Bildet viser oseanograf Lars Asplin ute i en åpen båt. Han er iført arbeidsdress i neongult og svart, og redningsvest. Han er avbildet fra livet og opp, og vi ser fjorden i bakgrunnen.

YrkesintervjuOseanograf favoritt ikon

Lars Asplin likte matematikk og fysikk på skolen, og jobber nå ved en av Europas største arbeidsplasser for oseanografer.

Lars Asplin
57 år
Oseanograf
Havforskningsinstituttet, Bergen

Hvorfor valgte du dette yrket?

– I utgangspunktet ville jeg bli meteorolog. Jeg likte naturfag, matematikk og fysikk. Jeg var også opptatt av fly, og der er jo meteorologi relevant.

Da jeg begynte på universitet fant jeg ut at en oseanograf jobber med det samme som en meteorolog, bare at det er under vann i stedet for over. Jeg bestemte meg for at det var noe jeg ville gå videre med.

hi-037734.jpg

Oseanograf Lars Asplin er avbildet ute på tokt. Han står om bord i en båt og holder en gul bøye med et måleinstrument festet på i hendene. Han er avbildet med ryggen til og er iført en rød jakke.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber som forsker, og det er et veldig fritt arbeid. Havforskningsinstituttet er statlig, og vi skal gi rådgivning basert på forskning. Vi jobber med prosjekter som har ulik varighet. Det kan være alt fra å gi myndighetene svar på hvordan havstrømmen er et bestemt sted, til lengre og større prosjekter.

Forskning innebærer at vi skal publisere arbeidene våre i vitenskapelige tidsskrift. Selve skriveprosessen kan ta flere måneder, og da har vi jobbet veldig mye før vi starter skrivingen.

Så er det det jeg kaller avbrekk, der vi drar ut for å samle inn data. Jeg jobber spesielt med lakselus, og vi drar på tokt i fjordene på Vestlandet. Et tokt varer stort sett fem døgn om gangen. Vi er gjerne fem om bord, både mannskap og vitenskapelig ansatte. 

Vi måler ting som strøm og saltholdighet, og har mange faste installasjoner som registrerer data. Vi er ute og ser til instrumentene, skifter batteri og så videre. Jeg har ansvar for 15 tokt i året, men er ikke med på alle selv. 

Jeg reiser også en del på møter i inn- og utland. Vi er med på et utvekslingsprosjekt, og jeg har blant annet ansvar for å følge opp en student i Kina. Det innebærer jevnlig kontakt og noen reiser til Kina. Oseanografi er et internasjonalt fag, og vi deltar i internasjonalt samarbeid. En del oseanografer reiser på kongresser i Europa, USA og andre steder. Dette er litt avhengig av hvor du jobber og hva du jobber med.

Jeg bruker også tid på å lese og holde meg oppdatert på faget. Og så holder jeg foredrag, for eksempel på skoler, i foreninger og for oppdrettere.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Du kan studere geofysikk på universitet. Jeg har en 5-årig master, med meteorologi og oseanografi, og en doktorgrad (PhD). Her ved Havforskningsinstituttet har alle oseanografene doktorgrad.

Det er også noen oseanografer med matematikk- og informatikkbakgrunn.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det passer ikke for dem som synes matematikk er kjedelig. Vi jobber mye med beregning og modeller, så du må like matematikk. Hvis du er utålmodig er kanskje ikke forskerjobb noe for deg. Ting tar tid, og du må være tålmodig for å fullføre langsiktige prosjekter. 

Som oseanograf kan du ikke ha utpreget dårlig samvittighet. Det er et yrke der du aldri blir ferdig, du samler data, og etter hvert som du har jobbet lenge så samler det seg opp prosjekter og oppgaver. Du må tåle at det alltid er ting som burde være gjort. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Havforskningsinstituttet er en av Europas største arbeidsplasser for oseanografer, og det er et veldig godt fagmiljø her. Vi er med på noe som har universell verdi, og det gjør yrket meningsfullt. Det vi jobber med gjelder hele kloden, og har allmenn interesse.

Jeg liker også at jeg får regulerere hva jeg vil gjøre selv. Jeg opplever at vi har stor grad av valgfrihet, selv om det naturligvis er mange ting du er pålagt å gjøre. Vi får klare oppdrag fra departementet, men innenfor rammene vi har er det også mye frihet. Vi samarbeider internasjonalt, og får et videre syn på verden. Jeg har fått reise til blant annet Afrika og Asia. Havet er jo overalt, og kan du noe om havet kan du jobbe nesten hvor som helst. 

Jeg synes jeg er veldig heldig som jobber her. Vi får til mye, og siden det er statlig så kan vi jobbe langsiktig. Jeg slutter aldri å tenke på jobben, men det oppleves ikke som stress. Det er mer at jeg får idéer og tenker på og er engasjert i faget. Det blir en stor del av livet, og jeg trenger ingen hobby.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Du må tåle at det er mye du bør gjøre, og at du alltid er litt på etterskudd. Og så er det en del arbeid som er rutine, og ikke så spennende. Før hadde vi en tekniker per oseanograf, men det har vi ikke lenger. Derfor må vi gjøre en del rutinearbeid selv, som å punche data.

img_7608.jpg

Oseanograf Lars Asplin er avbildet på kontoret. Han sitter foran PC-skjermen, der vi ser et kart over havområdene rundt Norge. Han er avbildet fra livet og opp, og er iført en hvit og blårutete skjorte.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Du må være i stand til å tenke og jobbe selvstendig, samtidig som mye av jobben også er i team. Du bør ikke være en som må ledes i alt, men kunne ta initiativ. 

Det er kanskje en fordel å være litt nerdete og kunne fokusere selv om det er forstyrrelser. Forskning er jo gjerne et museskritt om gangen, og du må ha tålmodighet.

Det er en fordel at du har engasjement, men du bør samtidig ikke være altfor engasjert, for vi skal ha en vitenskapelig tilnærming til det vi jobber med, og ikke være forutinntatt. Som forsker må du være åpen for at ting er annerledes enn vi ser for oss i utgangspunktet. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange arbeidsplasser som kan ha bruk for noen med geofysikkbakgrunn. En oseanograf kan for eksempel jobbe med værvarsling, som lærer eller som rådgivende ingeniør. Det jobber oseanografer i konsulentselskap, i selskap som jobber med klimaspørsmål, havbruk og fiske. En kan jobbe med planlegging av skipstrafikk og ruting, altså hvordan finne raskest mulig vei over havet. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Lønnen kommer an på hvor du jobber. En oseanograf med master tjener typisk rundt 500 000 kroner i året. Hvis du har doktorgrad tjener du mellom 100 000 og 150 000 mer i året. Dette er om du jobber i det offentlige. Hvis du jobber i oljenæringen så kan du fort tjene dobbelt så mye. Selv vil jeg heller tjene litt mindre og kunne styre min egen utvikling og jobbe langsiktig. 

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg tror de er ganske store, og det er ingen grunn til at det blir mindre fremover. Problemstillingene er uendelige, og det kommer egentlig bare an på hvor mye penger som brukes, når det gjelder oss som jobber offentlig.

Konsulentbransjen blir større, og det har blitt mer fokus på havbruk. Her er det også all grunn til å tro at det blir mer behov. 

 

Tekst:
Elin Tollevik Garvik
    • Jeg jobber som forsker, og det er et veldig fritt arbeid.
    • Oseanografi er et internasjonalt fag, og vi deltar i internasjonalt samarbeid.
    • Jeg har en 5-årig master, med meteorologi og oseanografi, og en doktorgrad.

Yrkesbeskrivelser