Optroniker

Hvorfor valgte du dette yrket?      

– Jeg har alltid har vært interessert i elektronikk og finmekanikk, og var nysgjerrig på hvordan ting fungerer på innsiden. Og så har jeg alltid likt å skru på ting og har ingen interesse av å gjøre en akademisk jobb. Etter ett år på videregående og elektrolinja, søkte jeg meg til Forsvaret og tok en treårig utdanning der som er betalt. Jeg var sikret jobb i utdanningen, så det gjorde valget enkelt. Etter å ha utdannet meg som optroniker har jeg jobbet med dette siden. I 16 år jobbet jeg blant annet som optroniker for NATO i Luxembourg og da var det optikken til våpen og raketter som gjaldt.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Hos oss i Rheinmetall Norge jobber vi med testing av video og kameralinser for dag- og nattkameraer, design, utvikling og teststasjoner, oppfølging av produksjoner og kundekontakt. Mer konkret jobber vi innenfor forsvarsteknologien, det vil si kameraer og kikkertsikte knyttet til overvåknings og,- sikringsmidler, raketter og våpen i det militære. Siden vi ikke kan være ute og justere kameraer og kikkerter året rundt, lager vi en virtuell virkelighet i en kollimator, og det er da en linse som simulerer hvordan det ser ut utendørs der vi til slutt skal plassere et kamera eller et annet optisk instrument.

Vi både produserer, utvikler og vedlikeholder optiske instrumenter som kameraer eller linser. Når vi er i produksjonsfasen, får vi delene inn på bordet fra et lager og disse skal bygges sammen. Men når vi er i en utviklingsfase, må vi lage et design ved hjelp av et designprogram for optikk, og da bruker vi datamaskin for å tegne linsene opp og simulere dem for å se om de fungerer slik de skal. Når det gjelder å designe optiske instrumenter kreves det en del kjemi og fysikk. Som optroniker har du noen ting som noen har designet før, som du bygger eller vedlikeholder.

Mer generelt handler om optronikerfaget om finmekanikk, teknologi og optiske instrumenter. Optikk finnes i veldig mange ting rundt oss: CD-spillere har laser-avlesning der det er optikk, panteautomater hvor flaskene med strekkoden leses av, og i butikken når du skanner varer, så er det kamera, laser og speil.

Kundene våre er fra militæret, og vi har kunder over hele verden som vi må levere og vedlikeholde utstyret til. Jeg har blant annet vært en del i Sørøst-Asia hvor vi har en stor kunde, og der gjør vi i tillegg opplæring på utstyret som vi vedlikeholder. Vi leverer også kameraer til hæren i USA. I tillegg har vi en del kunder på sjøen, blant annet ubåter, hvor vi skal konstruere nye deler av det som kommer til nye fartøy.

Arbeidsdagen min er fra klokka 08–16, i tillegg til at det blir en del reising til andre steder i verden. Rheinmetall har kontor og produksjonsanlegg her på Nøtterøy, men hovedkontoret er i Tyskland. Vårt kontor består av 75 ansatte, men alle er ikke optronikere. Det er konstruksjon av mekaniske deler og elektronikk, og alle de ulike yrkesgruppene samarbeider.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?                

– For å jobbe som optroniker må du være interessert i praktisk bruk av kamerateknologi, finmekanikk og linser. Du må i tillegg være analytisk og nøyaktig. Mye av det vi driver med er smått og skal være veldig presist. For å lage en zoomlinse til et større kamera, for eksempel, må alle delene være presist satt sammen og det må være rent slik at det ikke blir støv på kameraet. Å plassere alle de små delene på riktig sted kan være utfordrende, det må ofte skrus, og det er sjelden at alt sitter på første forsøk. Derfor er det viktig å være tålmodig som optroniker.

En annen grunn til at man som optroniker må være veldig nøyaktig, er at man kanskje skal justere linsa i et skytevåpen, og da må du ha justert det riktig på millimeternivå – hvis ikke kan det få fatale følger.

Den formelle utdanningen til å bli optroniker tar du enten i Forsvaret slik jeg gjorde, eller ved å gå to år på elektrolinja på videregående og deretter to år som lærling i bedrift. Det er ikke et krav å ha utdanning for å få seg jobb som optroniker, for du kan kompensenere med praksis for å kunne ta fagbrev etterhvert i jobben. Det er blant annet jeg som sitter i fagnemnda skal godkjenne praksiskandidater, så du kan ta kontakt med meg hvis du er interessert i yrket. Tidligere var optronikerfaget på videregående en del av ur- og instrumentmakerfaget, men nå er det en egen fagretning, etter den nye læreplanen.

Hvem passer ikke dette yrket for?                               

– Hvis du bare vil sitte på et kontor og jobbe med en datmaskin, vil du ikke trives i denne jobben. En annen ting er at det nesten er en forutsetning å ha godt syn ettersom det er bitte små ting vi skal justere eller evaluere, for eksempel et kikkertsikte til en elgjeger, og da sier det seg selv at med dårlig syn blir vurderingen av arbeidet ditt også dårlig. Men det finnes måter å korrigere dårlig syn på, så det er ikke helt utelukket.

Hva liker du best med yrket ditt?                                         

– Det jeg liker best med å være optroniker, er at vi alltid har varierte og nye arbeidsoppgaver innen ny teknologi. Kameralinser vi utvikler nå kan være viktige om ti år. Vi har tett samarbeid med brukerne av våre produkter i inn- og utland, og det er spennende å være med på denne utviklingen. Kameraer og linser er det mye av i mange forskjellige situasjoner, og det vil det alltid være.

Hva liker du minst med yrket ditt?                                      

– Det må være å skrive rapporter. Jeg synes det er kjedelig med økonomiske rapporter og skriftlig arbeid som budsjetter, drift og timelister. Det er en nødvendig oppgave, men skal jeg skrive rapporter, trives jeg bedre med å skrive tekniske rapporter med faglig innhold. Det er alltid enkelte ting du må gjøre på en jobb, som du ikke synes er så moro.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?      

– Dette er en jobb for oppfinnsomme folk med praktisk sans. Jeg anbefaler den til deg hvis du har interesse for og er nysgjerrig på nye ting innen video,- kamera,- bildeprosessering,- data,- og elektronisk teknologi. Bildeprosessering handler for eksempel om hvordan kameraet på mobilen din jobber med utregninger for å lage det beste bildet når du trykker på knappen. I motsetning til i gamle dager, klarer den for eksempel å fjerne røde øyne på mennesker under fotografering. I TV-serier som «CSI» eller i politiarbeid hvor de skal lese av bilnummer i høy fart, er bildeprosesseringen i videokameraet veldig viktig, og da kan vi optronikere bidra med avansert datateknologi.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?                  

– Det er veldig mange muligheter innen optronikerfaget! Du kan jobbe med mikroskop og operasjonsinstrumenter for medisinsk bruk, for eksempel endoskopi og når personer skal ha en kikkhulloperasjon og et kamera må settes inn i kroppen. Du kan jobbe mer direkte med optikk, lasere og fartsmålere som politiet bruker i trafikken. Eller du kan jobbe med dronefotografering, filming eller kameraovervåkning innen politi og sikkerhetsbransjen eller til overvåkningsutstyr i privathus. En annen mulighet igjen er vedlikehold av instrumenter for landmåling eller målinger innen bygg og anleggsbransjen.

Det er mange bedrifter og institusjoner som er involvert med kamera og linser, for eksempel Tomra som lager panteautomatsystemer, Forsvaret, eller i TV med kameraproduksjoner. For eksempel brukes det nattkamera med infrarød stråling i «Paradise Hotel», og denne kompetansen har en optroniker. Optronikk inngår i veldig mye i hverdagen, alt fra å skanne varer på butikken til kopimaskinen på arbeidsværelset til kikkertsiktet til elgjegeren. En kamerat av meg som er optroniker, jobbet med nettopp vedlikehold av kopimaskiner – der er det jo speil, laser og kamera.

Det er veldig få optronikere i Norge. De siste årene har det bare vært utdannet et fåtall gjennom det videregående løpet. Når det gjelder videreutdanning, kan du gå veien videre for å bli ingeniør.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?                         

– Jeg vet ikke hva du får i startlønn, men når du har tatt fagbrev og jobbet noen år, anslår jeg at lønnen ligger på rundt 500.000 kroner.

Hvordan er du sjansene for å få jobb innen dette yrket?    

– Jeg vil si at sjansene for å få seg jobb som optroniker er gode. Selv om det ikke lyses ut jobber med tittelen optroniker, er det likevel mange muligheter. Du bør heller bruke søkeord som optikk eller instrumentmekanikk, da er det mange steder du kan jobbe. I tillegg har du en veldig bred kompetanse fra ulike fagretninger: finmekanikk, elektronikk, optikk, kamerateknikk, styringssystemer, behandlingsverktøy og databehandling, og dette vil styrke deg i jobbsøkingen. Det er større mulighet for å få seg jobb utenfor Norge, optronisk kunnskap trengs i utlandet også.