Platearbeider
Hvorfor valgte du å bli platearbeider?
− Da jeg skulle velge yrke, visste jeg at jeg ville jobbe med noe praktisk. Valget sto mellom landbruk og industri, og jeg endte opp med industrifag.
I løpet av de to årene jeg gikk på yrkesfag, fikk jeg prøve ulike typer arbeid, blant annet sveising og arbeid med maskiner og mekaniske deler. Jeg syntes sveising var det mest spennende, og siden det er en stor del av jobben som platearbeider, føltes det naturlig å gå denne veien. Jeg er veldig fornøyd med valget mitt.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
− Som platearbeider får jeg utlevert en tegning med mål og beskrivelser på det som skal lages. Vi kapper plater, borer hull og sveiser delene sammen. Vi følger alltid tegningen nøye for at resultatet skal bli riktig. Materialene vi bruker varierer, alt fra aluminium til stål. Alt blir produsert på verkstedet ved hjelp av maskinene som finnes der.
Arbeidet består både av vedlikehold, reparasjon og nyproduksjon. Hvis noe er ødelagt, lager vi nytt. Vi lager mye forskjellig, for eksempel viftehus, beskyttelseskasser, blomsterkasser, krakker og griller.
Plattformer med rekkverk og trapp lager vi mye av. Vi gjorde en slik jobb for en fabrikk som heter Rockwool som ligger i Moss. De trengte en ekstra etasje inne i et høyt bygg. Plattformen ble delt opp i seksjoner, der de lengste bjelkene var seks meter lange. Alt ble skrudd sammen.
Et annet eksempel på en større jobb vi har gjort, var da vi bygde om en smelteovn. Vi var flere som jobbet sammen og rev ned det som sto der, bygde opp nytt, tilpasset, sveiset og monterte. Monteringen av de ulike delene vi setter sammen, kan nesten sammenlignes med å bygge med Lego.
Vi jobber som regel to og to, men noen ganger i større team. Arbeidstiden er fra klokka 07.00 til 15.00. Det hender vi får tilbud om overtid, og da kan vi velge om vi vil takke ja. Ved prosjekter som må bli ferdig fort, kan vi jobbe skift i korte perioder, både dag og natt.
På verkstedet driver vi med rent platearbeid – setter sammen deler og lager produktene ut fra tegning. Når det er ferdig, blir det sendt ut til montering.
Noen jobber fast på verkstedet, mens andre, som meg, varierer mellom verksted og uteoppdrag. Jeg møter som regel opp der jeg skal jobbe klokka 07.00.
Når jeg ikke er på verkstedet, er jeg gjerne i bedrifter og fabrikker rundt omkring i Østfold der jeg er innleid. Jeg gjør arbeidsoppgavene jeg er satt til, og avslutter som regel dagen på verkstedet.
Hver uke får jeg en arbeidsliste som viser hvor jeg skal jobbe den kommende uka. Noen ganger er jeg på fem forskjellige steder i løpet av en uke, andre ganger på samme sted i en måned.
Selv om vi stort sett jobber i fylket, har jeg hatt noen turer til andre siden av landet, blant annet til Bergen og Hardanger. Den ene gangen varte jobben i fem uker, og i den tiden bodde jeg på hotell. Jeg trives med å være borte i perioder, så litt reisejobb nå og da passer meg bra.
Hva kreves for å kunne jobbe som platearbeider?
− For å bli platearbeider, må man først gå to år på yrkesfaglig linje på videregående. Vg1 heter teknologi og industrifag og vg2 heter industriteknologi. Deretter må man ha to års lærlingtid.
Jeg gikk på videregående på Glemmen i Fredrikstad. Så var jeg lærling to år i en bedrift i nærheten før jeg fikk fagbrevet som platearbeider.
I bedriften jeg var i, fikk jeg mulighet til å fortsette som lærling, men da som industrimekaniker. Etter ett år til fikk jeg fagbrev i det også. Jeg begynte å jobbe her på Torp Mekaniske Verksted for to år siden.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
− Yrket passer for deg som liker praktisk arbeid og som ikke bryr deg om å bli møkkete på hendene.
Hva liker du best med å være platearbeider?
− Jeg liker at arbeidsdagene er varierte – vi lager aldri helt det samme. Det er gøy å få være kreativ, løse oppgaver og måtte tenke litt underveis for så å sveise alt sammen. Det gir en følelse av yrkesstolthet å levere fra seg et godt produkt.
Hva liker du minst?
− Jeg liker dårlig å serieprodusere ting. Å stå i en måned eller to å lage helt like deler, er ikke noe for meg. Men heldigvis er det ikke mye av det her jeg jobber.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
− Jeg begynte på teknisk fagskole i august der jeg tar maskinteknikk på deltid ved siden av jobben. Utdanningen varer i tre år. Jeg vil utvikle meg mer, lære mer om det jeg driver med, og få flere muligheter videre i livet. Med denne kompetansen kan man for eksempel få mulighet til å tegne det som skal produseres eller få jobb innen ledelse. Det er mange muligheter, avhengig av hva man selv ønsker.
Innen industrien finnes det også mange andre veier. Du kan komme borti oppgaver du synes er mer interessante, og velge å endre retning.
Hva tjener en platearbeider?
− En platearbeider hos oss tjener rundt 600 000 til 650 000 kroner i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som platearbeider?
− Jeg vil si sjansene er ganske store. Jeg har inntrykk av at det ikke er så mange som søker, så hvis du har litt interesse for faget, er dette absolutt en vei jeg kan anbefale. Jeg er litt usikker på hvordan det er i resten av landet, men her i Østfold er det gode muligheter for å få jobb.
Tilhørende utdanninger
Platearbeiderfaget
Du lærer å forme plater, rør og profiler og sammenføying til større komponenter og konstruksjoner.
Finn studier