Øyelege

– Som øyelege har man ofte svært takknemlige pasienter da synet er ekstremt viktig for folk, forteller Filip.
En mann som er øyelege smiler
Filip Stojanovic, 37 år
Øyelege
Øyelegesenteret AS, Tromsø
«Jeg likte kombinasjonen med å jobbe med mennesker og samtidig drive et vitenskapelig arbeid med høyteknologisk utstyr. »
― Filip Stojanovic
Intervju:
Iben Kalberg
Publisert: 25.01.2023
«Jeg likte kombinasjonen med å jobbe med mennesker og samtidig drive et vitenskapelig arbeid med høyteknologisk utstyr. »
― Filip Stojanovic
«Som privatpraktiserende øyelege har man friheten til å legge opp arbeidsdagen slik man selv ønsker.»
― Filip Stojanovic

Hvorfor valgte du å bli øyelege?

– Jeg så min far jobbe som øyelege da jeg vokste opp, og var ofte med ham på kontoret. Jeg likte kombinasjonen med å jobbe med mennesker og samtidig drive et vitenskapelig arbeid med høyteknologisk utstyr. Jeg begynte på medisinstudiet i 2006, og da jeg studerte var det flere fagretninger innen medisin som jeg vurderte underveis. Til sist var det ikke tvil om at det var øyespesialist som var det rette for meg.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Som privatpraktiserende øyelege har man friheten til å legge opp arbeidsdagen slik man selv ønsker. For min til del starter gjerne dagen klokken 08:00. Da ser jeg over pasientlisten, og får et inntrykk av hvilke problemstillinger  jeg må ta meg av den dagen. Det dreier seg vanligvis om øyesykdommer som grå- og grønn stær, diverse netthinnesykdommer, tørre øyne og hornhinnesykdommer. Første pasient kommer kl. 08:10, og jeg har vanligvis mellom syv og ti pasienter om dagen. En dag per uke er satt av til kirurgiske inngrep, da hovedsakelig øyelokks-relatert kirurgi.


Hva kreves for å kunne jobbe som øyelege?


– Du må gjennomføre medisinstudiet, som tar seks år. Deretter er det ett og et halvt år med obligatorisk turnustjeneste, som i dag kalles LIS 1-stilling. I denne perioden jobber du på sykehus, på medisinsk og kirurgisk avdeling. Til slutt er det et halvt år i allmennpraksis på legekontor. Det er først etter dette du kan begynne å spesialisere deg. Det tar normalt fem år å bli spesialist i øyesykdommer. Da jobber man som lege samtidig som man tar kurs og er under veiledning fra overleger. Jeg studerte på Universitet i Tromsø, og spesialistutdanningen fullførte jeg på UNN (Universitetssykehuset i Nord Norge).

Hvem passer yrket for og hvem passer det ikke for?
 

– Du bør være glad i å møte mennesker, og være empatisk. Du må ha gode kommunikasjonsferdigheter, med evnen til å lytte til hva pasienten har på hjertet. Man må være systematisk for å kunne gjennomføre undersøkelser på en tilfredsstillende måte. Det stilles også et visst krav til eget syn da strukturene man studerer i øyet er komplekse og det er snakk om mikroskopiske detaljer. Når det er sagt behøver man ikke ha et bedre syn enn normalen, men hvis man har en stor svekkelse, bør man kanskje heller velge en annen retning innen legeyrket.

Hva liker du best ved å være øyelege?

– Som øyelege har man ofte svært takknemlige pasienter da synet er ekstremt viktig for folk. Øyet ligger nokså eksponert (i motsetning til de indre organer som hjerte, lever, nyre osv.) og er derfor tilgjengelig for undersøkelse. På grunn av dette finner man som regel ut hva som er galt med øyet, og man har ofte gode og effektive behandlingsalternativer. Det å kunne gi rask og effektiv behandling oppleves som tilfredsstillende.

Hva liker du minst?

– Det er egentlig ikke noe jeg misliker med øyefaget. Men jeg kan nevne at store deler av øyeundersøkelsene foregår i mørket. Dette var noe som krevde litt tilvenning i begynnelsen av min karriere, men det oppleves nå som en bagatell.

Image
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes det innenfor yrket?

– Som øyelege jobber man vanligvis på sykehus. Man starter som LIS (lege i spesialisering) og får først en generell utdanning om øyet og øyesykdommer. Etter hvert under spesialiseringen finner man et spesialfelt (subspesialitet) som man gjerne interesserer seg for, og fordyper seg i. For min del fordypet jeg meg i sykdommer som rammer cornea (hornhinnen), og har hatt dette som mitt spesialfelt. Siden juli 2022 har jeg jobbet i privatpraksis, og har etter dette mer varierte problemstillinger. Derfor må jeg kunne litt om alt, istedenfor veldig mye om et enkelt felt, som ofte er tilfellet på et sykehus.

Når man starter privatpraksis så styrer man sin egen bedrift. Man har ansvar for arbeidstakere og økonomisk styring av bedriften. Dette gir litt mer frihet til å kunne styre arbeidshverdagen slik man selv ønsker, noe man i mindre grad kan gjøre på sykehus. Privatpraksis innebærer derfor flere «ikke-faglige» problemstillinger knyttet til driften av praksisen, noe man som øyelege ikke nødvendigvis er så glad i. Jobber man som øyelege på sykehus kan man konsentrere seg om øyefaget.

Hva tjener man som øyelege?

– Som overlege på sykehus tjener man som regel mellom 1,0 og 1,5 millioner i året, litt avhengig av om man går nattevakt eller ikke. Når man jobber privat, får man et fast tilskudd fra helsemyndighetene, og i tillegg får man betalt per pasient man undersøker. Ofte tjener man litt mer som privatpraktiserende øyelege, men det er altså avhengig av hvor mye man jobber. Man kan også tjene mer penger om man eksempelvis opererer katarakt (grå stær) i det private. Jeg vil anta at årslønnen ligger normalt mellom 1,0 – 3.5 millioner kroner.

Hva er sjansen for å få jobb som øyelege?

– Det er et veldig stort behov! I 2012 kom øyelegeforeningen ut med Konus-rapporten, hvor det fremtidige behovet for øyeleger ble anslått. På grunn av demografiske endringer med en aldrende befolkning, vil antall øyepasienter i årene fremover øke. Man har allerede i dag lange ventelister for pasienter. For å kunne tilby pasienter behandling innen rimelig tid er det derfor nødvendig med utdanning av flere øyeleger. Så lenge man har mulighet til å flytte innad i landet, vil man derfor som øyelege alltid ha tilbud om jobb.

Tilhørende utdanninger

Medisin profesjonsstudium

For å bli lege må du ta et profesjonsstudium i medisin. Dette er et seksårig universitetsstudium.

Finn studier