NDT-kontrollør

Hvorfor valgte du å bli NDT-kontrollør? 

– Det var egentlig ganske tilfeldig. Faren min driver med det, og en dag ringte han meg da jeg var på vei hjem fra byen og spurte om jeg ikke ville prøve det. Jeg sa ja – og har vært her siden.

Det er ikke et yrke mange vet om, så jeg visste egentlig ikke helt hva jeg gikk til da jeg bestemte meg for å prøve. Jeg tok først et kurs i strålevern for å kunne jobbe med røntgen, og så ballet det bare på seg med flere kurs og sertifikater. Men får nemlig ikke gjort så mye jobb uten sertifikat, og det trengs flere ulike, avhengig av hvilke metoder man skal jobbe med.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Arbeidsdagene mine er veldig varierte. Jeg kan jobbe med alt fra å kontrollere bruer, tunneler og stålkonstruksjoner, til å teste rør som skal offshore i oljeindustrien. Vi kontrollerer ting som blir sveiset, og tester på en måte som ikke ødelegger sveisen eller konstruksjonen. Det kalles ikke-destruktiv testing (NDT). Vi er siste ledd før materialet sendes videre dit det skal, så det er viktig at alt er grundig sjekket og at det ikke har feil eller mangler.

Jeg bruker flere forskjellige metoder i jobben. For eksempel magnetpulverkontroll eller penetrantesting, som er kontroller vi gjør på overflaten for å sjekke om det er noen sprekker eller feil i sveisen. I penetrantesten sprayer jeg et rødt middel på stålet, tørker det av, og legger deretter på et hvitt pulver for å se om det har trukket inn i stålet. 

Jeg har også sertifikat i røntgenkontroll. Røntgen og ultralyd er metoder for å finne volumetriske feil, altså feil som finnes inni stålet. Det kan være porer, slagg eller sprekker i dybden. En av de vanligste og mest kritiske feilene vi finner, er bindefeil. En bindefeil betyr at sveisen ikke har smeltet seg ordentlig sammen med stålet. Det kan være alvorlig, fordi konstruksjonen da ikke blir så sterk som den skal være. I verste fall kan forbindelsen som er sveiset, ryke. Det kan få store konsekvenser. Bindefeil kan noen ganger oppdages på overflaten med magnetpulver eller penetrantesting, men som regel finner vi dem ved hjelp av ultralyd eller røntgen.

Min vanlige arbeidstid er som regel fra 07.00 til 15.00, men det kan variere. Noen jobber i rotasjonsordninger, for eksempel to uker på og fire uker av, enten offshore eller på verft. Andre har mer fast arbeidstid. Man kan ofte velge litt hva som passer. Jeg jobber på dagtid, men det hender det blir lange dager når prosjektene krever det. En dag kan jeg for eksempel være i Moss for å kontrollere arbeid på en tunnel, mens andre dager drar jeg til Drammen, Langangen eller andre steder for å gjøre inspeksjoner. Det er mye kjøring, og i en vanlig uke kan jeg bruke opp mot 12 timer i bil. 

Hva kreves for å kunne jobbe som NDT-kontrollør? 

– For å begynne i faget kreves det egentlig bare interesse, fordi man lærer mye underveis. Jeg gikk selv fra å studere bedriftsøkonomi på BI til å jobbe med dette, så det er fullt mulig å bytte retning.

For å kunne jobbe selvstendig må man ha sertifikatene som kreves. Det finnes ulike nivåer i hvert kurs – nivå 1, 2 og 3 – og man tar kurs etter hvert som man får erfaring. Det er vanlig å ha fem–seks sertifikater for ulike metoder, som for eksempel røntgen og ultralyd. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Jobben kan til tider være fysisk krevende. Det er en del løfting av diverse utstyr, og man kan fort bli litt skitten, men det er ikke noe man skal la seg skremme av. Det finnes mange ulike typer jobber innenfor faget, og det passer for de fleste. . Det er mange som ikke er spesielt fysisk sterke, men som likevel gjør en kjempegod jobb – det viktigste er at man er interessert og lærevillig.

Røntgenarbeid passer riktignok ikke for gravide, men det er jo heller ikke noe man er hele tiden. 

Hva liker du best med å være NDT-kontrollør? 

– Jeg liker at arbeidsdagene er så varierte, og at ingen dager er like. Jeg møter mange forskjellige folk og får jobbe med ulike typer oppgaver.

Metoden jeg liker best er ultralyd, med røntgen som nummer to. Ultralyd krever at man bruker hodet mye, og det synes jeg er spennende. Det handler om å tenke, regne og finne ut hvordan man skal rigge opp riktig. Det er utfordrende – og nettopp det som gjør det gøy.

Hva liker du minst? 

– Det må være når kunder ikke helt vet hva de egentlig bestiller. Mange vet ikke helt hva NDT er, det står bare på papiret at det er et krav. Ofte får vi ikke vite det før vi kommer fram, og da kan det hende vi har med feil utstyr. Det skjer heldigvis ikke så ofte, men da bruker vi litt lengre tid på å finne ut hva som faktisk trengs, og må kanskje kjøre tilbake for å hente riktig utstyr.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Man kan ta videreutdanning innen de ulike metodene og jobbe seg opp til høyere nivåer. For å komme til de øverste nivåene kreves det både erfaring og at man har jobbet med metodene en viss tid, i tillegg til at man følger prosedyrer og kurs.

NDT er et ganske smalt fagfelt, så det er ikke så mange nye retninger å gå i. Men det finnes mange muligheter innenfor faget. Man kan bytte arbeidssted, jobbe offshore, på verft eller på land, og variere mellom ulike rotasjonsordninger. Det kommer litt an på hvilke avtaler bedriften har og hvor det er behov for folk.

Hva tjener en NDT-kontrollør? 

– Jeg tror en nyutdannet NDT-kontrollør ligger på rundt 500 000 i året, litt avhengig av arbeidssted. Lønna kan øke per sertifikat og metode man har, og hvor lang erfaring man har.

Hvordan er sjansene for å få jobb som NDT-kontrollør? 

– Det varierer ganske mye, og kommer an på hvordan markedet ser ut. Nå i det siste har det vært en god periode med mye jobb og stor etterspørsel etter folk, men det går litt i bølger. Når det blir roligere, er det vanskeligere å ansette nye – man må jo ha prosjekter og steder å kontrollere.

Hos oss har vi én lærling nå, så behovet er der, men markedet svinger opp og ned. Før man får sertifikat, må man ha praksistid, og i rolige perioder kan det være litt vanskelig å finne plass.

Sertifiseringene koster en del, men det er vanlig at bedriften betaler for dem – de investerer tross alt i deg. Man kan også ta noen kurs på egen hånd, og da stiller man litt sterkere når man søker jobb.