Ornitolog
Hvorfor valgte du å bli ornitolog?
– Jeg er oppvokst ytterst på Trøndelagskysten og som tiåring så jeg to uvanlige fugler, en knekkand og sothøne. Jeg kan tid og stedfeste at det var da jeg ble bitt av den basillen alle vi ornitologer har felles.
En nabo introduserte meg til mer aktiv fugletitting og jeg var med på ringmerking av fugl. Jeg ble bergtatt av det faktum at bitte små fugler fløy til Sør-Afrika og fant veien tilbake til Fosen. Interessen vokste i takt med alt jeg lærte om ulike arter og deres adferd. Jeg bestemte meg tidlig for å jobbe med fugler. Egentlig var det ikke et valg, men et slags kall.
Jeg studerte biologi og skrev masteroppgaven om sexlivet til enkelte typer, som for eksempel gråspurv. De er utro som bare juling og at de lever i samme par hele livet, er en myte. Jeg landet på rett gren og har ikke angret en dag.
Straks starter jeg på en doktorgrad om hvordan fugler tilpasser seg klimaendringene. Jeg har fått en doktorgradsstilling på Oxford og gleder meg veldig til å finne ut mer om hva som skjer med verden sett fra et reelt fugleperspektiv.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jobben er en miks av mange forskjellige oppgaver. Den er sesongbasert og er delt inn i feltarbeid, laboratorium, oppgaver på vitenskapsmuseet og skriving av vitenskapelige artikler.
Jeg har nettopp kommet hjem etter to ukers feltarbeid hvor jeg samlet inn informasjon som en del av en langtidsovervåkning på noen fuglearter. Målet er å finne ut hva som styrer endringene og denne gangen fokuserte jeg på når fuglene begynner å hekke i Femundsmarka, og når de starter å synge i Budalen.
Jeg forsker på hvordan fuglene responderer på klimaendringer, hvilke arter som forsvinner og nye eller voksende bestander av arter i landet. Når jeg kommer hjem etter feltarbeid digitaliserer jeg all innsamlet data på regneark slik at de enkelt kan brukes i forskning. Som en del av forskningen for å se forandringer gjennom tidene, digitaliserer vi data av samlinger som er opptil 250 år gamle.
Jeg jobber på vitenskapsmuseet og vi mottar mange besøkende. De som har spørsmål om fugler, blir henvist til meg. Det er mange som viser interesse fordi alle har et forhold til fugler. Vi ser de jo overalt hele året.
Vi har også en zoologisk samling med cirka en million objekter. Stadig vekk tar folk med seg en død fugl som vi tar vare på og inkluderer i samlingen. Fuglen skal gjennom en prosess og en av mine oppgaver er å sjekke at lagringsforholdene er som de skal. En annen oppgave er å bidra til at objektene ligger rett i forhold til prosessene. I dag har jeg brukt mye av dagen på å flytte fugler fra et lager til et annet.
En stor og omfattende del av jobben er å publisere artikler i vitenskapelige tidsskrifter. I løpet av et år skriver jeg to til tre saker. De er ofte basert på funn jeg har gjort selv, men også andres funn i ulike deler av verden.
Ellers er jeg også fagansvarlig for noen fuglearter i Store norske leksikon, som innebærer å skrive nye og oppdatere gamle artikler. I tillegg svarer jeg på mediehenvendelser både privat og i jobbsammenheng.
Hvilke endringer har du sett i fuglebestanden?
– Jeg har sett en stor endring fra den dagen jeg ble fugleinteressert og fram til i dag. Spesielt i kulturlandskap hvor enkelte fuglefamilier og arter har forsvunnet helt. Vipe er et eksempel på en art som nesten har forsvunnet.
Hvorfor endringene skjer, er et sammensatt bilde, men i hovedsak en blanding av intensivt landbruk og lite beiteområder der hvor fuglene liker seg. Også våtmarkene – hvor vipene trives best – forsvinner, og fugl blir jaktet på.
Det kommer også nye arter og andre arter som vokser frem. Det blir stadig flere isfugler, en fantastisk vakker liten blå og oransje fugl. Allikevel ser jeg på endringene som en katastrofe. Vi vet for lite om hvorfor endringene skjer, og hva vi kan gjøre for å motvirke de.
Hva kreves for å kunne jobbe som ornitolog?
– De fleste som jobber med faget ornitologi, har biologistudier i bunn. I den stillingen jeg har nå kreves en master – eller en doktorgrad i biologi. Selv tok jeg en master på fuglers utroskap ved NTNU. Doktorgraden skal jeg ta på Oxford og det er en fantastisk spennende mulighet.
Veldig mange som kaller seg ornitologer er selvlært og har det som hobby. Artskunnskap er det aller viktigste og de selvlærte har masse erfaring og et lidenskapelig forhold til fugler. Deres frivillige arbeid er selve fundamentet for forskning.
For øvrig kreves det store doser tålmodighet. Det er ville dyr og det å vente og vente på at de kommer, er en unngåelig del av det å jobbe med fugler. Forskning krever også tålmodighet og tar ofte flere år.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det er alfa Omega å ha et lidenskapelig forhold til denne fascinerende dyregruppen. Uten fugleinteresse tror jeg ikke det er mulig å gjøre en god jobb som ornitolog.
I feltet er det en fordel å ha en grei fysisk form, og å se og høre godt. Store deler av jobben kan gjøres uavhengig av fysisk form og bevegelighet.
Hva liker du best med å være ornitolog?
– Jeg elsker å forske, å være med på å finne ut hvordan verden henger sammen og best av alt er det å gjøre nye funn.
Hva liker du minst?
– Jeg er ikke glad i å jobbe med det administrative, som det jeg har gjort i dag – å flytte fugl fra et lager til et annet.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Biodiversiteten blir stadig utfordret og behovet for en ornitologs fagkompetanse er økende. Det er behov for konsulenter som kan bidra til skånsom utvikling. Jeg tenker på ulike typer utbygging, som vindmølleparker på land og til havs, veier, bygninger, fabrikker med mye mer.
Ornitologer driver med forskning og undervisning, naturveiledning, skriver bøker eller jobber for interesseorganisasjoner. Fuglene har ingen grenser og sånn er det også med ornitologer.
Det meste av ornitologisk aktivitet, som ringmerking på fugl og observasjoner av ulike arter gjøres ofte av frivillige.
Hva kan man forvente i lønn som ornitolog?
– Man blir ikke ornitolog for pengenes skyld. I en jobb som min er startlønnen cirka 520 000 korner i året og øker med erfaring og kompetanse. Som konsulent kan man tjene mer.
Hvordan er sjansene for å få jobb som ornitolog?
– Det kan være vanskelig å få fast jobb. Det er derimot gode muligheter for deltidsjobber som feltarbeider, spesielt i sommerhalvåret. Er du villig til å flytte på deg øker sjansene. Jo mer kreativ man er jo større sjanser er det for å skape sin egen stillingsbrøk.
Tilhørende utdanninger
Biologi
Du lærer om levende organismer i plante- og dyrelivet. Faget har fokus på evolusjon og økologi.
Finn studier