Ortoptist

– Dette yrket passer for deg som er interessert i medisin og syn, og som liker å jobbe med mennesker i alle aldre, sier Yannick.
En mann med krøller og runde briller smiler. Han har skjegg og bart. Han har på seg en hvit arbeidsskjorte hvor det står "Oslo universitetssykehus" på. Bakgrunnen er en hvit vegg.
Yannick Junghans, 29 år
Ortoptist
Oslo Universitetssykehus
«Jeg har min egen pasientliste hver dag, og det kan være alt fra nyfødte til eldre pasienter.»
― Yannick Junghans
Tekst og foto:
Iben Kalberg
Publisert: 24.06.2025
«Jeg har min egen pasientliste hver dag, og det kan være alt fra nyfødte til eldre pasienter.»
― Yannick Junghans
«Jeg ønsket et yrke hvor jeg kunne jobbe ganske selvstendig, og da jeg husket at jeg selv hadde vært i behandling hos en ortoptist som barn, ble jeg nysgjerrig.»
― Yannick Junghans

Hvorfor valgte du å bli ortoptist?

– Jeg er fra Tyskland, og etter videregående jobbet jeg først et år i barnehage som en del av et frivillig sosialt år. Senere begynte jeg å studere for å bli lærer i geografi, men jeg merket etter hvert at det ikke var riktig for meg. Jeg ville gjerne jobbe med barn, men ikke som lærer. Derfor avsluttet jeg studiene.

Siden mange i min familie jobber innenfor helsesektoren, begynte jeg å se etter yrker i helsevesenet. Jeg ønsket et yrke hvor jeg kunne jobbe ganske selvstendig, og da jeg husket at jeg selv hadde vært i behandling hos en ortoptist som barn, ble jeg nysgjerrig. Jeg bruker briller og hadde en moderat synsfeil, og det var gjennom min egen erfaring at jeg ble kjent med yrket. Hadde jeg ikke vært pasient selv, er det lite sannsynlig at jeg hadde oppdaget yrket, for det er dessverre fortsatt ganske ukjent.

Jeg startet derfor utdanningen til ortoptist i Tyskland, og det har vist seg å være et veldig riktig valg for meg.

Image
En mann holder et arbeidsverktøy foran øyet til en dame, arbeidsverktøyet ligner på en linjal og brukes for å måle. Damen/pasienten holder også et arbeidsverktøy i hånden, en liten pinne med en et lite bilde av en katt hun skal følge med på med øynene, mens mannen måler. Mannen har krøller og briller, og har på seg hvit arbeidsskjorte. I bakgrunnen er det en pult med tastur og PC, og hyller på veggen med permer.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag for meg som ortoptist på sykehus starter klokken 08.00. Vi har da som regel et morgenmøte, enten med hele avdelingen eller kun med ortoptistgruppen – som består av fire ortoptister. I disse møtene snakker vi gjerne om pasienter hvor vi trenger råd eller innspill fra kollegaer. 

Etter morgenmøtet begynner pasientarbeidet. Jeg har min egen pasientliste hver dag, og det kan være alt fra nyfødte til eldre pasienter. Det er en myte at ortoptister kun jobber med barn – vi jobber med alle aldersgrupper. Hvor mange pasienter jeg ser på en dag, varierer ut fra hvor komplekse de er. På dager med mange pasienter ser jeg kanskje ti stykker, fem før og fem etter lunsj. På andre dager har jeg kanskje bare fem-seks pasienter. Da er det gjerne pasienter som skal vurderes for øyemuskel- eller skjelingoperasjon, og disse undersøkelsene krever mer tid.

Vi ser også mange barn med spesielle behov, for eksempel barn med syndromer eller nevrologiske utfordringer. Da handler det om å kartlegge synsfunksjon og følgeutviklingen over tid. Mange barn kommer jevnlig til oppfølging. Det kan være barn som ikke lar seg undersøke godt nok hos en lokal optiker eller øyelege.

Pasientene blir som regel henvist til oss fra en lokal øyelege og ortoptist. Hos oss gjør vi videre utredning, og i samspill med kirurgen planlegges eventuelle operasjoner. Jeg gjør blant annet målinger av skjeling og øyebevegelighet, som danner grunnlaget for kirurgens vurdering.

Vi har også felles poliklinikker hvor pasientene, oftest barn, først undersøkes av ortoptist, deretter av optiker for brillebehov, og eventuelt av kirurg. Et eksempel er vår grå stær-dag annenhver uke, hvor barn med medfødt grå stær blir vurdert i fellesskap av ortoptist, optiker og øyelege.

I perioder holder vi internundervisning for studenter som er i praksis hos oss. I tillegg til pasientarbeidet har jeg også kontortid. Da skriver jeg notater, sender rapporter til lokale spesialister, og forbereder meg til komplekse saker. Arbeidsdagen er ferdig rundt 15.30, men det hender at jeg må sitte litt lenger for å ferdigstille dokumentasjon. 

Hva kreves for å kunne jobbe som ortoptist?

– For å jobbe som ortoptist i Norge må man ha en godkjent utdanning innen ortoptikk, vanligvis en bachelorgrad. I tillegg må man søke om autorisasjon via Helsedirektoratet. Det finnes ingen ortoptistutdanning i Norge, så man må studere i utlandet – for eksempel i Tyskland, Storbritannia, Østerrike, Frankrike, Italia eller Australia. For å kunne ta utdanning i Sverige må man være øyesykepleier eller optiker med mastergrad og klinisk erfaring. Mer informasjon finnes på nettsiden til Göteborgs universitet.

Det stilles også krav om norskkunnskaper (B2-nivå) og gjennomføring av «kurs i nasjonale fag» for søkere utenfor EU.

Personlig egnethet er også viktig. Du må være empatisk, tålmodig og kunne jobbe både selvstendig og i team. Det kreves også at du er faglig trygg og fleksibel, spesielt når du arbeider med barn eller pasienter med spesielle behov.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer for deg som er interessert i medisin og syn, og som liker å jobbe med mennesker i alle aldre. Du må være tålmodig, spesielt i møte med barn som ikke alltid vil samarbeide. I tillegg må du kunne håndtere situasjoner med alvorlig sykdom på en trygg og profesjonell måte. Evnen til å tilpasse seg ulike pasientgrupper og å kommunisere tydelig er avgjørende.

Dersom du ikke liker å jobbe med mennesker, eller trives dårlig med å ta selvstendige avgjørelser, vil kanskje ikke dette yrket passe deg så godt.

Hva liker du best med å være ortoptist?

– Det jeg liker best er at man må tenke selv og vurdere både diagnose og behandling. Jeg liker at vi planlegger behandlingsopplegg, og at vi samarbeider med andre faggrupper, som for eksempel nevrologer – det gjør jobben ekstra spennende. Det er også veldig fint å få tilbakemeldinger fra pasienter etter vellykket behandling, som etter en operasjon eller når barn har fått bedre syn etter bruk av øyelapp. Synet er så viktig, og når det blir bedre, merker man ofte stor forskjell i pasientens hverdag.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst er når vi har pasienter som vi ikke kan hjelpe fordi det ikke finnes noen behandling. Det kan være tungt å måtte gi en sånn beskjed. Men slik er det jo i mange helsefaglige yrker – vi kan ikke alltid løse alt.

Image
En mann med krøllete hår holder på et redskap med lommelykt på hodet til en dame, som skal måle hvordan synet hennes er. Lommelykten lyser på en stor tavle fullt av streker. Mannen har tattoveringer på armen.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes ikke mange spesialiseringer innen ortoptistyrket, men man kan ta en mastergrad i ortoptikk i enkelte land, som Storbritannia eller Australia.

Man kan jobbe på sykehus, hos private øyeleger, eller starte for seg selv som selvstendig næringsdrivende ortoptist. Da må man ha et samarbeid med en øyelege, men man kan ha egne pasienter så lenge de er henvist av lege. Arbeidsdagene er noe forskjellige, avhengig av om man jobber lokalt eller på sykehus. Lokalt følger man ofte pasienter over lang tid, mens sykehuset er mer preget av operasjoner og tverrfaglig samarbeid.

Hva tjener en ortoptist?

– Lønnen ligger vanligvis mellom 500 000 og 700 000 kroner i året, avhengig av ansiennitet og arbeidssted. På sykehus følger man ofte tariffavtalen til sykepleiere. Som selvstendig næringsdrivende kan man potensielt tjene mer, men da må man også ta ansvar for pensjon, feriepenger og forsikringer selv.

Hvordan er sjansene for å få jobb som ortoptist?

– Sjansen for jobb er god. Selv om det kanskje ikke ligger mange utlyste stillinger ute til enhver tid, er det et stort behov – særlig fordi mange ortoptister nærmer seg pensjonsalder. I Norge er vi bare rundt 40–50 autoriserte ortoptister, og det er rom for flere. Det er også gode muligheter for jobb i utlandet, spesielt i Tyskland, hvor det nesten alltid finnes ledige stillinger.