Ortopeditekniker

– Selv om dette yrket først og fremst dreier seg om håndverk, har de aller fleste en helsefaglig bakgrunn, sier Lars Jørgen Ekstø Espegard.
Portrett av Lars Jørgen Ekstø Espegaard
Lars Jørgen Ekstø Espegard, 25 år
Ortopedtekniker
Sophies Minde
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«En ortose er for eksempel en plastskinne som settes rundt ankelen for å støtte den opp. »
― Lars Jørgen Ekstø Espegard
Tekst og foto:
Hege Enersen Bjerkelien
Publisert: 20.06.2021
«En ortose er for eksempel en plastskinne som settes rundt ankelen for å støtte den opp. »
― Lars Jørgen Ekstø Espegard
«Det er ingeniøren som har mest med pasientene å gjøre. Jeg lager produktene etter målene de tar. »
― Lars Jørgen Ekstø Espegard

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg hadde tatt helsefag, og lette etter noe spennende å gjøre. Dette yrket hadde jeg ikke hørt om før, men da jeg kom over det på nettet syntes jeg det hørtes spennende ut.

Image
Mann i helsearbeiderklær og munnbind holder en plastdel mot en fres som roterer.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Jeg jobber altså i en bedrift som lager blant annet proteser, såler, ortoser og spesialsko. En ortose er et hjelpemiddel som støtter, stabiliserer eller gjenoppretter en tapt funksjon. De mest vanlige ortosene lages for ankel, knær, rygg og håndledd. Jeg jobber på den avdelingen som lager ortoser.

Pasienten kommer til ortopedingeniøren, og de finner ut av hva som skal til for å gi best mulig funksjon i den delen som ikke er i orden. Ingeniøren tar mål og gipsavstøpning av kroppsdelen som skal avlastes. Når ingeniøren og pasienten har avklart det de skal, er det jeg som gjør den videre jobben med å produsere selve delen. En ortose kan for eksempel være en plastskinne som settes rundt ankelen for å støtte den opp.

I stor grad bruker jeg plast av ulike tykkelser og styrker. Den varmes opp i en spesiallagd ovn og trekkes rundt en gips-kopi av kroppsdelen til pasienten. Etterpå settes den i vakuum. Dette sørger for at vi får et produkt som passer til pasienten, og at det kun må gjøres noen små justeringer senere. I noen tilfeller bruker vi også karbon (pre-preg) for å støpe produktet. Dette vil gi et mye stødigere og mindre fleksibelt ferdig produkt.

Når jeg har laget ferdig produktet, er det ingeniøren som overtar det og prøver det på pasienten. Vi gjør ikke alt dette på samme dag. Jeg jobber med flere oppdrag samtidig, og vi regner med tre ukers leveringstid. Dette varierer fra verksted til verksted.

Det vi lager, pleier å passe fint. Det er sjeldent jeg får noe tilbake som ikke passer. Vi lager ortoser for alle aldersgrupper fra spedbarn til eldre.

Det jeg lager mest av innen ortoser, er noe vi kaller AFO. (Ankel-Fot-Ortose) Dette er en støtte som hjelper ankelen hvis den ikke «helt henger med». De som har droppfot, har mistet eller redusert styrke til å løfte foten når de går. En AFO vil støtte ankelen og gjøre det lettere å få med seg hele foten.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– En av de viktigste egenskapene i dette yrket, er å kunne samarbeide med kollegaer og pasienter. Det er vanlig å ha helsefag-utdanning som bakgrunn, men det er ikke nødvendig. Man kan også ta hele fagbrevet som lærling i en bedrift, og da tar det fem år å få fagbrev.

Tar man det vanlige løpet gjennom videregående skole, er det først Vg1 Helse- og sosialfag, deretter Vg2 Fotterapi og ortopediteknikk, og til slutt toårig læretid i bedrift i ortopediteknikerfaget

Etter endt læretid kan man avlegge fagprøve. Under prøven får man tre til fire oppgaver hvorav én er hovedoppgave som skal prioriteres. Her på verkstedet kommer folk med mange ulike typer bakgrunn, men de aller fleste kommer fra skolen.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Dette er først og fremst et håndverksyrke, og man bør ha ok bevegelighet. Og man må ha greit syn. Man må tåle å stå lenge på beina, og stress kan det være en del av.

Hva liker du best ved yrket ditt?

– Her blir man aldri ferdig utlært. Det kommer hele tiden nye materialer og produkter. I denne bransjen er det nærmest ingen begrensning når det kommer til muligheter og rom for utvikling.

Hva liker du minst ved yrket ditt?

– Det faktumet at man må være såpass nøyaktig, og at en liten glippe er nok til at man må gjøre hele produktet på nytt igjen. Det hender, men det er jo kjedelig da.

Image
Mann i helsearbeiderklær jobber på en plastform av bena til et barn.

Hva slags type folk anbefaler du denne jobben til?

– 98 % av denne jobben er håndverk. Kanskje litt uventet i en bransje innen helse, men å like og ha litt teft for håndverk er de viktigste egenskapene du trenger. Og man må selvfølgelig være nøyaktig. Det er veldig givende å lage ting som fungerer godt, og dermed hjelper folk med hverdagen. Allikevel er dette aller mest et håndverksyrke og ikke en omsorgsjobb.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket?

– Jeg kjenner faktisk ingen som har sluttet i denne jobben, bare folk som har gått av med pensjon. For dem som har helsefag som grunnlag, ligger det jo mange muligheter videre derfra. Har man ikke det, så har man erfaring fra et yrke som har med håndverk å gjøre, og det kan jo også være en mulighet inn i andre bransjer.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg som har jobbet i rundt fem år ligger på 510 000 i året. Men lønnen varierer stort mellom forskjellige verksteder og om man jobber offentlig eller privat.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er gode muligheter til å få jobb. Verkstedene ligger gjerne i nærheten av de større byene, så du bør synes det er greit å bo i disse områdene.

Tilhørende utdanninger

Ortopediteknikkfag

Du lærer om framstilling, vedlikehold og reparasjon av ortopediske hjelpemidler.

Finn studier