Perfusjonist
Hvorfor valgte du dette yrket?
– At jeg endte opp som perfusjonist var litt tilfeldig. Jeg hadde allerede jobbet som sykepleier i noen år, også innen intensivsykepleie. Etter avsluttet videreutdannelse til intensivsykepleie, fikk jeg jobb på en thoraxkirurgisk intensivavdeling, der de behandler pasienter som har gjennomgått hjerte- og lungeoperasjoner. Det var der jeg hørte ordet perfusjonist første gang.
Etter hvert fikk jeg mer og mer interesse for det tekniske aspektet innen faget; det er jo mange kule maskiner på et sykehus. Det dukket opp en ledig utdanningsstilling til perfusjonist, som jeg søkte på og fikk. Nå er det sånn at man kan ikke gå på skole på eget initiativ for å ta denne utdanningen, det må først være en ledig stilling. Først når man har fått den, kan man gå videre på skole for å kunne få dette yrket.
Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
– Jeg jobber mandag til torsdag klokka 07.00 til 16.00. Det er i denne tiden vi gjør planlagte operasjoner. Når jeg kommer på jobb om morgenen, er vi fire stykker på vakt som tar oss av dagens operasjoner. Til vanlig har vi tre–fire operasjoner hver dag, men nå er det færre på grunn av pandemien.
På morgenmøtet går vi gjennom dagens operasjoner, og fordeler hvem som tar hvilke. Når vi har fordelt dem, leser jeg om selve pasienten, altså hvilken type operasjon det handler om, historikk og diagnose og lager meg et bilde av pasientens utfordringer.
Deretter regner jeg ut hvor mye blod pasienten trenger per minutt. Det jeg gjør som perfusjonist, er å styre blodstrømmen til pasienten mens denne blir operert. Under disse operasjonene stanses hjertet – og dermed lungene – slik at kirurgen får god tilgang. Det er lettere å operere på et stillestående hjerte. Den funksjonen hjertet og lungene gjør, er det «mine» maskiner som styrer.
Blodstrømmen som er på vei til hjertet, blir stoppet og ført inn i en slange. Derfra går den videre gjennom maskinene som jeg styrer, slik at blodet får fjernet CO₂ og tilsatt O₂. Videre føres blodet tilbake i kroppen «etter» hjertet. Slangene der blodet går inn og ut fra kroppen, er det kirurgen som fester.
Rett før operasjonen, har vi en kontroll som heter «trygg kirurgi». Der har vi mange sjekkpunkter som vi går gjennom for å sikre at alt blir gjort riktig. Som oftest går alt som planlagt.
Når operasjonen er ferdig, tar hjertet selv gradvis over. Når det er helt i gang, er jobben min ferdig. Da vasker jeg maskinen, og setter på nye slanger slik at den er klar for neste pasient.
Vi bistår også under uplanlagte og akutte situasjoner, slik som for eksempel ved drukningsulykker og hjertestans. Da bruker vi en litt mindre type av hjerte- lungemaskin som heter ECMO. Denne maskinen kan være koblet til pasienten i opptil to uker mens de ligger på intensivavdelingen. Da inngår det i min jobb å følge dem opp der.
Når jeg ikke jobber direkte med operasjonene, bruker jeg tid på å lese meg opp på forskning – det er viktig å holde seg oppdatert.
Dette er en turnusjobb med døgnberedskap. Alle som har denne jobben må bo i nærheten av sykehuset. Når vi har vakt, skal vi kunne være klare på stedet innen 30 minutter. Vi har vanligvis døgnvakt en gang i uken, samt att vi har døgnvakt torsdag ettermiddag til mandag morgen hver fjerde uke. Man må også være innstilt på å jobbe mange ekstra vakter.
Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?
– Du må først ha en bakgrunn som sykepleier eller medisinsk-teknisk ingeniør. Du bør ha erfaring med intensivsykepleie eller anestesi. Hvis det dukker opp en ledig stilling, er det først da du kan utdanne deg videre til perfusjonist. Utdannelsen videre tar to år, hvorav 18 uker er på skole i Danmark. Dette er den eneste skolen for dette yrket i hele Skandinavia.
Under utdannelsen veksler man på å jobbe under veiledning på sykehuset, hvor man gradvis får mer ansvar, og å ha teoretiske moduler i Danmark. Utdannelsen er på masternivå. Etter endt utdanning jobber man under veiledning i opptil ett år før man begynner å jobbe helt selvstendig.
Hvem passer ikke dette yrket for?
– Hvis du ikke liker stress og uforutsigbarhet, skal du nok styre unna. Selv om operasjonene stort sett går veldig rolig for seg, kan det oppstå akuttsituasjoner, og da må perfusjonisten være rolig og gjøre de rette tingene. Man skal også like å bli testet en gang iblant. Ellers så er jo dette en jobb i turnus, og man må like det som følger med dette.
Når det gjelder fysikk, bør man ha en normalt god helse. Jobben i seg selv er ikke fysisk krevende, men det er viktig å kunne trå til raskt når noe skjer.
Hva liker du best ved yrket ditt?
– Det er akutte situasjoner. Når jeg må stille opp til uplanlagte operasjoner.
Hva liker du minst ved jobben din?
– Å begynne klokka 07.00 om morgenen.
Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?
– De som kan tenke seg å jobbe med livsviktige maskiner, både under planlagte operasjoner og akutte forhold. Man må jobbe godt sammen med andre, og samtidig svært selvstendig med sitt arbeidsområde.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket?
– Som perfusjonist har man annen utdannelse også, som kan brukes videre. Med kunnskap om hjerte- og lungemaskiner kan man for eksempel jobbe hos leverandører av maskinene, med undervisning eller forskning.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
– Ferdig utlært kan man forvente en lønn på rundt 750 000- 800 000. Dette er med turnustillegg.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb i dette yrket?
– Det er veldig få perfusjonister i landet, bare rundt 30–35 personer. Det er kun fem sykehus i Norge som bruker hjerte-lungemaskiner, og det er bare ved disse sykehusene man kan jobbe. Disse er i Bergen, Trondheim, Tromsø og Oslo.
Det er veldig sjeldent det utlyses stillinger, samtidig som det er behov for flere i dette yrket. Mange blir lenge i jobben. En del av oss er riktignok ganske voksne, og snart vil man derfor trenge flere.
