Planteviter

Hvorfor valgte du å bli planteviter? 

– Jeg valgte å studere plantevitenskap fordi jeg er interessert i landbruk og er vokst opp på et småbruk i Solør-Odal, et område hvor det er mye potetproduksjon. Store deler av oppveksten min har jeg vært omgitt av jordbruk, så interessen startet allerede da jeg fikk min første tråtraktor av typen Massey Ferguson. 

Oldefaren min var kommuneagronom i Kongsvinger og gjennom Norges Bygdeungdomslag har jeg blitt kjent med bønder, og med flere som studerte plantefag på NMBU. Det ga meg bedre innblikk i studiemuligheter og styrket ønsket mitt om å studere dette. 

Etter fem år som student ved NMBU, fikk jeg jobb som potetrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Viken (Vestfold, Telemark og Buskerud). Etter to vekstsesonger i Vestfold fikk jeg tilbudet om den samme stillingen i hjemtraktene, Solør-Odal, da grep jeg sjansen og flytta hjem.

Image

Foto: Norsk Landbruksrådgiving

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Arbeidsdagene mine som potetrådgiver er veldig varierte, og ingen dager er helt like. I vekstsesongen starter vi vanligvis uka med et planleggingsmøte på kontoret. Der går vi gjennom hvilke oppgaver som må gjøres, og hvem som skal jobbe med de ulike fagområdene, som korn, potet, grovfôr og grønnsaker.

Jeg jobber både på kontor og ute i felt. Vi har en egen forsøksgård på Roverud, og i tillegg har vi flere forsøksfelt hos medlemmer i Glåmdalen. Disse feltene må følges opp gjennom sesongen, og det innebærer blant annet registrering av plantehøyde, spiring, plantesykdommer og andre forhold i åkeren. Dette gjør at jeg ofte er ute hos bønder.

En stor del av arbeidshverdagen min består av kontakt med potetbønder. De ringer, sender meldinger og e-post med ulike spørsmål og problemstillinger. Ofte handler det om plantevern eller gjødsling. Noen spørsmål er enkle å svare på, mens andre er mer kompliserte og krever at jeg diskuterer saken med mer erfarne kollegaer i NLR eller med spesialister, blant annet hos NIBIO. Derfor består jobben av mye læring og samarbeid.

En annen viktig oppgave jeg har er å arrangere markvandringer. Da inviterer vi medlemmene våre til én eller flere produsenter. Sammen ser vi på hvordan bonden driver jorda si, og tar opp temaer som er aktuelle der og da, for eksempel om det er mye insekter eller tørråte. Markvandringene gir også bøndene mulighet til å dele erfaringer og lære av hverandre.

Hva kreves for å kunne jobbe som planteviter? 

– For å kunne jobbe som rådgiver på jord og plantekultur for profesjonelle bønder, synes jeg utdanningsvalget mitt har vært riktig.

Etter tre år med realfag på videregående, søkte jeg meg inn på en bachelor i plantevitenskap på NMBU, der jeg valgte studieretningen jord og hagebruk (nå heter den jordbruk, matplanter og teknologi). Deretter tok jeg en mastergrad i plantevitenskap, og våren 2023 var jeg ferdigutdannet og fikk yrkestittelen sivilagronom.  

Med en mastergrad får du bred kunnskap om jord og hagebruk. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Yrket passer godt for nysgjerrige og lærevillige mennesker. Siden jeg begynte i 2023 har jeg stort sett lært noe nytt nesten hver eneste uke. Du bør også være glad i å omgås folk, fordi du møter mange mennesker i mange ulike situasjoner – alt fra bønder som jubler etter en kjempegod avling til bønder som har mistet hele avlingen sin, for eksempel på grunn av flom. Er du glad i nye utfordringer, folk og plantefag, er dette yrket for deg!

Det er til tider en del tungt forsøksarbeid, så dette yrket passer ikke for folk som er redde for å ta i et tak. 

Hva liker du best med å være planteviter? 

– Det beste med jobben min er variasjonen. Jeg møter mange forskjellige mennesker og jobber med mange ulike problemstillinger. Det aller mest spennende må være «detektivarbeidet» når bønder ringer med utfordringer i åkeren eller på lager. Da får jeg brukt alt jeg lærte på studiet, blant annet om ugress, insekter, plantesykdommer, plantefysiologi og jord. Ingen vekstsesong er lik.

Hva liker du minst?

– Dårlig vær i vekstsesongen er nok det jeg liker minst. Da blir det mange frustrerte potetbønder, og så er det heller ikke så moro å drive med for eksempel innhøsting når det høljregner.

Image

Foto: Jonathan Millar

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– En sivilagronom er en ettertraktet utdanning, og det finnes mange ulike jobbmuligheter innen yrket. Det finnes jobber både privat og offentlig. Som rådgiver kan du jobbe hos for eksempel varemottaker, settepotetfirmaer, gjødselleverandører, plantevernmiddelfirmaer, eller innen forvaltning hos kommuner eller statsforvalter. 

Med planteviterutdanning kan du jobbe over hele Norge, siden det finnes landbruk i alle deler av landet. Det er også mulig å ta videreutdanning, for eksempel mer spesialisering eller å ta en doktorgrad å forske.

Hva kan man forvente i lønn som planteviter?

– Som nyutdannet i 2023 ligger gjennomsnittslønna i min bedrift på rundt 550 000 kroner i året, i følge Naturviterne.

Hvordan er sjansene for å få jobb som planteviter?

– Det er store sjanser for å få jobb som planteviter, siden det er relativt få som tar denne utdanninga. Og så er landbruket i et generasjonsskifte, som vil si at mange personer i jobb nærmer seg pensjonsalder og derfor trengs det nye folk i jobbene. 

Hvilken rolle kan dette yrket få i framtiden, med tanke på bærekraft og selvberging?

– I framtiden vil det bli enda viktigere å produsere nok mat, spesielt fordi verden er mer usikker og ressursene begrensede. Jeg tror at rådgiveryrket vil få en viktig rolle. Rådgivere kan hjelpe bønder med å bruke plantevern på en riktig og trygg måte, slik at plantesykdommer og skadedyr holdes under kontroll og at man ikke skader miljøet mer enn nødvendig. Samtidig kan de gi råd om hvordan jord, vann og gjødsel brukes best mulig. På denne måten kan vi produsere nok mat på en mer bærekraftig måte og styrke selvforsyningen i Norge. 

Har du en funfact om planter?

– Ifølge litteraturen var den første potetdyrkingen i Norge i mine hjemtrakter på 1740-tallet.