Hvorfor valgte du dette yrket?

– På skolen likte jeg naturfag og matte, så jeg begynte å studere matematikk og geologi i Oslo. Oseanografi hadde jeg ikke hørt om før jeg begynte å studere, men underveis i studiene, etter grunnleggende kurs i geofysikk på Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), ble jeg fascinert av den store verdenen under havflata.

Jeg fortsatte studiene i Bergen med mastergrad i oseanografi. I oppgaven skrev jeg om dynamikken i en fjord på Svalbard. Senere tok jeg en doktorgrad ved Universitetet i Tromsø, hvor jeg forsket på strømforholdene over kontinentalsokkelen og langs kysten av Nord-Norge.

Image
Oseanograf Jofrid Skardhamar på tokt med forskningsfartøyet.
Lenke
Lisens
1

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Jeg jobber med å forstå hvordan vannmassene i havet flytter på seg, og hvordan det fysiske miljøet i havet varierer. Det vi finner ut av her på instituttet, er ofte grunnlaget for råd til myndighetene om miljøspørsmål og forvaltning. Når vi vet hvordan strømmene varierer i tid og rom, vet vi også mye om hvor hvordan plankton og annet som driver fritt i vannet transporteres rundt med strømmene. Et konkret eksempel er lakselusa. For å minimere smitte fra oppdrettsanlegg til villaks og mellom oppdrettsanlegg, vil vi gjerne ha lakselusa under kontroll. Kunnskap om og forståelse av hvordan strømmene transporterer luselarver rundt i et fjordsystem, og mellom fjorder, kan brukes til å gjøre tiltak som kan begrense spredning av lus.

Som oseanograf jobber jeg mye tverrfaglig, både med marinbiologer, økologer, sjøfuglforskere, geologer og glasiologer. Koblingene til andre fag gjør det hele enda mer interessant.

I løpet av året er jeg på tokt to til tre ganger. Toktene jeg deltar på varer vanligvis ei ukes tid, langs kysten og inne i fjorder, og det er som oftest med et forskningsskip. Det hender vi er ute med andre skip også, som kystvaktskip eller med mindre båter. På tokt gjør vi forskjellige målinger og tar prøver fra vannet. Vi måler hvordan temperatur og saltinnhold varierer nedover i dypet, og vi tar vannprøver som analyseres for salt, oksygen, næringssalter, plankton, eDNA og mer. Vi måler strøm ved å sette ut måleinstrumenter på forankringer på havbunnen. Slike strømrigger står ute i havet eller i en fjord flere måneder av gangen, før vi henter dem inn og leser ut data.

I tillegg til målinger i felt bruker vi numeriske havmodeller til å beregne hvordan strømmer og vannmasser varierer i tid og rom. Havforskningsinstituttet har sammen med Meteorologisk institutt utvikla en kystmodell som simulerer 3D strømforhold, saltinnhold og temperatur for hele norskekysten og alle fjorder time for time gjennom hele året. Dette er et svært nyttig verktøy som vi bruker til å beregne hvordan «ting» som lakselus, fiskeegg og mikroplast driver med strømmene. Vi kan også regne ut hvordan, og hvor ofte vannmassene i fjordene skiftes ut, og vi kan varsle badetemperaturer over hele landet.

De aller fleste av mine arbeidsdager tilbringer jeg på kontoret. Etter tokt og modellering har vi store mengder data som må analyseres. Forskning innebærer å publisere resultatene i internasjonale vitenskapelige tidsskrift, så en viktig del av jobben min er å skrive artikler. Skriveprosessen kan ta flere måneder, og det ligger mye arbeid bak en vitenskapelig artikkel med datainnsamling og analyse før vi begynner å skrive.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Hvis du skal jobbe som forsker innen oseanografi, må du ha en doktorgrad. I andre stillinger hvor du ikke er forsker, må du ha en mastergrad i oseanografi eller matematikk.

Hvem passer dette yrket ikke for?

– På et forskningsskip må du kunne bevege deg lett rundt, og du må ha godt syn og hørsel. De som skal være med på tokt, må ha en legeerklæring på at de har god helse, og man må være i stand til kunne evakuere raskt om nødvendig. Man kan også jobbe med oseanografi uten å være med på tokt. For den teoretiske delen av faget, som modellering og dataanalyse, er det ingen fysiske begrensninger.

Hva liker du best ved yrket ditt?

– Jeg liker oseanografi godt fordi havet er fascinerende, og fordi vi i dette faget kombinerer teori og matematikk for å beskrive og forstå naturen. Jeg trives veldig godt med å jobbe på Havforskningsinstituttet, hvor vi jobber med problemstillinger som er nyttige for forvaltningen av våre naturressurser, sammen med gode kollegaer i et godt arbeidsmiljø.

Jobben min er variert, med forskjellige prosjekter og samarbeidspartnere. Jeg liker godt å være på tokt langs kysten, og få fine naturopplevelser mens vi jobber med datainnsamling. Og så liker jeg godt å jobbe med havmodellering, som er et fantastisk verktøy for å forstå såpass komplekse system som havet og havstrømmer er.

Hva liker du minst ved yrket ditt?

– Jeg liker det meste her, men det kan i noen tilfeller ta litt lang tid å komme frem til resultater. Også misliker jeg lange publiseringsprosesser med flere tilbakemeldingsrunder. Men så blir det bra til slutt da.

Image
Oseanograf Jofrid Skardhamar jobber mye på kontoret.
Lenke
Lisens
1

Hva slags folk anbefaler du dette yrket til?

– Det er nødvendig å like matematikk, programmering og å være interessert i hvordan naturen fungerer. Litt teknisk sans og interesse for måleinstrumenter kan være en fordel. Ellers bør man være selvstendig, kreativ, utholdende, nøyaktig, og man bør kunne samarbeide med andre, også tverrfaglig. Siden en stor del av jobben er å skrive, så bør man like det også – både på norsk og engelsk.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket?

– Som forsker innen oseanografi kan man i Norge jobbe på for eksempel Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt, universitetene, og en rekke private forsknings- og konsulentfirma. Mange bransjer trenger oseanografer, som havbruksnæringa, oljenæringa, forvaltningen og forsvaret. Man kan også jobbe i skoleverket og undervise i naturfag og matematikk. Oseanografi er et internasjonalt fag, så det et er også gode muligheter for å jobbe i andre land.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det kommer veldig an på hvor du jobber, og hvilken utdannelse du har. I staten er laveste startlønn for en med mastergrad 490.000, og rundt 550.000 med doktorgrad, og så øker lønnen med mer erfaring. I det private kan lønnen bli en god del høyere enn hos statlige institusjoner.

Hvordan er sjansene for å få jobb i dette yrket?

– Som oseanograf får du deg jobb. Det kan ta litt tid å få seg fast jobb som forsker, men det gjelder i de fleste andre fag også. Mange jobber i engasjementer og kvalifiseringsstillinger i flere år etter doktorgraden, som postdoktor og/eller i prosjektbaserte stillinger, før de eventuelt får fast ansettelse. I det private er det nok lettere å få fast jobb, som rådgiver, konsulent eller lignende.

Tekst:
Hege Enersen Bjerkelien
Jeg liker kombinasjonen av feltarbeid, natur, teori og matematikk.
Som oseanograf jobber jeg mye tverrfaglig, både med marinbiologer, økologer, sjøfuglforskere, geologer og glasiologer. Koblingene til andre fag gjør det hele enda mer interessant.