Optiker

Anja Veslemøy Elstad syntes hun fikk god hjelp av optiker da hun var ungdom, og det gav henne lysten til å hjelpe andre med synet sitt.
Portrettfoto av en kvinne med langt brunt hår som smiler til kamera. Hun står foran en hvit vegg, og er ikledd hvit skjorte og svart blazer.
Anja Veslemøy Elstad, 29 år
Optiker
Specsavers, Sarpsborg
«Det er veldig få optikere der ute, så det er alltid etterspørsel etter folk med denne utdannelsen.»
― Anja Veslemøy Elstad
Tekst og foto:
Ingrid Nøstdal
Publisert: 25.03.2023
«Det er veldig få optikere der ute, så det er alltid etterspørsel etter folk med denne utdannelsen.»
― Anja Veslemøy Elstad
«Yrket passer for de som er glad i å snakke med mennesker i alle aldre.»
― Anja Veslemøy Elstad

Hvorfor valgte du å bli optiker?

– Jeg hadde et friår etter videregående og visste ikke hva jeg ville bli. Så var jeg flere ganger hos optiker og syntes at det hun drev med var spennende. Jeg følte at jeg fikk god hjelp med synet mitt, og tenkte at det var noe jeg ville hjelpe andre med. Jeg visste at det var lett å få jobb som optiker, så det spilte også inn.

Image
To svartkledde kvinner står i en brilleforretning. Den ene av dem hjelper den andre med å prøve et par briller. I bakgrunnen ser vi disken, og ved siden av dem er hyller med mange ulike briller.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg begynner alltid med å slå på og gjøre klar de ulike apparatene vi bruker. Så har jeg timer med pasienter. Det kan være samtaler om briller og linser, styrketester, linsekontroller og henvisning til øyelege ved øyesykdommer. Jeg kommer også med råd hvis noen har noen problemer med øynene sine, for eksempel om de har en øyesykdom eller tørre øyne. Mange ønsker også bare en helsesjekk av øynene sine.

Hver pasient får en halv time. Hvis det er fulle dager, har jeg omtrent 13–14 pasienter. Det veksler mellom gamle og nye kunder, men vi har trofaste kunder, så ofte er det folk som har vært her før som kommer igjen på kontroll.

Jeg er glad i å ta synstester på barn, så jeg tar meg av de fleste barna som kommer hit. I løpet av en dag har jeg gjerne ett-to barn, i feriene enda flere.

Hva kreves for å kunne jobbe som optiker?

– Det kreves en bachelor i optometri i Kongsberg – det var der jeg tok utdannelsen min. Det er det eneste stedet i Norge der du kan bli optiker. Men noen drar til utlandet for å utdanne seg, for eksempel i Danmark.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer for de som er glad i å snakke med mennesker i alle aldre. Man må også synes at øyehelse, teknologi og patologi er interessant. I tillegg må man være flink med tekniske ting siden vi har systemer og apparater som krever litt forståelse.

Du må trives med at hverdagen kan være travel. Dessuten må du takle at arbeidsoppgavene innimellom kan være repetitive. Siden vi sitter en del på synsundersøkelsesrommet, må du også kunne se for deg kontorarbeid.

Hva liker du best med å være optiker?

– Jeg synes det er et spennende yrke. Det er fint å kunne hjelpe folk som har problemer, og ha mulighet til å oppdage ting i en tidlig fase slik at det ikke går utover synet til folk.

I tillegg synes jeg det er positivt at denne jobben lar meg jobbe med barn. I friåret mitt jobbet jeg i barnehage. Jeg har også vært mye involvert med barn gjennom sport og idrett. Så før jeg startet med optikerutdannelsen, vurderte jeg om jeg skulle ha et yrke med barn. Men jeg liker å få brukt andre deler av meg også. Derfor passer det meg veldig godt at jeg på arbeidsstedet mitt får mulighet til å jobbe med barna. Det er hos barn vi oppdager grunnleggende ting. Barn er åpne blanke ark, og det synes jeg er spennende.

Hva liker du minst?

– Noen dager kan være litt ensformige. Men så er det andre dager der det er mye mer variasjon mellom pasientene. Det går litt i bølger.

Før hadde en optiker gjerne flere oppgaver, nå er det mer delt. Jeg liker å drive med hendene mine, og jeg syntes det var veldig interessant da jeg drev med optoteknikk på skolen. Dette omfatter blant annet sliping av glass og reparering av biller. Men da jeg startet i yrket mitt, var det mindre av det enn jeg hadde tenkt. Til gjengjeld jobber jeg mye med øyehelse som jeg også finner interessant. Om man ønsker å rette seg mot andre deler av yrket, er det mulig å søke seg til andre steder som spesialiserer seg på det.

Image
En kvinne med hvit skjorte, svart blazer og halvlangt, brunt hår titter gjennom et stort apparat.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– En optiker kan jobbe mange steder med ulike arbeidsoppgaver. Du kan for eksempel jobbe for en glassleverandør. Da driver du med å slipe glass til innfatninger. Så kan du jobbe med en kontaktlinseleverandør, for eksempel som kontaktperson. Da kan yrket ditt bestå i å gi råd og informasjon til butikkene for at de skal vite mest mulig om linsene. Du kan også jobbe på en hjelpemiddelsentral. Da jobber du med de som har veldig redusert syn og trenger hjelpemidler som for eksempel luper/forstørrelsesglass for å fungere bedre i hverdagen. I tillegg kan du jobbe på sykehus der du jobber mer med øyesykdommer og assisterer øyeleger.

Hva tjener man som optiker?

– Startlønna er på rundt 450 000 kroner i året. Gjennomsnittslønna er på rundt 550 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som optiker?

– Det er veldig få optikere der ute, så det er alltid etterspørsel etter folk med denne utdannelsen. Siden det bare er ett sted i Norge som utdanner optikere, er det begrenset hvor mange nye optikere som kommer hvert år. Det gjør at det er gode sjanser for å få jobb som optiker i hele Norge.

Tilhørende utdanninger

Optikk

Du lærer å gi råd om syn, gjennomføre synsundersøkelser og behandle synsfeil ved hjelp av briller, kontaktlinser eller synstrening.

Finn studier