Øyelege

Hvorfor valgte du å bli øyelege?

– Når jeg tenker tilbake, var det nok litt tilfeldigheter som gjorde at jeg havnet i medisinen i utgangspunktet. Jeg satte det vanskeligste studiet øverst på søknadslisten og tenkte at jeg sikkert ikke kom inn. 

Under medisinstudiet møtte jeg mange spennende fag, men semesteret vi hadde om øyefaget gjorde et spesielt inntrykk på meg. Jeg husker hvor engasjerende jeg syntes undervisningen var, og hvor naturlig det føltes å fordype meg i akkurat dette. 

Øyet er det eneste stedet i kroppen hvor man kan se rett inn på nervesystemet, og det er fascinerende. Gjennom øyet kan man se synsnerven direkte, i sanntid, og det gir en unik mulighet til å diagnostisere og vurdere om man kan hjelpe pasienten.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det varierer ganske mye. Jeg jobber to dager i uken på sykehus. Der kan jeg ha en medisinsk rolle uten å operere, men som øyelege har man også mulighet til å drive med kirurgi. Jeg jobber mest med svaksynte og blinde barn. Det gjør at det blir mindre tid til å opprettholde kirurgisk kompetanse enn om man hadde jobbet med voksne pasienter hele tiden.

En sykehusdag kan starte med morgenmøte, der vi går gjennom hva som har skjedd og hvilke pasienter som må følges opp. Noen ganger er det akutt hjelp som må prioriteres. Jeg kan også bli kalt til nyfødtintensiv på AHUS for å undersøke babyer, før jeg drar tilbake til Ullevål for polikliniske konsultasjoner.

Tre dager i uken er jeg utleid til Statped og Utdanningsetaten, hvor jeg utreder barn og voksne med synsvansker som er i et utdanningsløp. Det gjør jeg sammen med synspedagoger og optikere. 

Jeg trives godt med variasjonen, og øyefaget generelt er et fag med mye utvikling – både teknologisk og medisinsk. Vi har fått nye behandlingsmetoder, blant annet medisiner som settes direkte i øyet. Da jeg studerte fantes ikke dette, og mange pasienter ble blinde. Nå kan mange fortsette å bo hjemme og lese, selv med sykdommer som før førte til alvorlig synstap.

Øyefaget er også teknisk spennende. Vi tar mange bilder selv under konsultasjonen, og kan gi svar der og da, i stedet for å vente på MR eller andre undersøkelser. I tillegg har vi internundervisning på sykehuset og det er vanlig å delta på internasjonale konferanser for å følge med på det nyeste. Norge har et lite pasientgrunnlag, så vi samarbeider mye med utlandet.

Dessuten må alle under spesialisering delta i vaktarbeid, noe som innebærer turnusordning. Turnusen består hovedsakelig av dagvakter, men inkluderer også kvelder, helger og nattevakter. Etter spesialiseringen avhenger vaktbelastningen av arbeidssted. I privat praksis er ikke belastningen så stor. Mens på sykehus er det større behov for kveld- og nattevakter, på grunn av akutte situasjoner og skader som kan oppstå.

Hva kreves for å kunne jobbe som øyelege?

– Man må ha et godt visuelt minne. Vi bruker øynene som hovedverktøy og ser gjennom spaltelampen, som er et mikroskop. Bildet man ser er speilvendt og opp ned, så man må venne seg til å tolke det og omsette det til presise beskrivelser. Det er også viktig å kunne formulere seg klart og sette sammen det visuelle inntrykket til en helhet.

Selv om vi kanskje ikke snakker like mye med pasienter som i noen andre fag, er det fortsatt viktig å ha gode kommunikasjonsevner. For min del, som jobber mye med barn, må man være glad i å leke og skape trygghet. Får du ikke barnet til å åpne øynene, får du heller ikke gjort noen undersøkelse.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Man må være nøyaktig og ha god finmotorikk, spesielt om man driver med kirurgi. Koordinasjon og kontroll over hendene er viktig, også når du ikke ser dem direkte. Det passer dårlig for de som ikke har den typen presisjon.

Ellers møter man mange personlighetstyper i faget, siden alle pasienter er forskjellige. Man må klare å tilpasse seg, sette seg inn i pasientens situasjon og samtidig tåle et høyt tempo. Man kommer tett på menneskers liv, og noen ganger hører man ting som kan være tunge å bære. Da er et godt arbeidsmiljø helt avgjørende.

Hva liker du best med å være øyelege?

– Det er utrolig givende å kunne følge barns synsutvikling, uansett hvilket utgangspunkt de har. Det er fascinerende hva man kan oppnå selv med begrenset syn. Jobben er variert, og man får brukt både medisinsk kunnskap og praktiske ferdigheter. Med enkle midler kan man forbedre livskvaliteten for mange mennesker, og det gir stor mening.

Hva liker du minst?

– Det er tungt å møte barn som har blitt utsatt for skader eller overgrep. Noen ganger skulle man ønske at man ikke visste at slike ting fantes.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan gå inn i administrative roller, drive med forskning eller undervisning. Det er også mulig å spesialisere seg innen ulike deler av øyefaget, for eksempel barneoftalmologi, plastisk kirurgi i øyeregionen eller netthinnesykdommer. Selv om øyet er et lite organ, er faget delt inn i mange underfelt. Subspesialisering gjør man mens man jobber, og man har full lønn underveis.

Hva tjener en øyelege?

– Det avhenger av hvor man er i karrieren og om man går vakter. Under spesialisering er minstelønnen på Oslo universitetssykehus rundt 880 000 kroner i året. Som overlege ligger det på omtrent 991 000. 

I privat praksis kan man tjene mer, men da har man også en helt annen arbeidshverdag og mer ansvar for drift og pasientmengde. Turnusordningen, særlig med kveld-, natt- og helgearbeid, kan også bidra til høyere lønn.

Hvordan er sjansene for å få jobb som øyelege?

– De er gode. Det er stort behov for øyeleger, spesielt med tanke på den eldre befolkningen som blir større i årene fremover.