Overstyrmann

Hvorfor valgte du å bli overstyrmann? 

– Jeg har villet bli sjømann helt siden jeg var liten. Faren min jobbet i Kystvakten og det var alltid spennende å få komme om bord i båten når de var innom. Jeg vokste opp ved sjøen på Utsira og har alltid likt sjøen.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber på fergen M/S Utsira, som frakter biler og passasjerer mellom Haugesund og Utsira. Utsira er en øy som ligger vest for Karmøy, med 190 innbyggere. Turen tar litt over en time, og kan være ganske tøff i dårlig vær. 

Jeg jobber skift, og er to uker på og to uker av. Når vi er på jobb bor vi om bord, og arbeidsdagen begynner klokken seks om morgenen. Vi jobber til klokken ni på kvelden, med en pause midt på dagen. Vi går fire turer mellom Utsira og Haugesund hver dag. Det er fire om bord på samme skift, det er kaptein, overstyrmann, matros og maskinsjef.

Vi har ulike oppgaver, og jeg begynner morgenen med å gjøre båten sjøklar, slå på diverse utstyr og gå gjennom sjekklister. Vi har første avgang fra Utsira klokken 06.30 med retur fra Haugesund klokken 08.00. Vi frakter passasjerer, biler og varer som skal til øya. Som overstyrmann er det mitt ansvar at biler og last blir plassert på en forsvarlig måte. Hvis det er dårlig vær blir alle bilene på dekk surret fast sånn at de ikke skal forskyve seg underveis. 

Vi melder fra om at vi er klare for avgang til Kvitsøy VTS (Vessel Traffic Service), som overvåker og styrer skipstrafikken i vårt område. Når det er dårlig vær må vi bestemme hvilken kai vi skal gå til på Utsira. Vi legger vanligvis til i Nordvågen, men blåser det mye fra nordvest går vi til Sørvågen. Som styrmann er det jeg som styrer båten, mens kapteinen er øverste leder. Vi diskuterer avgjørelser sammen, og har et godt samarbeid. Som overstyrmann er du på en måte en “back up”-kaptein.

Hva kreves for å kunne jobbe som overstyrmann? 

– Jeg gikk VG1 TIP (teknikk og industriell produksjon) og VG2 maritime fag, før jeg hadde to års læretid som matros. Etterpå tok jeg to år på fagskole, før jeg var kadett i ett år. En annen vei frem til yrket er å velge studiespesialisering på videregående, og bachelor i nautikk før du er kadett i ett år. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Du må være løsningsorientert, for ingen situasjon på havet er lik. Du må være samarbeidsvillig da du lever tett på andre mennesker når du er på jobb. Det er en stor fordel å ikke bli sjøsyk. For å jobbe på sjøen må man ha en helseattest som fornyes hvert andre år. Denne krever godt fargesyn, god hørsel og generelt god helse.

Hva liker du best med å være overstyrmann? 

– Jeg syns det er utrolig fint å seile på kysten. Det er lite som slår å sitte i styrehuset med en kaffekopp og se på utsikten. Jeg liker veldig godt å jobbe skift, å veksle mellom jobb og friperioder. Det er også en variert og utfordrende jobb. 

Hva liker du minst?

– Å være på jobb i dårlig vær over lang tid. Hvis du er på jobb i to uker i stiv kuling kan det være ganske krevende. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mulig å jobbe offshore, i fiskeri, på taubåt, brønnbåt, i kystfart, ferger, og i marinen. Det er mange muligheter. Som overstyrmann kan du rykke opp og bli kaptein. Det er målet mitt på sikt. 

Hva kan man forvente i lønn som overstyrmann?

– Lønnen varierer etter hvor du jobber. Men da jeg var nyutdannet og reise offshore tjente en andrestyrmann gjerne 50 000 i måneden, og en overstyrmann 60 000. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som overstyrmann?

– Hvis du vil ha jobb, og står på og viser at du vil jobbe, så skal det være gode muligheter. Det er lurt å bruke læretiden godt og gjøre en god jobb. Det kan gjøre det lettere når du skal søke jobb senere.