Optroniker

Hvorfor valgte du å bli optroniker?

– For meg var det litt tilfeldig. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å bli ur- og instrumentmaker, men tilfeldigheter gjorde at jeg hørte om optronikeryrket. Jeg syntes det hørtes spennende ut, og fikk meg læreplass som optroniker.

I begynnelsen var det vanskelig. Faget inneholder mye fysikk, og det var mye teori å sette seg inn i i læretiden. Jeg var heldig som hadde engasjerte lærere, og de inspirerte meg til å bli glad i faget. Etter at jeg klarte å knekke noen koder, ble det morsommere, og jeg følte at det var riktig yrke for meg.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber i forsvarsindustrien, for Kongsberg Defence & Aerospace. Der arbeider jeg blant annet med dagkamera til våpenstasjoner. En våpenstasjon er en plattform for våpen som kan monteres på et kjøretøy, for eksempel en tanks. Et slikt kamera gjør det mulig for skytter å sitte beskyttet inne i kjøretøyet og observere trusler/mål via kameraet. Jeg jobber også med lasere som brukes til å bestemme avstanden til et mål.

Arbeidsdagene varierer mye. Noen dager består av nyproduksjon eller service på systemer som har vært ute i felten. Alt blir grundig testet før det blir et ferdig produkt. Det kan få fatale konsekvenser om vi gjør en feil. Vi må for eksempel være sikre på at laseren treffer det punktet den skal, og at kameraet gjør som det skal.

Det er ikke alltid like lett å ta med seg systemene ut i naturen for å kontrollere de, så vi lager oss optiske simulatorer inne. Dette kaller vi en kollimator. En kollimator er et hjelpemiddel som lager en virtuell virkelighet ved hjelp av linser. Denne er kanskje 50 centimeter lang, men siden den har et linsesystem som samler lysstrålene til en parallell strålebunt, klarer vi å få disse 50 centimeterne til å bli uendelig langt borte. Vi lager illusjoner ved hjelp av fysikk.

Lasere fungerer på en litt annen måte enn et kamera, og derfor bruker vi andre metoder, som en fiberkabel. Man må gjøre et regnestykke på hvor lang fiberen må være for å illustrere en viss avstand. Man må også tenke på de atmosfæriske forholdene.

Som optroniker designer vi ikke de optiske systemene vi skal lage eller vedlikeholde, men vi må vite hvordan de fungerer og hvordan vi skal teste og forbedre de. Når vi jobber med prototyper, jobber vi ofte i team med andre fagfolk som har teoretisk kunnskap om optikk, mekanikk eller elektronikk. Optronikeren jobber mer med det praktiske.

Vi er avhengig av å ha en god teori før vi begynner å jobbe med noe i praksis, men vi vet at teori og praksis kan være to forskjellige ting. Det kan oppstå ting i naturen som ikke oppstår på papiret, og det vil alltid finnes avvik. Det er viktig å ha i bakhodet.

Hva kreves for å kunne jobbe som optroniker?

– Den formelle utdanningen kan du ta i Forsvaret, eller ved å velge elektro og datateknologi på videregående, og deretter fullføre to år som lærling. Hvis du har praksis innenfor feltet, kan du få jobb som optroniker, og ta fagbrev mens du jobber. Tidligere var optronikerfaget på videregående en del av ur- og instrumentmakerfaget, men nå er det en egen fagretning.

Første år på videregående gikk jeg design og håndverk (nå håndverk, design og produktutvikling), og på vg2 gikk jeg på ur- og instrumentmakerlinja (nå urmaker) på Kongsberg videregående skole. Opprinnelig plan var å få læreplass som urmaker, men fylkeskommunen informerte meg om en mulig læreplass som optroniker. Jeg fikk plass som optronikerlærling hos Rheinmetall Norge som er et norsk-tysk selskap innenfor våpenteknologi.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du bør ha en interesse for fysikk og teknologi. I tillegg bør du være tålmodig og glad i pirkearbeid. Vi jobber med nøyaktighet, og det er ikke rom for feilmarginer. Ofte er det vi lager veldig lite, og vi tar i bruk pinsetter for å komme til der vi skal. Vi må passe på at det vi jobber med er rent og i henhold til krav.

Det er en fordel å ha godt syn. Da jeg tok fagbrev hadde jeg styrke på +5 og +6, i tillegg til skjeve hornhinner. Jeg tok laseroperasjon og det gjorde jobben ganske mye lettere. Vi har selvfølgelig hjelpemidler til å korrigere synet, men dårlig syn kan gå utover resultatet.

Yrket passer også for deg som er løsningsorientert og kreativ. I dette yrket er det ikke alltid vi kan kjøpe testutstyr, noen ganger må vi lage det selv. Du må kunne tenke litt utenfor boksen. I tillegg må du ha interesse for og følge med på ny teknolog og utvikling.

Hva liker du best med å være optroniker?

– Jeg liker at det er varierte arbeidsoppgaver slik at jobben ikke blir ensformig. Jeg synes det er gøy å komme på jobb uten å vite hva dagen bringer.

Jeg liker også å prøve å finne løsninger på problemer, og at det er lov å være litt kreativ i denne jobben. Den mestringsfølelsen jeg får når jeg endelig får det til etter timer med plunder, er en stor motivator for videre arbeid.

Hva liker du minst?

– Alt vi gjør må dokumenteres og gjøres på riktig måte. Når jeg er engasjert og ivrig etter å gjøre jobben, kan papirarbeidet bli litt kjedelig. Men det er selvfølgelig veldig viktig å gjøre et godt dokumentert arbeid.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De største mulighetene ligger nok i forsvarsindustrien der jeg jobber, samt i politiet. Det finnes også muligheter innenfor olje- og energibransjen, og innenfor medisin.

En venninne av meg jobber som anestesilege, og hun fortalte meg at de bruker mye laser i hjernekirurgien. Jeg har tatt laseroperasjon på øynene, og jeg kan tenke meg at disse maskinene ofte trenger kalibrering og tilsyn av faglig personell. Under kikkhullsoperasjoner bruker kirurgene små kameraer for å slippe å åpne kroppen mer enn nødvendig, og her er det også behov for optronikere.

I en periode jobbet jeg for Tomra som lager panteautomater. Det er masse morsom optikk, så dette er et annet felt med behov for dette yrket.

Jeg har lyst til å ta videreutdanning i Optical engineering. Før pandemien dro jeg til Tyskland for å lære meg tysk som forberedelser til videreutdanning. Dessverre ble dette avbrutt på grunn av covid-19, men jeg har planer om å prøve meg igjen om en stund.

Tyskland har gode tradisjoner med optikk, og det var grunnen til at jeg ønsket meg dit. De har også et masterprogram i optronikk som jeg kunne tenke meg å ta etter en bachelor i optical engineering.

Hva tjener man som optroniker?

– Her hvor jeg jobber er startlønnen etter fullført utdanning 480 000 kroner i året. Dette kan variere fra arbeidsplass til arbeidsplass.

Hvordan er sjansene for å få jobb som optroniker?

– Sjansene burde være store i og med at optiske sensorer blir mer og mer utbredt. Bare tenk på mobiltelefonen du har i lommen, og kameraet som hjelper deg med å parkere i nyere biler.

Optronikeren er lite kjent i samfunnet. Derfor må man som optroniker søke på relevante jobber og være flink til å fortelle om hva man kan. Optronikere sitter på mye kunnskap, men i dagens samfunn er det dessverre litt sånn at et fagbrev ikke teller like mye som universitets- eller høgskoleutdanning.