Ortoptist

Hilde grep muligheten da hun kom inn på ortoptiststudiet. Etter to år i Australia reiste hun hjem med en mastergrad i ortoptikk.
Portrettbilde av en dame med blond hestehale og hvit uniform.
Hilde Mailen Domaas, 57 år
Ortoptist
Øyekroken ortoptikk klinikk i Trondheim
«Det er en stor tilfredsstillelse å vite at du har hjulpet noen til å se bedre.»
― Hilde Mailen Domaas
Intervju:
Ingrid Nøstdal
Publisert: 12.10.2023
«Det er en stor tilfredsstillelse å vite at du har hjulpet noen til å se bedre.»
― Hilde Mailen Domaas
«På egen klinikk har jeg fra 10–12 pasienter per dag.»
― Hilde Mailen Domaas

Hvorfor valgte du å bli ortoptist?

– Jeg brukte litt tid på å finne en utdanning jeg fattet interesse for. Jeg kjente noen som jobbet som optiker og syntes det virket spennende å jobbe med mennesker i et yrke som var basert på medisin og teknikk.

Jeg ble utdannet optiker, og etter mange år i en optikerbutikk, fikk jeg jobb på en øyeavdeling. Der jobbet jeg blant annet sammen med en ortoptist. Jeg syntes arbeidsoppgavene til ortoptisten var interessant, og da jeg hørte at det var mangel på folk med slike yrker i Norge, bestemte jeg meg for å utdanne meg til en.

Image
En kvinne med lyst, langt hår og hvit bekledning sitter på et kontor med en PC-skjerm bak seg. Hun smiler mot kameraet. I hånda holder hun en Minni-bamse. På skrivebordet ved siden av henne er det en beholder med ulike typer briller.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsoppgavene varierer etter hva som skal undersøkes og/eller behandles. En vanlig arbeidsdag starter med å lese pasientjournaler og gjøre forberedelser til timen. Pasientene mine er blitt henvist videre fra den øyelegen jeg samarbeider med, fra helsestasjon, fastlege eller optiker, og de er i alle aldre.

Noen kommer for første gang, og det kan være barn som for eksempel har startet å skjele på et øye, eller at de ser dårlig. Voksne pasienter kan ha plager med dobbeltsyn av ulike årsaker. Andre kommer til halvårs- eller til årskontroll, og mange har vært fulgt opp hos meg over flere år.

Jeg bruker forskjellig spesialutstyr, blant annet synstavler og dybdesynstester. Jeg bruker også øyedråper i utredningen for å vurdere behovet for briller. Noen voksne trenger synsprøve, og noen trenger et spesialglass for å unngå dobbeltsyn. Hvis jeg ikke kan hjelpe pasienten, henviser jeg til øyeavdelingen på St. Olavs hospital i Trondheim for videre vurdering da det kan være nødvendig å behandle pasienten med Botox eller operasjon.

Alt dokumenteres i en elektronisk journal slik at de som har henvist pasienten får svar tilbake. Jeg jobber selvstendig, men alle barn som er under behandling skal også undersøkes av en øyelege. Jeg samarbeider også med andre yrkesgrupper og kan bli kontaktet av synspedagoger, PPT, fysioterapeut og flyktning- og tolketjenesten i kommunen.
Noen dager per måned reiser jeg til en annen kommune og jobber der slik at pasientene får kortere reisevei og slipper venteliste.

Jeg styrer hverdagen selv, og det innebærer at jeg også kaller inn til time, tar imot betaling og fører regnskap. Jeg har noe fleksibilitet på hvor lang arbeidsdagen skal være, men som oftest jobber jeg fra 9 til 16.

Jeg har også telefontid noen timer i løpet av dagen da det kan være behov for å bytte oppsatte timer eller noen har spørsmål. På egen klinikk har jeg fra 10–12 pasienter per dag. Når jeg jobber i en annen kommune på et øyelegesenter, er det dobbelt så mange pasienter siden noen av oppgavene utføres av helsesekretærene.

Hva kreves for å kunne jobbe som ortoptist?

– Ortoptisten har spesialutdannelse på høyskole- eller universitetsnivå. Det finnes ingen utdanningsmuligheter for ortoptist i Norge. Norske ortoptister er utdannet i utlandet, blant annet i Tyskland, Sverige, Storbritannia, Sveits, Australia, Nederland eller Italia.

Med en grunnutdannelse som optiker eller øyesykepleier i bunn har man mulighet til å søke ettårig ortoptistutdanning i Sverige gjennom arbeidsgiveren sin.

Da jeg bestemte meg for å bli ortoptist, søkte jeg på universiteter i England, men opptakskravene på den tiden inkluderte ikke internasjonale søkere. Da en ny ortoptistutdanning ble opprettet i Sydney i 2014, tenkte jeg at det var nå eller aldri. Jeg kom inn og flyttet til Australia. Jeg bodde der i to år og fikk da en mastergrad i ortoptikk.

Hvis du har en utdanning fra utlandet som ortoptist, må du ha godkjenning eller autorisasjon fra helsedirektoratet for å praktisere yrket i Norge. Ortoptist er en beskyttet yrkestittel i Norge.

Den Internasjonale ortoptistforening (IOA) tilbyr ortoptister å utdanne andre helsepersonell i Gambia til å bli ortoptister.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Hvis du synes øyefaget, optikk og medisin høres interessant ut, kan ortoptiststudiet være noe for deg. Du må ha evnen til å jobbe selvstendig og kunne samarbeide med andre yrkesgrupper, som øyeleger og annet helsepersonell.

Videre må du føle deg komfortabel med alle typer mennesker og spesielt barn. Noen dager er hektiske, så du må tåle å jobbe under press da man har et begrenset tidsrom for undersøkelsen. Det er også viktig å være flink til å kommunisere, slik at pasienten opplever å bli hørt og forstått.

Hva liker du best med å være ortoptist?

– Det beste med yrket er å kunne hjelpe mennesker med å bedre livskvaliteten. Barn blir mer utadvendte og positive når de ser bedre. Å ha god kontakt med de minste er veldig givende, og de gjør dagen min helt spesiell. Voksne som har gått med dobbeltsyn i mange år, og som mottar den hjelpen de trenger, blir svært takknemlige. Det er en stor tilfredsstillelse å vite at du har hjulpet noen til å se bedre.

Jeg liker også å samarbeide med andre profesjoner. Vi møtes på faglige seminarer, reiser på kongresser i utlandet og møter ortoptistkollegaer og øyeleger fra hele verden.

Hva liker du minst?

– Det føles leit når jeg ikke kan hjelpe pasienten, og når vi ikke kommer helt i mål. Det kan for eksempel være en pasient som har vondt i hodet, og som håper å få briller slik at plagene forsvinner. Men så er det ikke øynene som er problemet, og pasienten må kanskje til en ny spesialist.

Jeg er heller ikke så glad i det forefallende kontorarbeidet jeg må gjøre som selvstendig næringsdrivende. Det dreier seg blant annet om å føre regnskap og betale regninger.

Image
En kvinne med langt, lyst hår i en hestehale og hvit bekleding står foran et barn iført en brun jakke. Hun dekker til det ene øyet til barnet med et svart redskap. Litt foran barnet holder hun noe som ser ut som en slags blyant med en terning med bilder oppå.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som ortoptist kan du jobbe på en øyeavdeling på et sykehus, du kan jobbe på en privat øyelegeklinikk, eller du kan være privatpraktiserende, slik jeg er.

Flere steder i utlandet kan ortoptister undervise og ta doktorgrad innenfor ortoptikkfaget.

Ortoptister i Norge har en egen yrkesforening som heter Norske ortoptisters forening. De har tett samarbeid med øyelegeforeningen i Norge, og de kan holde oppfriskningskurs i enkelte fag for oss når vi ønsker det.

Hva tjener en ortoptist?

– Lønna varierer avhengig av hvor i landet du jobber. Ortoptister på sykehus i full stilling kan forvente en gjennomsnittlig årslønn på 520–650 000 kroner. Hvor mye lønn du får, kommer an på om du har bachelor eller master, hvor lenge du har jobbet og yrkeserfaringen din. Som ortoptist ved en privat øyeklinikk og som privatpraktiserende ortoptist kan du tjene mer.

Hvordan er sjansene for å få jobb som ortoptist?

– Ortoptister er en liten yrkesgruppe i Norge, og vi er cirka 40 yrkesaktive i dag. En del av oss når snart pensjonsalder, og derfor er det et stort behov for å rekruttere flere.