Personlig trener

– Det er veldig fint er å være med en kunde på reisen fra å være helt ny på senteret, til å mestre de helt utroligste ting i løpet av et år, sier Liv.
Ei dame med langt hår. Hun har på seg mørkeblå jakke. Hun ser rett i kameraet. Hun er i et treningsstudio.
Liv Tone Paulsen, 45 år
Personlig trener
SATS Langnes, Tromsø
«I en personlig treningssituasjon handler det mye om å bygge god relasjon mellom kunde og trener. Det er viktig å gjøre folk trygge.»
― Liv Tone Paulsen
Tekst og foto:
Sylwia Sørensen
Publisert: 17.03.2024
«I en personlig treningssituasjon handler det mye om å bygge god relasjon mellom kunde og trener. Det er viktig å gjøre folk trygge.»
― Liv Tone Paulsen
«Som PT er det viktig at man stadig søker etter ny kunnskap. Man jobber i en dynamisk bransje.»
― Liv Tone Paulsen

Hvor­for valg­te du å bli per­son­lig tre­ner?

– Jeg er egent­lig bar­ne­ha­ge­læ­rer, og job­bet som det i man­ge år. Sam­ti­dig had­de jeg grup­pe­tre­ning som hob­by, blant an­net aero­bic og step. Så fikk jeg et til­bud om full­tids­jobb på SATS med spe­si­elt an­svar for grup­pe­tre­ning og tak­ket ja.

Det ballet bare på seg. Jeg har job­bet i tre­nings­bran­sjen len­ge, og har fått man­ge mu­lig­he­ter til å job­be med for­skjel­li­ge ting. Jeg star­tet med grup­pe­tre­ning, og nå har jeg blitt per­son­lig tre­nerfull­tid.

Jeg valg­te å bli PT for­di jeg li­ker å job­be tett på men­nes­ker, og liker å for­mid­le og hjel­pe folk til å fin­ne tre­nings­gle­de og mo­ti­va­sjon for å få en bed­re livs­stil. Jeg li­ker også å hol­de på med fy­sisk ak­ti­vi­tet, blant an­net dri­ver jeg med styr­ke­tre­ning og els­ker å stå på ski og gå på fjell­tur. Jeg har også star­tet med lø­ping.

Image

Hvor­dan er en van­lig ar­beids­dag for deg?

– En ar­beids­dag be­står av ti­mer med fem til åtte PT-kun­der, grup­pe­tre­ning og litt kon­tor­tid med ad­mi­nist­ra­sjon og opp­følg­ning av in­struk­tø­rer.

Jeg sty­rer ar­beids­da­gen min selv. Jeg prø­ver å set­te ka­len­de­ren slik at jeg har noen lan­ge et­ter­mid­da­ger og noen litt kor­te­re da­ger av og til. Men det er også av­hen­gig av se­song. Fle­re av kun­de­ne mine har tre­nt i man­ge år hver enes­te uke, med bare noen fri­ukersom­me­ren.

Som re­gel star­ter jeg ar­beids­da­gen med to kun­der om mor­ge­nen. Midt på da­gen, tre da­ger i uken, har jeg én el­ler to ti­mer med grup­pe­tre­ning. Jeg dri­ver med alt mu­lig, blant an­net yoga, pila­tes, spin­ning og lø­ping.

Et­ter grup­pe­tre­ning har jeg også kon­tor­tid. Jeg er an­svar­lig for grup­pe­tre­ningsent­ret, og jeg føl­ger opp in­struk­tø­rer. På et­ter­mid­da­gen har jeg så tre til fem kun­der

Jeg job­ber med man­ge for­skjel­li­ge men­nes­ker, fra 13 til 75 år. De fles­te er kvin­ner, men noen er menn. Det er nok for­di at her på sen­te­ret er jeg den enes­te da­men som job­ber full­tid som per­son­lig tre­ner – og man­ge kjen­ner meg al­le­re­de fra grup­pe­tre­ning. De al­ler fles­te kun­de­ne mine har jeg fått fra en grup­pe. Det er også let­te­re å re­krut­te­re kun­der når vi kjen­ner hver­and­re litt fra før, jeg har sett de­res be­hov og kanskje det de pla­ges med. 

For man­ge av kun­de­ne hand­ler PT-ti­mer om litt mer enn bare sel­ve tre­nin­gen, de tren­ger også å luf­te ho­det. Man­ge kom­mer hit rett fra jobb, ofte stres­set. Hvis de ikke had­de en av­ta­le med meg, så vil­le de dratt rett hjem. Det er ar­tig å se kun­de­r som var trøtte og sli­tne når de kom hit, men som går ut her­fra med et helt an­net ener­gi­ni­vå.

Man kan høre at folk sier at de må tre­ne seg litt opp før de be­gyn­ne med PT, men det stem­mer jo ikke i det hele tatt. Det er veldig fint er å være med en kunde på reisen fra å være helt ny på senteret, til å mestre de helt utroligste ting i løpet av et år

I be­gyn­nel­sen gru­er noen seg før sin før­s­te time, men jeg tror at et­ter hvert gle­der de al­ler fles­te seg til tre­ning. Noen sy­nes også at styr­ke­tre­ning er kje­de­lig, så i hvert fall blir det hyg­ge­li­ge­re å gjø­re det sam­men med en per­son­lig tre­ner.

Som PT er det vik­tig at du gir kun­der en god opp­le­vel­se. Jeg had­de nett­opp time med ei dame som ald­ri har tre­nttre­nings­sen­ter før, da er det er ikke en god idé å pu­she hen­ne hardt. Før­s­te time hand­let om å gjø­re hen­ne trygg, gi hen­ne litt ut­ford­rin­ger, slik at hun opp­le­ver mest­rings­fø­lel­se.

Jeg har mel­lom 20 og 40 kun­der hver må­ned, så jeg har in­gen sjan­se å hus­ke alt. Der­for la­ger jeg van­lig­vis no­ta­ter un­der­veis og et­ter hver time. Jeg skri­ver ned blant an­net om dags­form og hvor­dan kun­den har hatt det på tre­ning. Det er nød­ven­dig for opp­føl­ging og pro­gre­sjon.

Hva kre­ves for å kun­ne job­be som per­son­lig tre­ner?

– Du er nødt til å ha re­le­vant ut­dan­ning, for ek­sem­pel PT-ut­dan­ning el­ler bache­lor i id­rett. Det fin­nes fle­re in­sti­tu­sjo­ner som ut­dan­ner per­son­li­ge tre­ne­re

Det er også man­ge mu­lig­he­ter til å ta på­byg­ning i for­bin­del­se med tre­ning i gra­vi­di­tet, før- og et­ter svan­ger­skap, re­ha­bi­li­te­ring el­ler se­ni­or­tre­ning. Når man spe­sia­li­se­rer seg, kan man job­be bre­de­re og der­medstør­re kun­de­grunn­lag.

Som PT er det vik­tig at man sta­dig sø­ker ny kunn­skap, for man job­ber i en dy­na­misk bran­sje. Det skjer mye, og det kom­mer sta­dig ny kunn­skap om tre­ning el­ler sam­men­henger med tre­ning og ar­beids­liv. Der­for må man være su­gen på å føl­ge med på ut­vik­lin­gen og opp­da­te­re seg. Jeg har gjen­nom kar­rie­ren vært opp­tatt av fag­lig på­byg­ning, og tar sta­dig mye kurs.

Hvem pas­ser det­te yr­ket for, og hvem pas­ser det ikke for?

– Det er en for­del at du li­ker tre­ning og ak­ti­vi­tet. Sam­ti­dig må du være vel­dig be­visst i for­hold til hvem du gjør den­ne job­ben for. Du må være ge­nu­int opp­tatt av at folk skal få det til, og lyk­kes. Hvis du kun er glad i å tre­ne selv, er ikke det­te yr­ket for deg. Som PT skal du hjel­pe folk inn i gode va­ner, ru­ti­ner og ak­tiv livs­stil. Det må være fo­kuset.

Jeg har man­ge grup­pe­ti­mer, men det er vel­dig ty­de­lig for meg at det ikke er min tre­nings­ti­me. Jeg for­bru­ker ener­gi mens jeg er på jobb for de and­re. Så jeg prø­ver å pri­ori­te­re tid til egen tre­ning. Da blir jeg bed­re både på hjem­me­ba­ne og på jobb.

For å job­be som per­son­lig tre­ner må du ha god so­si­al kom­pe­tan­se. Du må være glad i å være med folk og kun­ne byg­ge re­la­sjo­ner. Det er det al­ler vik­tig­ste for å lyk­kes og tri­ves som PT. Du tren­ger ikke å være su­per ut­ad­vendt for å få kon­takt med kunder, men du må tør­re å ta kon­takt. Det er det vik­tig å en­ga­sje­re seg og by på seg selv. Jeg kan være gan­ske sli­ten et­ter en ar­beids­dag. Jeg har stått i én-til-én kon­takt med opp­til åtte for­skjel­li­ge kun­der, og har gitt mye av meg selv.

I per­son­lig tre­ning hand­ler det mye om å byg­ge god re­la­sjon mel­lom kun­de og tre­ner. Det er vik­tig å gjø­re folk tryg­ge. På den må­ten får man de bes­te opp­le­vel­se­ne, slik at de får mest­rings­fø­lel­se og tro på seg selv. De kla­rer ting som de ikke vil­le kla­rtegen hånd. De kan byg­ge vi­de­re på det, både på tre­nings­sen­te­ret og uten­for.

Hva li­ker du best med å være per­son­lig tre­ner?

– Jeg li­ker vel­dig godt å være med folk. Det er vel­dig ar­tig å se at kun­de­ne mine lyk­kes og får ting til. Det som gir meg mest, er å vite at jeg har vært med på å gjø­re en for­skjell i folks liv, og hjel­per dem et steg på vei­en. Det er gi­ven­de at de kjen­ner at tre­ning har god ef­fekt. De mer­ker det både på krop­pen og hu­mø­ret, og de mest­rer hver­da­gen sin bed­re. Jeg li­ker vel­dig godt at kun­de­ne mine ser at det de in­ves­te­rer i, gir ver­di.

Hva li­ker du mi­nst?

– Det er et van­ske­lig spørs­mål. Noen gan­ger har jeg litt trangt om tid, men da bru­ker jeg å si til meg selv at det var jeg selv som sat­te opp ka­len­de­ren, så jeg kan bare skyl­de på meg selv. Jeg li­ker å ha men­nes­ke­lig kon­takt, for­mid­le tre­ning og en sunn, ak­tiv livs­stil. Der­for har jeg fo­kus på det som er po­si­tivtjob­ben. Og det er slik at i alle job­ber vil det all­tid være ting som er litt kre­ven­de, og av og til litt kje­de­lig, men det er en del av spil­let.

Image

Hvil­ke and­re mu­lig­he­ter fin­nes in­nen­for yr­ket?

– Det er en bran­sje i en ri­ven­de ut­vik­ling og man­ge mu­lig­he­ter. Først og frem har PT en stor va­ria­sjon på jobb. In­gen da­ger er helt like, og man får brukt seg selv på man­ge om­rå­der.

Som nevnt kan man spe­sia­li­se­re seg. Her på sent­ret har vi for ek­sem­pel PT som er ut­dan­net kost­holds­råd­gi­ver og som kan ut­ar­bei­de kost­pla­ner til kun­der. Man kan også byg­ge kar­rie­ren i en tre­nings­kje­de, i SATS er det i hvert fall man­ge mu­lig­he­ter.

Hva tje­ner en per­son­lig tre­ner?

– Jeg kan ikke si noe sånn helt spe­si­fikt. Det kom­mer an på hvor mye du or­ker å job­be, men ikke bare det.

Her i SATS har vi en lønns­sti­ge som er av­hen­gig av ut­dan­ning, kom­pe­tan­se, an­si­en­ni­tet og an­tall ti­mer du job­ber.  Hvis du for ek­sem­pel har job­bet som per­son­lig tre­ner i en an­nen kje­de, har du er­fa­ring og et an­tall ti­mer, og kan star­te høy­ere opp enn en ny­ut­dan­net PT.

Jeg kan si at det er fullt mu­lig å leve vel­dig bra som per­son­lig tre­ner, men det kre­ver inn­sats. Du må job­be struk­tu­rert, og være vil­lig til å job­be mye. Hvis du vil ha en god lønn, er du er nødt til å le­ve­re et visst an­tall ti­mer. For å gjø­re det, tren­ger du kun­der. Der­for bør du være ak­tivsen­ter, og kan­skje job­be litt rundt for å få kon­tak­ter.

Hvor­dan er sjan­se­ne for å få jobb som per­son­lig tre­ner?

– Jeg kan bare snak­ke for SATS. Vi har et er kjem­pe­stort kun­de­grunn­lag, så det er gode mu­lig­he­ter. Hvis du har den rik­ti­ge ut­dan­nin­gen og bak­grun­nen, er det sto­re sjan­ser for å få seg jobb som PT.

Jeg ten­ker at det kom­mer til å bli  sta­dig stør­re be­hov for folk som job­ber med fore­byg­gen­de hel­se. Der­for kom­mer det til å bli stør­re be­hov for per­son­li­ge tre­ne­re, for­ de job­ber ak­tivt for å hjel­pe folk til å holde seg friske.