Osteopat

Hvorfor valgte du å bli osteopat?

– At jeg ble osteopat, er ganske tilfeldig. På videregående gikk jeg på idrettslinja, og jeg hadde et ønske om å utdanne meg til kiropraktor eller fysioterapeut. Men man måtte ha biologi for å komme inn på disse studiene, og det viste seg at det ikke var mulig å kombinere idrett og biologi på den skolen jeg gikk på. 

Min daværende kjæreste studerte i London, og det gjorde at jeg valgte et studie der som het «Sports rehabilitation and injury prevention», som er en treårig bachelorgrad. I løpet av studiet ble jeg introdusert for et fagmiljø der mange samarbeidet med osteopater. 

Fra før visste jeg lite om hva osteopati var, men da jeg begynte å sjekke det opp, syntes jeg det virket veldig interessant. Jeg likte den helhetlige tilnærmingen osteopater har til menneskekroppen. Da osteopatistudiet i Norge ble NOKUT-godkjent, noe som blant annet innebærer at man som osteopatistudent kan få stipend og lån i Lånekassa, startet jeg på dette studiet i Oslo.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg er selvstendig næringsdrivende, noe som innebærer at jeg setter opp dagen min slik jeg ønsker det. Jeg leier en plass på Helsehuset og er dermed i et fagmiljø med andre som jobber med helse. Dagen består av pasientkontakt hvor jeg treffer både nye og gamle pasienter. Jeg kan ha 7–10 pasienter på en dag hvor pasientene kan være i alle aldre. 

Folk kommer til meg med ulike smerter og plager, det kan for eksempel være smerter i nakke, rygg, knær eller hofter. Det kan deles inn i det som har kommet akutt, og det som er mer langvarige plager. Det er ulikt hvor mange behandlinger den enkelte pasienten har behov for, men vanligvis møter jeg pasientene mine mellom to-fem ganger. Målet er å gjøre dem så trygge og selvstendige at de kan gjøre ting på egen hånd. 

Når jeg møter en ny pasient, tar jeg meg god tid på den første timen. Da går jeg gjennom sykdomshistorien og bruker diverse ortopediske tester og undersøkelsesmetoder for å finne ut om jeg kan hjelpe dem, eller om de bør få hjelp fra et annet sted. Det viktigste er å avklare hvorvidt det dreier seg om alvorlig sykdom, og om det er trygt å starte behandling. 

Når man kommer med en skade, er det flere som ser for seg en slags «quick fix», at jeg skal knekke dem opp, og at det skal føre til umiddelbar bedring. Slik er det gjerne ikke. Ofte er det sammensatte årsaker til at man plages med noe fysisk, det kan for eksempel skyldes en kombinasjon av lite søvn, stress og psykiske plager. 

For mange er råd og veiledning minst like viktig som fysisk behandling. En viktig del av behandlingen dreier seg derfor om å «utdanne» pasienten om ulike aspekter rundt plagene de har. Balansen mellom stress og hvile er viktig. Hvis det er for mye belastning eller for lite restitusjon, kan vi få problemer. En osteopat skal hjelpe pasienten til å forstå at det er mange ting i livet som er med på å påvirke smertene og plagene de har.

I tillegg til at jeg har 100 % kontorplass på Helsehuset, er jeg medisinsk ansvarlig i Kvik Halden fotball. Der behandler jeg skadede spillere, setter opp rehabiliteringsprogrammer og er også med på treninger og kamper. Jeg er der fire-fem dager i uka. Jeg er også instruktør for et folkehelsetiltak som heter «Opptur», som er en lavterskel treningsgruppe der en stor del av pasientgruppa mi passer inn. Der har jeg ansvar for treninger to dager i uka. 

Hva kreves for å kunne jobbe som osteopat?

– 1. mai 2022 ble osteopat en beskyttet tittel i Norge. Det innebærer at vi er autorisert helsepersonell. I Norge kan du ta denne utdannelsen ved Høyskolen Kristiania. Det er et fireårig løp. Det er en treårig bachelor i bunn og så et profesjonsår hvor man skriver en oppgave, der man også har praksis både gjennom utplassering og på studentklinikken på høyskolen. 

Jeg tok utdannelsen min på Høyskolen Kristiania, men jeg fikk godskrevet det første året med bacheloren jeg tok i London. Dermed trengte jeg bare et forkurs på sommeren før jeg startet rett på 2. året.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer godt for en person som liker å jobbe selvstendig, men som på samme tid trives med å være sosial. Du må like å hjelpe andre, og du må ha en faglig interesse for helse. 

Det er vanlig at osteopater er selvstendig næringsdrivende. For å lykkes med det må du ha bein i nesa og klare å stå opp for deg selv slik at du klarer å forhandle fram gode avtaler med for eksempel forsikringsselskaper og utleier. Du må bygge deg opp et renommé, og da krever det at du gjør en god innsats. 

Hva liker du best med å være osteopat?

– Jeg liker å påvirke helsa til folk på en positiv måte og bidra til at de får økt livskvalitet. Jeg liker også at jeg hele tiden kan tilegne meg ny kunnskap. Det er mye spennende forskning innenfor helse, og man erfarer fort at det er mye som henger mye sammen, både når det kommer til trening og til ernæring. Og så trives jeg med å være selvstendig næringsdrivende. Jeg liker friheten det gir meg.

Hva liker du minst?

– Siden jeg driver for meg selv, har jeg ikke den samme tryggheten de med fast ansettelse har. Hvis jeg i en periode ikke får nok pasienter, kan det være tøft. Da jeg startet som osteopat, var det utfordrende, for det kan ta tid å bygge seg opp og gjøre seg kjent. Jeg gikk fra å jobbe i et lokale alene til å være en del av et faglig fellesskap. Det er mye lettere når du har andre som jobber med det samme rundt deg, og som også kan anbefale deg til folk.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er utallige kurs man kan ta, både innenfor osteopati, men også innenfor andre typer helseområder. Man må være omstillingsvillig, for med ny forskning er måten vi jobber på i endring. 

Norsk osteopatforbund har to samlinger i året med faglig påfyll og kurs med både internasjonale og nasjonale fagpersoner. Det er et ønske fra forbundet at man skal holde seg faglig oppdatert. Jeg deltar alltid på disse samlingene. I tillegg til det vi lærer, er det fint å treffe på det faglige miljøet.

Hva tjener en osteopat?

– Det kommer an på hvor i landet man jobber. Man kan forvente å ha en høyere timespris i Oslo-området enn ute i distriktene, på samme måte som utgiftene ofte også er større i de store byene. Hvis man er villig til å stå på for å få tak i pasienter og også er fleksibel slik at man gjør andre ting enn rene pasientmøter, kan man tjene gode penger.

Jeg omsetter for mellom 750 000 og 950 000 kroner i året, avhengig av hvor mye jeg jobber.

Hvordan er sjansene for å få jobb som osteopat?

– Det er veldig sjelden du blir ansatt som osteopat, så du må kunne stå på egne bein. Men det er muligheter for å komme inn i et felles helsehus så lenge det er ledige plasser og kontorer. Du må være driftig, for du kommer ikke til dekket bord.