omtalt i media. Jeg bruker gjerne tid i forkant på å avklare standpunkter innad i partiet, slik at jeg er godt forberedt.
I tillegg er jeg leder for utvalg for oppvekst og utdanning, og derfor bruker jeg også en del tid ute på besøk i barnehager og skoler. Her snakker jeg med ansatte og ledelse for å få innsikt i hvordan hverdagen deres er, hvilke utfordringer de møter, og hva som fungerer bra. Denne typen besøk er viktige for å kunne ta gode og realistiske beslutninger.
Kontakt med innbyggere er en svært viktig del av jobben. Mange tar kontakt via e-post eller telefon for å dele bekymringer, komme med forslag eller be om hjelp i ulike saker. Det kan være alt fra foreldre og elever til næringsdrivende og frivillige organisasjoner. Å lytte til disse henvendelsene og følge dem opp er en sentral del av arbeidshverdagen.
Jeg har ofte uforutsigbare arbeidstider. Jeg jobber noen dager omtrent fra klokken 08.00 til 16.00, mens jeg andre dager kan ha møter til sent på kvelden. Jeg opplever at mange partimøter legges til kveldstid, siden de fleste politikere har vanlig jobb ved siden av politikken. På dagtid samarbeider jeg med gruppeledere i andre partier.
Det blir også noe helgearbeid, for eksempel i forbindelse med fylkesmøter, landsmøter og andre politiske samlinger. Arbeidsdagen er fleksibel, men også krevende, og det er ikke uvanlig at lunsjpauser må tas når man har tid. Noen dager spises lunsjen raskt mellom møter, eller på vei fra ett sted til et annet. Jeg jobber nok mer enn en vanlig fulltidsstilling.
Hva kreves for å kunne jobbe som politiker?
– Jeg mener det viktigste som kreves for å jobbe som politiker er engasjement og et ønske om å gjøre en forskjell. Jeg er interessert i mennesker, politikk og samfunnsutvikling, og jeg er villig til å bruke mye tid på å sette meg inn i ulike saker.
Det finnes ingen formelle utdanningskrav. Jeg har fått mye kunnskap og erfaring underveis, både gjennom politisk arbeid og tidligere yrkeserfaring. Jeg vet at mange starter i ungdomspartier, men jeg har selv aldri vært med i et ungdomsparti.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Jeg mener politikeryrket kan passe for de fleste, uavhengig av bakgrunn. Det er faktisk en fordel at politikere har ulik yrkeserfaring, fordi det gir ulike perspektiver på sakene som behandles. I politikken finner man alt fra lærere og ingeniører til advokater og helsearbeidere.
Jeg opplever at for å trives bør man være flink til å lytte, tåle ansvar og like å sette seg inn i kompliserte saker. Det er også viktig å være glad i å lese, siden hvert møte kan innebære hundrevis av sider med sakspapirer. Yrket kan passe dårlig for dem som misliker møter og mye lesing.
Hva liker du best med å være politiker?
– Det jeg liker aller best med å være politiker er å møte mennesker. Enten det er innbyggere, ansatte i barnehager og skoler, næringsliv eller organisasjoner, synes jeg det er veldig givende å høre erfaringene deres. Jeg liker å jobbe for løsninger som kan gjøre hverdagen deres bedre.
Hva liker du minst?
– Det jeg liker minst er de lange kveldene. Mange møter og forhandlinger foregår på ettermiddagen og kvelden, noe som kan være slitsomt og gå utover fritid. Spesielt budsjettforhandlinger kan være krevende til tider.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det finnes mange ulike retninger innenfor politikken. Man kan engasjere seg i ulike utvalg, for eksempel innen oppvekst og utdanning, helse og velferd, by- og samfunnsutvikling, klima og natur, kultur eller idrett.
I denne jobben kan du ikke søke på politiske verv som vanlige jobber, men få tillit fra partiet ditt. Over tid kan du få større ansvar, og noen har også ambisjoner om å bli fylkes- eller stortingspolitiker. Det er imidlertid et trangt nåløye, særlig i de mindre partiene.
Hva tjener en politiker?
– De fleste politikere, spesielt i kommuner og fylker, har ikke en fast månedslønn slik mange andre yrker har. I stedet får de betalt for det politiske arbeidet de faktisk gjør. Det kan være betaling for å delta på møter eller for å ha et bestemt ansvar, som for eksempel å være gruppeleder.
Noen politikere får også noe som kalles frikjøp. Det betyr at de får betalt for å bruke deler av arbeidstiden sin på politikk, slik at de kan jobbe mindre i den vanlige jobben sin. På Stortinget er det annerledes. Der jobber politikerne fulltid med politikk og får fast lønn, på samme måte som i en vanlig heltidsjobb.
Hvordan er sjansene for å få jobb som politiker?
– Å bli politiker handler om engasjement, innsats og tillit. Det er ikke en jobb man kan søke på, men noe man må jobbe seg frem til gjennom partiarbeid.
For de som er interesserte, vil jeg anbefale å melde seg inn i et parti, følge med på lokalpolitikken og sette seg inn i sakene som behandles. Det viktigste er å vise at man ønsker å bidra. Da kan man få tillit til å stå på valglister og etter hvert bli valgt inn i kommunestyre eller bystyre.
Hvordan er kjønnsfordelingen i dette yrket?
– Jeg synes at over tid så har kjønnsfordelingen blitt bedre. I Stavanger er fordelingen nå nesten 50/50, noe jeg er veldig glad for.
Samtidig håper jeg på flere kvinner og flere unge i politikken. Jeg mener at det fortsatt er for få unge som engasjerer seg og blir valgt inn i kommunestyrer rundt om i landet, og det håper jeg vil endre seg i fremtiden.
