Perfusjonist
Hvorfor valgte du å bli perfusjonist?
– Jeg var sykepleier, og så begynte jeg å jobbe på en thoraxkirurgisk sengepost. Thoraxkirurgi dreier seg om operasjoner i brystkassa, primært hjerte- og lungeoperasjoner.
Jeg fikk være med på en hjerteoperasjon en gang, og da fikk jeg en tiltrekning mot maskinen de brukte; jeg ble mer opptatt av den enn noe annet. Det er perfusjonistens oppgave å håndtere hjerte- og lungemaskinen under hjerteoperasjoner. Siden jeg alltid har vært over gjennomsnittet detaljorientert og begeistret for tekniske ting, forsto jeg at dette kunne være et yrke for meg.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Vi begynner dagen klokka 7.30. Vi starter med et morgenmøte hvor vi diskuterer dagens operasjonsprogram, og da blir arbeidsoppgavene mellom perfusjonistene fordelt. Hver dag er vi mellom 5–6 perfusjonister på jobb. Som regel får man tildelt en pasient og en operasjon.
Jeg deltar vanligvis på mellom 2–3 operasjoner i løpet av uka. Som perfusjonist er vi som regel kun involvert i hjerteoperasjoner. Når jeg har fått en pasient, leser jeg meg opp på pasienten og kalkulerer hvordan jeg skal utføre min del av operasjonen. Deretter går jeg inn på operasjonsstua og kobler opp og klargjør hjerte- og lungemaskinen.
Kirurgen skal ha et stillestående og blodfritt operasjonsfelt. Et hjerte som slår, er fylt av blod, og da vil ikke kirurgen se hva han/hun gjør. Det innebærer at hjertet til pasienten må stanses for at han eller hun skal kunne operere. Maskinen jeg håndterer, overtar funksjonen til hjertet og lungene.
Under operasjonen er det min jobb å styre maskinen og følge med på at alt går som det skal. Etter operasjonen blir pasienten koblet fra hjerte- og lungemaskinen. Dette er en kritisk fase fordi da skal pasienten få tilbake sin egen hjerte- og lungefunksjon. Det går stort sett alltid bra. Etter operasjonen rydder og rengjør jeg, kaster engangsutstyr også journalfører jeg det jeg har gjort.
Dager hvor vi ikke har operasjon, har jeg litt ulike arbeidsoppgaver. Jeg driver blant annet med en del undervisning både på sykehuset internt og på høyskolen på Vestlandet der jeg underviser sykepleiere som tar videreutdanning.
I tillegg bruker jeg mye tid på å holde meg oppdatert innenfor fagfeltet. Vi skal være best på det vi gjør, og i akutte situasjoner er vi ofte alene om å ta beslutninger. Derfor bruker vi perfusjonistene mye tid på å diskutere oss imellom hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd, og om vi kunne gjort ting annerledes. Vi lærer mye av hverandre. Vi bidrar også en del til studier og forskning.
Jeg er ferdig klokka 15 hver dag. I tillegg har jeg døgnvakt gjennomsnittlig hvert fjerde døgn. Da tar jeg med en vakttelefon hjem. Vi har utrykningstid på maks 30 minutter, så det innebærer at alle perfusjonister må bo nært et sykehus. Når telefonen ringer, er det ofte snakk om liv og død. Da er det kanskje en akutt operasjon, eller en pasient som trenger en hjertepumpe fordi hjertet ikke slår godt nok av seg selv.
Hva kreves for å kunne jobbe som perfusjonist?
– Du må ha en grunnutdannelse enten som sykepleier eller som ingeniør rettet mot helsefag. I tillegg lønner det seg ofte å ha en videreutdanning, men det er ikke et krav.
Det er kun en skole i Skandinavia som utdanner perfusjonister, og det er i Århus i Danmark. Du kan ikke søke på skolen selvstendig. For at du skal få starte der, må det utlyses en utdanningsstilling. Da er det vanlig søkeprosess. Det er altså jobben som sender deg på skole i Danmark.
Det er en master som tar to år. 18 uker er på skolen, og resten av tida har du opplæring på egen arbeidsplass. Det er bare Tromsø, Trondheim, Oslo og Bergen som har hjerteoperasjoner.
Selv var jeg sykepleier i bunn, og så tok jeg en videreutdannelse i kardiologisk sykepleie. I tillegg til at jeg hadde en interesse for kardiologi, visste jeg at dette ville gjøre meg mer attraktiv som perfusjonist. Jeg søkte da det ble en ledig utdanningsstilling som perfusjonist, og kom heldigvis gjennom nåløyet. Jeg var ferdig utdannet våren 2020.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det passer for dem som er selvstendige og som tør og vil ta avgjørelser på egen hånd. Det er så få som har dette yrket, så i akutte situasjoner er det ikke alltid det er noen å rådføre seg med. Da må man stå støtt alene. I tillegg må du kunne takle stress.
Dette yrket passer ikke for dem som ønsker seg et A4-liv fordi det er mye vaktarbeid. Du må tåle å ha med deg vakttelefon hjem, og at du plutselig må bistå i veldig akutte og kritiske situasjoner. Det å være tilgjengelig til enhver tid kan være svært belastende for noen.
Hva liker du best med å være perfusjonist?
– Jeg liker godt utfordringene som vi møter på vaktarbeid. Jeg synes det er spennende når telefonen ringer. Også liker jeg at vi ellers er dagarbeidere, og at vi slipper sykepleierturnus. Jeg liker at vi er selvstendige, men at vi jobber i et tverrfaglig team.
Vi samarbeider med kirurger, anestesileger, operasjonssykepleiere og anestesisykepleiere, men samtidig har vi vår helt tydelige og spesifikke rolle. I tillegg er jeg veldig glad i fag, så jeg liker at jobben gir meg mulighet til å fordype meg.
Hva liker du minst?
– Jeg trives så godt og er fortsatt så ny i yrket at det er vanskelig å finne noe negativt. Men det jeg liker minst er kanskje perioder da det er høy vaktbelastning. Vi jobber noen ganger mer enn vi vil jobbe, for det er vanskelig å få avløsning hvis noen er syke eller hvis noen slutter.
Det er en vernet tittel, det vil si at du må ha autorisasjon for å ha denne stillingen. Dermed må vi dekke for hverandre. Vi som jobber som perfusjonister er ja-mennesker, for vi har ikke samvittighet til å si nei hvis det er behov for oss. Derfor er det ytterst sjelden at man må utsette en operasjon fordi man ikke får tak i en perfusjonist som kan stille.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Alle perfusjonister har jo en utdannelsen fra før, så vi har alltid noe å falle tilbake på. Ellers kan vi jobbe som vikar på andre sykehus og i utlandet. Jeg har for eksempel jobbet i Tromsø en sommer. Vi er også attraktive for selskaper som selger medisinsk utstyr. Jeg kjenner flere tidligere perfusjonister som har blitt selgere for medisinske utstyrsfirmaer.
Vi har også mulighet til å forske og videreutvikle oss akademisk. Nå er det bare en perfusjonist i Norge som har doktorgrad, men i Sverige er det mange.
Hva tjener en perfusjonist?
– Man kan forvente lønn på rundt 800 000–850 000, inkludert turnus- og vakttillegg.
Hvordan er sjansene for å få jobb som perfusjonist?
– Det er et smalt nåløye. Vi er færre enn 40 perfusjonister i Norge. Noen må slutte for at andre skal slippe til, og det er kamp om plassene, så du må være den beste søkeren.
