Oseanograf
Hvorfor valgte du å bli oseanograf?
– Det var ikke noe guttedrøm å bli oseanograf. Jeg kommer fra en musikalsk familie og startet utdanningen tidlig i 20-årene på musikkonservatorium med trompet som hovedinstrument. Innerst inne hadde jeg en lidenskap for realfag og naturvitenskap.
Jeg la musikkstudiene på hylla, og startet et nytt og langt løp i realfagstudier som skulle vare i ni år med bachelor-, master- og doktorgrad på Blindern. Som liten gutt løp jeg om kapp med bølgene og hadde det gøy når de fosset innover sandstranden på Sunnmøre og jeg elsket å se naturdokumentarer med David Attenborough. Kanskje det var spiren til lidenskap for realfag og naturvitenskap.
Hvorfor valgte du å studere bølger?
– I slutten av bachelorgraden fikk jeg gjøre målinger av bølger i en stor tank i Hydrodynamisk laboratorium på Blindern. Tanken hadde glassvegger så man kunne se bølgene fra alle vinkler. Jeg forelsket meg i bølgene og ble værende ved tanken til langt ut i doktorgraden.
En bølge som forplanter seg bærer på og viser oss, mange hemmeligheter som vitenskapen enda ikke har full forståelse for. Vakre krusninger, bølgebrytning, gøyale bobler og kompleks forplantning i rom og tid. Selv ikke de kraftigste datamaskinene i verden er i stand til å beskrive all den informasjonen som en bølge bærer på.
Den er der, som et av naturens fysiske fenomener, rett foran øyene våre, i badekaret eller i et basseng, eller ved en strand og likevel er vi bare i stand til å beskrive og forstå fragmenter av det den har å by på.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
Til tross for at jeg er oseanograf og jobber med havet så sitter jeg faktisk på et kontor foran to skjermer. Jeg jobber i en tverrfaglig konsulentbedrift som tilbyr tjenester og råd innenfor oseanografi, fiskehelse, miljø og tekniske tjenester. Kundene våre kommer fra akvakultur- næringen eller industri relatert til fornybar energi. Jeg jobber mest med å utføre modelleringer av bølger og analyserer målte data av strøm i havet. Dette er helt avgjørende for bærekraftig og trygg drift av akvakultur.
Jeg bruker numeriske bølgemodeller basert på ligninger fra matematikken for å forutsi hvor høye og lange bølger som vil forplante seg inntil en akvakultur-lokalitet. Resultatene kan bli brukt til å beregne hvor sterkt forankret anleggene skal være til bunnen. Vi må være helt sikre på at et anlegg holder i et verstefall scenario som for eksempel en kraftig orkan. Dette er viktig for at anleggene ikke skal slites løs og fisken rømmer.
Strøm spiller en sentral rolle for fiskens helse, adferd og velferd. Strømmen skal ikke være for svak for da blir det dårlig utskiftning av vannet til fisken. Den skal heller ikke være for sterk for da kan fisken bli stresset eller utmattet. Videre vil strøm påvirke spredning av fiskefôr som igjen kan virke inn på det biologiske mangfoldet i havet og på havbunnen.
Strømmen påvirker også spredning av lus, bakterier og virus mellom nærliggende anlegg. Jo mer kunnskap vi har om bølger, strøm, fiskens helse, miljøet og tekniske innretninger, jo bedre forutsetning har vi for å løse utfordringer med miljø, fiskedødelighet og tekniske problemer knyttet til driften av et anlegg.
Akvakultur kan være en belastning for miljøet og naturressursene må forvaltes best mulig. For å kunne drive med for eksempel fiskeoppdrett må man søke til myndighetene om et anleggssertifikat som er gyldig i en periode. En stor del av min jobb er å skrive rapporter. De inneholder dataanalyser og vurderinger som gir myndighetene et kunnskapsgrunnlag som de kan bruke videre for å vurdere driften av en lokalitet. Det er strenge norske og internasjonale standarder og regler som må følges. Rapportene blir kontrollert internt på avdelingen og det stilles krav til oss om at vi må gjøre kvalifiserte og objektive vurderinger uavhengig av hvem kunden er.
Vi har nå gjort så mange modelleringer langs Norskekysten at vi oseanografer har det moro med å gjette hvor høye og lange bølger det vil bli ved en lokalitet basert på topografien på bunnen, vind og hvor mye energi fra havbølger som kommer inn fra Norskehavet.
Vi legger inn data om vind og lager grid og bunntopografi, setter på modellen og lar den beregne. Det er alltid spennende å se om vi er i nærheten av det vi gjettet på forhånd eller om resultatet kommer som en overraskelse, også langtidsmålinger av strøm, temperatur, tetthet og oksygeninnhold i vannet, er spennende.
Fra innsamlet data får man et bilde av hvordan tidevannet varierer, økt strøm på grunn av en storm eller orkan, algeoppblomstring på våren og sommeren, temperaturforandringer i forhold til årstidene og ferskvann i overflaten ved snøsmelting fra elver på våren og sommeren påvirker.
Hva kreves for å kunne jobbe som oseanograf?
– Jeg tok en bachelor i fri realfag og en master i fluid mekanikk og anvendt matematikk. Deretter tok jeg en doktorgrad hvor jeg forsket på bølger på overflaten av vann og en postdoktor hvor jeg forsket på indre bølger som kan forplante seg mellom lag med ulik tetthet nede i havet. Jeg har altså ikke en grad som oseanograf, men kunnskapen og erfaringen som kreves.
Flere av mine kollegaer har en master i oseanografi, mens noen også har andre grader i for eksempel vind eller akustikk. For å jobbe som konsulent i oseanografi bør man helst ha en mastergrad eller en eller annen form for fordypning. Det er en fordel, uansett hvilken type oseanografstilling man har, å ha erfaring med numeriske modeller og analysering av målte data.
I min jobb som konsulent kreves det at man trives med å jobbe med andre mennesker, er nysgjerrig på ny kunnskap og på nye løsninger, er interessert, effektiv og nøyaktig. Dessuten skriver vi de fleste rapporter på norsk så man må ha en viss norskkunnskap for å komme i gang med skrivingen.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Generelt for en oseanograf tenker jeg at man bør være interessert i naturfaglige problemstillinger, matematikk, fysikk og programmering. Som konsulent har jeg tidsfrister og må tåle et visst stressnivå. Det ideelle er å balansere og prioritere arbeidsoppgavene på rett måte for ikke å føle på stress. Kanskje lettere sagt enn gjort! En annen viktig ting er å ikke være redd for å gjøre en feil. Skjer det en feil så må man tørre å være åpen om feilen.
Man må tåle et vidt spekter av tilbakemeldinger, være ydmyk, holde seg oppdatert og trives med å jobbe med mennesker.
Næringen har fått mye kritikk for miljøet, fiskedødelighet og dårlig fiskevelferd. Om man skulle tenke at man ikke ville passe inn som oseanograf i forhold til næringen, så tenk heller motsatt. Som oseanograf tilknyttet akvakultur, har man mulighet for å jobbe med å finne løsninger på problemene fra innsiden. Å finne løsninger på problemer som miljøutslipp og fiskedødelighet vil gagne hele næringen og samfunnet økonomisk.
Det er litt verre å si hvem det ikke passer for. Har man først gått skrittet og snust på å bli oseanograf så betyr det at man har en interesse for havet. Det er antagelig det viktigste.
Hva liker du best med å være oseanograf?
– Foruten om å jobbe med numerisk modellering av bølger, så liker jeg å jobbe tverrfaglig. Det er spennende og lærerikt å samarbeide med biologer, veterinærer, miljøkonsulenter, marine arkitekter og ingeniører rundt problemstillinger som omhandler biologi, kjemi, marine konstruksjoner og måling av strøm i felt. Jeg blir veldig engasjert av alle de kunnskapsrike og erfarne menneskene som jobber sammen.
Hva liker du minst?
Under doktorgraden og postdoktoren i akademia hadde jeg god tid til å fordype meg grundig. Det kan jeg ikke som konsulent og av og til savner jeg det. Samtidig har vi korte perioder hvor vi jobber intensivt med nye prosjekter som krever kunnskap som ikke er brukt tidligere. Da får jeg likevel fordype meg og bruke det jeg kan i interessante prosjekter i næringen.
Kravet om å produsere er noe jeg både elsker og hater, og det er et krav som skaper mye refleksjon rundt egen effektivitet og verdi. Jeg må stå på for å levere og det kan jo være slitsomt, samtidig kan det være et forløsende kick når jeg kommer i mål.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
Akvakultur er i stor utvikling og det er muligheter både hos de store selskapene og hos konsulentselskaper som tilbyr tjenester inn mot næringen. Andre muligheter er å jobbe offshore, i havforskning, med fornybar energi, hos myndighetene eller med undervisning. Oseanografi er et internasjonalt fagfelt og det er jobber i hele verdenen.
Hva kan man forvente i lønn som oseanograf?
– I det private starter man rundt 600 000 kroner i året. I det offentlige er antagelig lønnen litt lavere. Etter noen år ligger man rundt 800 000 kroner i året.
Lønnen varierer en del i forhold til bransje og erfaring.
Hvordan er sjansene for å få jobb som oseanograf?
– Det er gode jobbmuligheter både innen akvakultur og i fornybar energi. Akvakultur er den raskest voksende sektoren innen matproduksjon og kan spille en sentral rolle for å møte den økende globale etterspørselen etter proteiner. Norge har et unikt utgangspunkt med de to største selskapene i verden og et klima som er gunstig for akvakultur. Utbygging av vindturbiner til havs kommer til å bli et satsingsområde for industri og myndigheter i årene fremover og det vil bli etterspørsel etter oseanografer.
Min erfaring er at det kan være litt vanskelig å få seg fast jobb i akademia fordi det krever at man har et stort antall publiserte artikler, og er heldig med timingen. Det er sjelden denne type stillinger er ledige i Norge og det er vanlig å jobbe flere år i midlertidige jobber før man får en fast stilling.
