Nettverkstekniker

Hvorfor valgte du å bli nettverkstekniker? 

– Jeg valgte egentlig ikke nettverkstekniker selv. Jeg har alltid likt IT, så planen var å jobbe med IT-relaterte ting. At jeg endte opp innen nettverk og systemadministrasjon var på grunn av lærlingtiden i Horten kommune. Jeg jobbet mye med nettverk under lærlingtiden og endte opp med å overta stillingen til en kollega da han flyttet seg internt for å fokusere mer på sikkerhet.

Image

Foto: Emma Marie Hobbs Hansen

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– En vanlig arbeidsdag som nettverkstekniker er veldig variert. Jeg jobber med alt mulig innen for nettverk – fiber, planlegging, prosjektarbeid, trådløst og kablet internett og så videre. Men jeg gjør også klienthåndtering, altså bistår med PC-hjelp i hele kommunen. 

Daglige ting er å sjekke wifi-plattformen vår. Dette er primært for å sjekke at det ikke er noen feilmeldinger og at alle wifi-senderne er ok, og at alt nettverksutstyr i nettverksovervåkningssystemet vårt fungerer. Det kan for eksempel være at ting ikke har falt ned i løpet av natta. Det kan i noen tilfeller bety at noen har ødelagt en fiber med graving, og da må jeg ut for å finne den feilen og rette det opp med å kontakte en entreprenør. 

Jeg kan jobbe mye med å gjøre klart nye wifi-sendere til et nytt bygg eller erstatte utgående modeller. Dette er fordi alt har en utløpsdato og ting må erstattes i løpet av årene. Dette er prosesser som må planlegges, avtales og budsjetteres for i fremtiden. 

Noen uker jobber jeg bare med planlegging av trådløst nett i et nytt bygg som skal bygges. Da må jeg planlegge hvor wifi-sendere skal stå, hvor vi trenger nettverkspunkter i veggene, slik som kontorer, møterom, printere og så videre.

Jeg feilsøker også når ting blir blokkert i nettet på grunn av sikkerhetspolicyer. Mye av tiden går også til kartlegging av dekning i eksisterende bygg, siden trådløst blir brukt mer og mer. Det er utfordrende når vi har 100 lokasjoner rundt i kommunen. Da går jeg rundt med en iPad og plantegningen til bygget og måler dekningen.

En viktig del av nettverk og IT er å sikre stabil drift. Man må følge med på alarmer fra utstyret. En alarm kan for eksempel være at linja til ett bygg er på maks kapasitet. Da må man finne ut hvorfor, planlegge en oppgradering om nødvendig og avtale dette.

Jeg jobber primært alene med nettverk, men jeg har lært opp en kollega som kan være backup og gjøre noen ting. Jeg har hovedansvaret for fungerende nett til alle serverne våre og alle PC-er/iPader i kommunen, som er på cirka 4300 klienter. I tillegg har jeg ansvar for nettverk i mange forskjellige bygg med ulike behov i en kommune. Det kan være renseanlegg som har høyt krav til sikkerhet på grunn av vann og avløp (OT-nettverk), bygg for flyktninger, forsterka boliger, sykehjem, barne- og ungdomsskoler og så videre. 

Målet er at alt fungerer knirkefritt for alle i kommunen, både på trådløst og kablet nett. Hvis jeg gjør jobben min rett, skal ingen merke at jeg holder på i bakgrunnen med vedlikehold, oppgraderinger og utrulling av nye funksjoner – annet enn positiv forbedring.

Hva kreves for å kunne jobbe som nettverkstekniker? 

– Du kan ta fagbrev i IKT-servicefag, slik jeg har gjort. Jeg var ikke spesielt interessert eller flink på skolebenken, men da jeg gikk service og samferdsel, fikk jeg mye bedre karakterer.

Du kan også studere på fagskole, høgskole eller universitet. De fleste steder som lyser ut stillinger som nettverkstekniker krever høyere utdanning, men relevant erfaring og kompetanse kan veie tungt.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Yrket passer for dem som liker en blanding av fysisk arbeid og sittende arbeid. En dag kan jeg være mye ute på et bygg, og en annen dag sitter jeg mye foran PC-en. Man trenger ikke være veldig utadvendt, så lenge man ikke hater å prate med folk. Det passer for dem som liker å grave dypt i hvorfor ting fungerer. 

Hvis man ikke er nysgjerrig, men bare tenker «ja ja, det er vel sånn det funker», passer ikke denne jobben. 

Hva liker du best med å være nettverkstekniker? 

– Det beste er å holde på med nye teknologier, som nye wifi-sendere, svitsjer, rutere og feilsøkingsutstyr. Det er veldig gøy å finne ut av feil når en bruker klager, eller rette opp i dårlig dekning på et bygg og se at brukerne merker forskjellen og blir fornøyde. Jeg liker også å lese meg opp på nye teknologier som kommer på markedet for å løse et problem.

Hva liker du minst? 

– Det jeg liker minst må nok være dokumentasjon av arbeid, løsninger og sånt, men jeg ser absolutt fordelen med det. Det er veldig fint å ha dokumentasjon på noe du satte opp for to år siden, men ikke husker hvorfor eller hva det gjør.

Image

Foto: Emma Marie Hobbs Hansen

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes uendelige muligheter innenfor yrket. Man kan jobbe i en kommune som nettverksadministrator, men jeg kunne også jobbet som konsulent og blitt leid ut av for eksempel Atea for å drive med oppgraderingsprosjekter, dekningsanalyse og utbedring. Man kan jobbe i datasenter, på en liten arbeidsplass eller i en bedrift med 10–15 små lokasjoner, som butikker. Det er uendelige kombinasjoner.

Hva kan man forvente i lønn som nettverkstekniker?

– Gjennomsnitt er nok rundt 750 000–800 000 kroner.

Hvordan er sjansene for å få jobb som nettverkstekniker?

– Det er gode sjanser for å få jobb innen IT, da det ikke er en jobb som kommer til å forsvinne. Om noe så blir forespørselen høyere med årene siden enda mer blir integrerte med IT-verden. Det er en stabil og trygg jobb. Det kommer flere datasentre i Norge, og kravet for nettsikkerhet blir høyere og høyere. Det krever flere ansatte innenfor feltet. 

Det er nok veldig få som får den jobben jeg har uten å være veldig heldige med for eksempel lærlingplassen. De fleste starter nok som konsulent på helpdesk, som er førstelinjesupport. Men hvis man er veldig interessert og tar sertifiseringer som Cisco sin CCNA og CCIE, så er nok sjansen høyere. Det er nok få som slipper en 20-åring ut på en hel kommune sitt nettverk uten at de vet hva man holder på med og kan stole på dem.