Optroniker

Hvorfor valgte du å bli optroniker?

– Jeg visste tidlig at jeg ville jobbe med noe innenfor realfag, og startet derfor etter hvert på en studieretning innen elektronikk på NTNU. Jeg synes grensesnittet mellom det digitale og det fysiske virket veldig interessant. Jeg var forundret over hvordan den fysiske verden vi opplever kunne bli til noe digitalt på en skjerm. Innen elektronikk oppdaget jeg etter hvert fagfeltet optronikk. Det virket spennende fordi det handler om lys – både fysikken bak, og hvordan lys kan brukes til å skape ny teknologi.​

Det er et fagfelt hvor sensor- og kommunikasjonssystemer står sentralt, samtidig er det et bredt fagfelt som inngår i flere industrier. Fagfeltet omfatter egentlig all teknologi hvor lys brukes, på tvers av fag og bruksområder. For meg passet dette veldig godt med mine interesser ettersom man får en kombinasjon av både naturvitenskap og teknologi.

Jeg vurderte egentlig mye annet også. Elektronikk, datateknologi og kybernetikk var aktuelt. Informatikk er jo mer programvarerettet, mens elektronikk gir mer kobling mot det fysiske; elektromagnetisme, komponenter og hardware. Jeg syntes alt det var interessant. Før elektronikkstudiet studerte jeg faktisk ett år med molekylærbiologi, så jeg vil påstå at jeg har en ganske bred interesse innenfor naturvitenskap generelt. Men jeg skjønte etter hvert at det var teknologi jeg ville jobbe med, og at fysikk var ekstra spennende.

Image

Foto: Magnus Breivik

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Hos Norsk Elektro Optikk jobber vi generelt med systemer som måler og analyserer lys. Vi utvikler blant annet hyperspektrale kameraer som kan ta bilder med høy oppløsning på bølgelengden til lyset. Dette gjør at man kan identifisere og kategorisere materialer i bildet veldig nøyaktig.

Arbeidsdagene mine varer typisk fra klokken 08.00 til 16.00, men det kan variere mye. En god del av tiden går til hardware-utvikling. Alt fra å systemdesign til å sette opp karakteriseringsoppsett og testmiljøer for kameraene vi utvikler. Tidvis bruker man også mye tid på optikklaben, hvor vi bygger, feilsøker, finjusterer og tester utstyr. I tillegg blir det en del vitenskapelig programmering og dataanalyse. Dette er ofte relatert til målinger fra lab eller felt, noe det også går en del tid til. Vi gjør ofte målinger for å teste nye bruksområder, for å teste hvor sensitivt systemet er, eller helt enkelt for å teste at alt fungerer som forventet. 

Akkurat nå jobber jeg mest med å videreutvikle de hyperspektrale kameraene våre for å detektere metanutslipp. Metan er en sterk drivhusgass som det er estimert, har bidratt til omtrent 30 prosent av den globale oppvarmingen vi har sett så langt. Det er derfor kritisk å redusere utslippene av denne gassen til atomsfæren. Dette kan gjøres blant annet ved å detektere lekkasjer for så å stoppe dem. Typisk ser man større metan-lekkasjer ifra infrastruktur for produksjon og distribusjon av olje og gass. I dag brukes kameraene vi utvikler til nettopp dette. Ved å analysere lysmengden på bølgelengdene hvor man vet at metan absorberer lys, kan man estimere hvor mye metan som er i en piksel av et bilde. Videre kan man ved avbilde et større område, se nøyaktig hvor metanlekkasjen kommer ifra. Kameraene kan også settes på flere plattformer, hvor vi allerede har detektert metan med kameraene fra drone, fly og ifra en stratosfærisk ballong. 

I tillegg til alt dette er vi også ofte på konferanser hvor vi presenterer akademisk arbeid og kommersielle prosjekter vi har gjort. Det innebærer å promotere teknologien vår ved å vise til resultater. Det er en fin blanding av forskning, utvikling, formidling og samarbeid. Vi jobber ofte i prosjektteam, men man får ofte ansvar for en større deloppgave selv. Man får god støtte når man trenger det, men samtidig mye frihet og ansvar. Det går også mye tid til møter, diskusjoner, rapporter og presentasjoner av fremdrift og resultater.

Hva kreves for å kunne jobbe som optroniker?

– Den typiske veien inn er gjennom elektronikkutdanning, slik jeg gjorde. NTNU har en egen masterspesialisering i nanoelektronikk og fotonikk som er rettet mot optronikk. Mange kommer også inn fra fysikk og matematikk, eller fra utdanninger som nanoteknologi, kybernetikk eller andre teknologier/realfag retninger.

Selv tok jeg master i elektronikk med spesialisering i nanoelektronikk og fotonikk ved NTNU. Jeg var intern i Norsk Elektro Optikk i 2019, deretter hadde jeg et utvekslingsopphold i USA, og så fullførte jeg masteroppgaven da jeg kom tilbake. Etter studiet jobbet jeg ett år som konsulent, før jeg returnerte til Norsk Elektro Optikk. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer for folk som liker matematikk og fysikk. Hvis du virkelig ikke liker de fagene så tror jeg det blir vanskelig. Interessen for teknologi er også ganske sentral. Utover det er det stor variasjon. Vi har både ekstroverte og introverte, kreative og analytiske personer. Det er ingen personlighetstype som er «riktig». Det viktigste er at du synes fysikk, matematikk og teknologi er gøy. Hvis det ligger i bunnen, vil du trives.

Hva liker du best med å være optroniker?

– Det jeg liker best, er at jeg får være med på å utvikle ny teknologi som kan ha stor påvirkning – slik som arbeidet vi gjør for å begrense metanutslipp. Det kan bidra til å redusere utslipp og gi bedre overvåkning av klima og miljø på stor skala.

Hva liker du minst?

– Når man jobber med hardware, er realiteten at ting ofte tar mye lengre tid enn man tror. Man kan ha en løsning som ser enkel ut på papiret, men i praksis viser det seg å være mange små detaljer som skaper problemer. Det kan bli mange lange dager på labben uten at man kommer helt dit man hadde håpet. Det kan bli ganske frustrerende, selv om det er en normal del av FoU-arbeid.

Image

Foto: privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes veldig mange muligheter. Utdanningen er bred og blir anerkjent av arbeidsgivere, selv om det man gjør ikke er direkte optronikk. Jeg jobbet for eksempel et år som ledelseskonsulent etter studiet, og det var noe helt annet, men relevant nok fordi man har en analytisk og teknologisk bakgrunn. Mange går også inn i ren programvareutvikling, klassiske teknologijobber, IT eller konsulentbransjen. Det er helt vanlig. 

Hva tjener en optroniker?

– Jeg vil tro det ligger omtrent der teknologistatistikken viser for ingeniører, gjerne litt over snittet. Startlønn vil jeg anslå til rundt 600 000 til 700 000 kroner. Generelt vil jeg si at det er godt betalt.

Hvordan er sjansene for å få jobb som optroniker?

– Selve optronikk-industrien i Norge er ganske liten. Det er bare en håndfull bedrifter som jobber spesifikt med dette fagfeltet. Mye av det som finnes, er knyttet til forskningsmiljøer som SINTEF, FFI og universitetene. Så akkurat innenfor optronikk er markedet lite her i landet. 

Samtidig er fotonikk og optronikk helt avgjørende globalt. Ingen laptop, mobil eller moderne elektronikk hadde eksistert uten det. Internasjonalt er mulighetene store. Et eksempel er ASML i Nederland, som lager maskinene som produserer nesten alle moderne chipper. Det finnes store muligheter for folk som har denne typen bakgrunn. I Norge finnes det jobber, men vi er et lite land. Utenfor Norge er markedet mye større.