Oseanograf
Hvorfor valgte du å bli oseanograf?
– Jeg har alltid vært interessert i realfag, og i været. Da jeg fant ut at jeg kunne kombinere disse to interessene ved å studere meteorologi og oseanografi, valgte jeg det. Etter hvert oppdaget jeg at jeg syntes hav-delen (oseanografi) var enda mer spennende enn atmosfære-delen (meteorologi).
Under bacheloren min dro jeg på tokt på Svalbard – det er båtturer der vi drar ut for å måle og studere havet. Vi målte temperatur og saltinnhold i en fjord, og fant verdier som aldri hadde blitt målt der før! Det var utrolig gøy å bidra til å oppdage noe helt nytt. Da visste jeg at det var dette jeg ville jobbe med – både oseanografi og forskning. Jeg jobber nå som oseanograf og forsker.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg har en ganske fleksibel arbeidshverdag og kan styre mye av dagen selv. Vi har fleksitid, som betyr at jeg må være på jobb mellom klokka 09.00 og 14.30 på hverdager, men ellers kan jeg jobbe når det passer. For å kombinere jobb og småbarnsliv hender det at jeg drar tidligere fra jobb, og jobber noen timer på kvelden, men det er helt frivillig. Kollegaene mine som drar ut på tokt, må derimot jobbe både kveld og helg mens de er ute.
Jeg bruker mest tid på kontoret foran PC-en. Der koder jeg i Python, skriver rapporter og lager presentasjoner. Typiske oppgaver er å analysere målinger og modellresultater fra havet, og å lage figurer som viser hva vi finner i dataene.
Det er utrolig mye data i oseanografi – både fra direkte målinger (for eksempel strøm, temperatur og saltinnhold) og fra modeller av havet. Fordi havet er så stort og stadig i endring, kan vi ikke måle alt overalt. Derfor bruker vi modeller basert på fysiske lover for å forstå og forutsi hva som skjer i havet.
I forskningsgruppen min jobber vi mye med hvordan akvakultur påvirker havet, spesielt hvordan lakselus fra oppdrettsanlegg sprer seg med havstrømmene. Det er et viktig tema i Norge, og arbeidet vårt blir ofte brukt til å gi råd til forvaltning og næring.
En viktig del av jobben min er også å dele resultatene vi finner. Jeg lager presentasjoner og skriver både korte og lange tekster – alt fra rapporter til vitenskapelige artikler. Noen ganger holder jeg foredrag for elever, og jeg har også vært med i TV-innslag og avisintervjuer. Det er gøy å se at folk er interessert i det vi gjør.
En annen del av arbeidet er å diskutere med kollegaer, over kaffe eller møter, hva vi skal gjøre videre eller problemer eller interessante funn. Vi må også holde oss oppdatert på ny kunnskap, så vi leser jevnlig vitenskapelige artikler og følger med på hva forskere i andre miljøer finner ut.
Hva kreves for å kunne jobbe som oseanograf?
– For å bli oseanograf må du ha høyere utdanning innen meteorologi og oseanografi, eller i geofysikk eller matematikk, eller lignende.
Jeg begynte først på matematikkstudier, men byttet til meteorologi og oseanografi. Da tok jeg en mastergrad i fysisk oseanografi. Etterpå tok jeg en doktorgrad i oseanografi.
En doktorgrad er ikke nødvendig for å jobbe som oseanograf, men det er ofte nødvendig hvis du vil jobbe som forsker.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Du må like realfag og spesielt matematikk og fysikk. Du bør også være nysgjerrig, tålmodig og like å finne ut hvordan naturen fungerer.
Hvis du ikke liker å sitte foran pc-en, eller ikke trives med tall og data, er dette kanskje ikke det rette yrket.
Hva liker du best med å være oseanograf?
– Jobben er utrolig variert – jeg lærer noe nytt hele tiden. Det er spennende å jobbe med naturen og forstå hvordan havet påvirker, og blir påvirket av, klima, miljø og samfunnet vårt.
Jeg liker også at jobben er fleksibel, utfordrende og at den føles meningsfull.
Hva liker du minst?
– Å være sjøsyk! Jeg blir fort sjøsyk på tokt, så jeg er sjeldnere ute på havet enn mange av kollegaene mine.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Som oseanograf kan du jobbe på forskningsinstitusjoner, universitet, konsulentfirmaer eller i næringer som olje, energi og oppdrett. Du kan jobbe over hele landet – havet er jo overalt.
Hva kan man forvente i lønn som oseanograf?
– Jeg tror en nyutdannet oseanograf kan tjene fra 550 000–650 000 kroner i året. Med mer erfaring kan man tjene 700 000–900 000 kroner, avhengig av stilling og ansvar.
Hvordan er sjansene for å få jobb som oseanograf?
– Siden det ikke utdannes så veldig mange oseanografer i året, og det foreløpig er et voksende behov for oseanografer – spesielt i konsulentbransjen, er det for tiden gode sjanser for å få jobb som oseanograf.
