Ortopeditekniker

Hvorfor valgte du å bli ortopeditekniker ?

– Valget mitt var egentlig ganske tilfeldig. Jeg jobbet som industrimontør da jeg ble oppringt av en ortopediteknisk bedrift. De hadde funnet meg i en jobbsøkerbase, antagelig etter en periode jeg var permittert. Jeg hadde egentlig ikke planer om å bytte jobb, men ble invitert til intervju. Først takket jeg nei – det handlet visst om å lage såler, og det hørtes ikke ut som noe for meg.

Men etter litt oppfordring fra sjefen min tok jeg kontakt likevel, og det er jeg veldig glad for i dag. Da jeg møtte folkene der og fikk se hva jobben faktisk innebar, skjønte jeg at dette var noe jeg kunne trives med. Jeg startet i jobben som 20-åring, rett etter å ha tatt fagbrev som industrimontør. Nå har jeg jobbet her i snart åtte år.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag som ortopedtekniker er variert og består av både teknisk produksjonsarbeid og pasientkontakt. Jeg starter som regel klokken 06.30, og jobber frem til 14.30. Vi har fleksitid, så vi kan velge selv om vi starter dagen tidlig eller litt senere. Noen dager blir lengre, spesielt hvis det er mye å gjøre, eller om vi har mange pasienter.

Arbeidsdagen er delt mellom verkstedet og prøverommet. I verkstedet produserer og tilpasser vi proteser og ortoser, som er hjelpemidler for personer med ulike funksjonsnedsettelser. For eksempel hvis man har opplevd amputasjon eller lammelser. Jeg jobber mye med benproteser – alt fra enkle leggproteser til avanserte løsninger som går helt opp til hofteleddet. 

Først tar ortopediingeniørene mål av pasientene og gjør de nødvendige medisinske vurderingene. Når dette grunnlaget er klart, tar ortopedteknikere over og starter produksjonsprosessen. Vi bygger protesen del for del – fra hoften og ned – og velger nøye ut riktige komponenter tilpasset pasientens behov. Det finnes mange ulike typer kneledd og føtter, både mekaniske og datastyrte, så det krever teknisk innsikt og erfaring.

I tillegg til produksjon jobber jeg også med pasienter. Jeg har egne prøvetimer der vi tilpasser og justerer hjelpemidlene. Det handler om å sikre at det sitter godt, fungerer riktig og er behagelig å bruke. Ikke alle ortopedteknikere har pasientkontakt, men det er noe man kan få ansvar for hvis man ønsker det og har nok erfaring.

Jeg har også en rolle som produksjonsleder, så jeg bruker deler av dagen på å planlegge kapasitet, følge opp bestillinger, gjøre klart for produksjon og sørge for at verkstedet fungerer godt. I tillegg har jeg ansvar for vedlikehold og service av maskinene våre, noe jeg har god bakgrunn for som tidligere industrimontør.

Alt i alt er arbeidsdagen variert, praktisk, og gir mye tilbake – både faglig og menneskelig.

Hva kreves for å kunne jobbe som ortopeditekniker?

– Det vanligste er å gå videregående skole og deretter to år som lærling i bedrift før du tar fagbrev. Men det finnes også andre veier inn. Jeg hadde allerede fagbrev som industrimontør, og etter å ha jobbet noen år i faget, tok jeg nytt fagbrev som privatist. Da måtte jeg først bestå en teorieksamen og deretter ta fagprøven. Det finnes flere veier inn i faget, så lenge du ender opp med fagbrev.

Hvem passer dette yrket for – og hvem passer det ikke for?

– Dette passer for deg som liker å jobbe med både mennesker og praktisk arbeid. Du bør være løsningsorientert, nysgjerrig og interessert i detaljer. Det er også en fordel å være teknologisk interessert – vi går stadig mer over til digitale løsninger og 3D-printing, og det krever at du henger med i utviklingen.

Du må også ha tålmodighet og evne til å lytte og forstå pasientenes behov. Det er ikke alle problemer som har én fasit, så man må kunne tenke kreativt. Hvis du derimot ikke trives med fysisk arbeid eller å jobbe tett på mennesker, er det kanskje ikke det rette yrket for deg.

Hva liker du best med å være ortopeditekniker?

– Det beste er å kunne bidra til å forbedre livskvaliteten til pasientene. Det er utrolig givende å se folk som har vært avhengige av rullestol få muligheten til å gå igjen – takket være et hjelpemiddel vi har laget. Vi har hatt pasienter med lammelser som, ved hjelp av riktig ortose og tilpasning, klarer å bevege seg uten krykker. Det gir mye mening å være med på den reisen.

Jeg liker også at faget er i stadig utvikling, spesielt innen digitalisering. Det skjer mye spennende, og det gir motivasjon til å holde seg oppdatert og lære nytt.

Hva liker du minst?

– Det mest utfordrende er når man ikke får til å hjelpe pasienten så godt som man skulle ønske. Noen ganger er det medisinske eller tekniske begrensninger, eller smerter hos pasienten som gjør det vanskelig å finne den optimale løsningen. Det kan være frustrerende, spesielt når du har brukt mye tid og det likevel ikke fungerer helt som planlagt.

I tillegg tar dokumentasjon og papirarbeid en del tid. Det er selvfølgelig nødvendig, men ikke den mest engasjerende delen av jobben.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange veier å gå. Du kan spesialisere deg innen ulike områder som proteser, ortoser, fottøy eller 3D-modellering. Noen går inn i lederroller eller administrative stillinger. Det er også mulig å videreutdanne seg til ortopediingeniør.

Du kan jobbe med produktutvikling eller for leverandører i bransjen. Hvis du er flink med hendene, kreativ og nysgjerrig, finnes det mange utviklingsmuligheter.

Hva tjener en ortopeditekniker?

– Lønnen varierer, men som fagarbeider med erfaring kan du forvente en årslønn på rundt 550 000–650 000 kroner. Har du mer ansvar, for eksempel som spesialist eller leder, kan du tjene mer. Det avhenger også av arbeidssted, kompetanse og ansiennitet. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som ortopeditekniker?

– Jobbutsiktene er ganske gode. Det er ikke så mange som utdanner seg til dette yrket, og det gjør at det er behov for folk – spesielt hvis man er fleksibel med tanke på hvor i landet man vil jobbe. Det kan gå litt tid mellom hver ansettelse på enkelte klinikker, men generelt er det gode muligheter for jobb etter fagbrev.

Etterspørselen etter ortopediingeniører er særlig høy, og det gir også økt behov for ortopedteknikere i produksjonen. Så alt henger sammen, og behovet er der.