Nevrolog

Hvorfor valgte du å bli nevrolog? 

– Med foreldre som begge er leger drømte jeg tidlig om å studere medisin og bli lege. Jeg synes at det å lære om hvordan kroppen fungerer, var utrolig fascinerende og interessant. På videregående tok jeg realfag slik at jeg hadde det jeg trengte av fag for å komme inn på medisinstudiet. 

Jeg søkte i Norge, Danmark og Tyskland, og endte med å studere i Tyskland. Det ble en fantastisk studietid. Mot slutten av studietiden i Tyskland, og spesielt under et praksisopphold ved nevrologisk avdeling i Molde, økte min interesse for nevrologifaget, hjernen vår og nervesystemet. Da jeg kom over det gode arbeidsmiljøet vi har i det nevrologiske fagmiljøet, var jeg solgt. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Som nevrolog arbeider jeg med sykdommer tilknyttet hjernen og sentralnervesystemet. Arbeidsdagen min starter ofte med et morgenmøte der vakthavende lege rapporterer om nye pasienter. Vi fordeler arbeidsoppgaver for dagen og tar opp relevante saker. Tre dager i uken er det et etterfølgende bildedemonstrasjonsmøte der vi ser på og diskuterer bilder av pasientene med røntgenlegene. 

Resten av arbeidsdagen avhenger av hvilken funksjon jeg er satt opp på nettopp denne dagen. Dersom jeg har vakt, er arbeidsoppgaven min å ta imot pasienter som kommer inn og trenger øyeblikkelig hjelp. Noen av disse kan være alvorlig syke og trenge rask hjelp og avklaring, for eksempel ved hjerneslag hvor hvert minutt teller, eller ved akutte epileptiske anfall. Når jeg har vakt jobber jeg også kveld, natt og helligdager. Som lege i spesialisering er du til stede hele vakttiden, men når du blir overlege, har du anledning til å gå hjem på kvelden og være tilgjengelig på telefon.

Andre dager har jeg poliklinikk med pasienter som kommer til planlagte timer. Det kan være pasienter som kommer til en vurdering for første gang med ulike nevrologiske plager, eller pasienter med en kjent nevrologisk sykdom og som kommer til kontroll. Her er det mange og varierte problemstillinger, slik som for eksempel epilepsi, hodepine, multippel sklerose (MS) og Parkinson sykdom. 

Enkelte uker arbeider jeg på nevrologisk sengepost. Her undersøker og behandler vi pasienter med nevrologiske sykdommer. Da prater jeg med pasientene og undersøker dem grundig. Jeg gjør også andre nødvendige undersøkelser, for eksempel å bestille bildeundersøkelser av nervesystemet (hjernen og ryggmargen) eller spinalvæskeundersøkelse, og forsøker å finne ut av om pasienten har en nevrologisk sykdom og hvilken behandling som skal gis.

Enkelte dager arbeider jeg ved Habiliteringsavdelingen i Drammen. Her treffer jeg pasienter med funksjonsnedsettelser slik som for eksempel psykisk utviklingshemming, cerebral parese, eller muskelsykdommer med sammensatte utfordringer. Her samarbeider vi ofte i team med andre faggrupper slik som fysioterapeut. 

I tillegg til å jobbe med pasienter på sykehus er jeg forsker i et doktorgradsløp. Her kan jeg fordype meg i ett tema, og jeg har valgt epilepsi. I forskningsarbeid kan jeg i større grad styre dagene mine selv. Det er også utrolig interessant å være tilbake «på skolebenken» og få være med på å utvikle faget gjennom å studere prosesser som ikke er godt nok kartlagt. Gjennom forskning samarbeider du med kollegaer både nasjonalt og internasjonalt, noe som er spennende og lærerikt. 

Arbeidsdagen er med andre ord svært variert. Fra rolige dager med tid til å tenke og undersøke pasienter grundig, til hektiske dager der jeg tar imot mange og akutt syke pasienter. Jeg trives veldig godt med kombinasjonen av å jobbe med pasienter og det å forske. Da lærer jeg enda mer om det vi driver med, slik at jeg kan gi enda bedre behandling til pasientene. 

Hva kreves for å kunne jobbe som nevrolog? 

– For å bli spesialist i nevrologi må du først studere medisin i seks år. Deretter tar du det vi kaller LIS1 (lege i spesialisering). Det er en utdanningsstilling som varer i halvannet år. Da blir du kjent med ulike spesialiteter på sykehusene og primærhelsetjenesten gjennom fastlege og legevaktarbeid. Etter ferdig turnustjeneste er det rundt 4,5 års tid der du skal spesialisere deg i nevrologi (LIS2). 

I alle disse årene jobber man som lege på sykehus. Det meste av tiden ved en nevrologisk avdeling, og et halvt år ved en nevrokirurgisk avdeling. På nevrokirurgisk avdeling lærer du om operasjoner i hjernen og nervesystemet. Du må også gjennomføre obligatoriske kurs. Du får mer og mer ansvar jo lenger du kommer i spesialiseringen. Disse årene er veldig spennende og du utvikler deg hele tiden. Det å ende opp som nevrolog med masse kunnskap om hvordan hjernen fungerer, det organet som virkelig styrer hvem vi er, er virkelig verdt det.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det viktigste med å være lege, er å være glad i kontakt med andre mennesker. I dette faget er det mange alvorlige sykdommer der du kommer tett på mennesker i krise, så det er viktig å ha gode kommunikasjonsevner og empati. I nevrologifaget er det også viktig å ha gode samarbeidsevner, da vi samarbeider tett med andre spesialiteter og faggrupper. Det er et fag der det er viktig at du får frem hele sykehistorien, gjør grundige undersøkelser og tenker en del. Det er en fordel å ikke være for rastløs. På samme tid kan du også stå i situasjoner som krever rask handling hvor du må holde hodet kaldt, så du må kunne tilpasse seg ulike situasjoner.   

Hva liker du best med å være nevrolog? 

– Bredden i faget som er i stadig utvikling. Hjernen er et utrolig spennende organ, og selv om det er mye vi vet, er det fortsatt et fag der vi stadig får flere behandlingsmuligheter. Bare på de årene jeg har vært i nevrologien har det vært en rivende utvikling i faget. Det er også et fag der vi arbeider mye, men som likevel lar seg forene med et familieliv utenom, som er viktig for meg. Men det viktigste er møtene med pasienter, pårørende og de gode kollegene. 

Hva liker du minst? 

– Jeg er jo veldig glad i faget mitt, men hvis jeg skal nevne en ting så er det kvelds- og nattarbeid, og det å jobbe på ugunstige tider når andre har fri. Men når det er sagt så åpner det også opp for fri på andre tider som kan være veldig fint å ha med seg. Det er også et fag med mange tøffe diagnoser, slik at det å formidle triste og tunge beskjeder, eller følge pasienter som stadig blir sykere, kan være krevende. Samtidig er det veldig meningsfullt. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som nevrolog kan du jobbe på store og små sykehus i det offentlige. Nevrologifaget er likt verden over så du kan i teorien jobbe i alle land. I tillegg kan du jobbe på mer spesialiserte sykehus slik som spesialsykehuset for epilepsi eller rehabiliteringssykehus. Du har også mulighet til å jobbe i privat praksis. 

Hva kan man forvente i lønn som nevrolog?

– Det er mindre variasjoner i lønnen avhengig av hvilket helseforetak du arbeider i. Ifølge legeforeningens lønnskalkulator lå fastlønn for en nevrolog i 2024 mellom 1 000 000–1 300 000 kroner. All lønn (inkludert slik som utvidet arbeidstid og vaktlønn) lå i 2024 mellom 1 100 000–1 500 000 kroner. Det er da ikke regnet med ekstravakter eller overtidsbetaling. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som nevrolog?

– Sjansene for å få jobb som nevrolog er nå gode ved de fleste sykehus omkring i landet. Ved enkelte sykehus kan det være noe ventetid for å få en overlegestilling, men stort sett finnes det en løsning. Det er et utrolig flott fag som bare kan anbefales.