Naprapat

Hvorfor valgte du å bli naprapat?

− Det var egentlig litt tilfeldig. Jeg har alltid vært opptatt av trening, kropp og kosthold, og har også fått høre at jeg passer godt til å jobbe med mennesker. Samtidig var jeg interessert i økonomi, så jeg vurderte også den retningen. Men jeg er ikke en person som kan sitte stille foran en PC hele dagen.

Etter videregående dro jeg til Bali for å ta forberedende til ex.phil og ex.fac. Jeg deltok også på massasjekurs for å lære mer om alternative måter å behandle kroppen på. 

Jeg hadde ikke hørt om naprapati før, men en jeg møtte på Bali skulle begynne på studiet og fortalte meg om det. Mye av det jeg fikk høre om studiet, var temaer jeg ønsket å lære mer om. 

Det som også tiltalte meg, er at mange naprapater starter egne klinikker. Da får man ikke bare jobbe med behandling og mennesker, men også med den økonomiske siden av driften. Det passet meg godt. Jeg likte også at studiet var i Stockholm. Jeg synes det er en fantastisk by, så det gjorde valget enda lettere.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Jeg driver en klinikk sammen med mannen min, og i tillegg jobber vi sammen med en annen naprapat. Da vi startet opp, hadde vi bare én eller to pasienter om dagen. 

For å tiltrekke oss flere kunder, delte vi ut brosjyrer i nærområdet og dro rundt og fortalte om hvem vi var. Etter hvert har kundegrunnlaget vokst mye gjennom fornøyde pasienter og jungeltelegrafen. På studiet fikk vi høre at det ofte tar fem år å få fulle lister, men for oss tok det tre.

Dagen starter som regel med første pasient klokken 08.00. Jeg prøver så langt det lar seg gjøre å legge opp timeplanen med litt variasjon slik at jeg ikke bare har samme type plager hele dagen. Det kan for eksempel være nakke, rygg, skuldre, hodepine, knær eller bekkenplager. Dagene går ofte ganske i ett, med et tett skjema uten så mange pauser. Jeg har vanligvis mellom ni og 13 pasienter om dagen.

Hvor lang tid jeg bruker på hver pasient, varierer. Førstegangsbehandling er alltid 60 minutter. Da rekker jeg å stille spørsmål om plagene og sykehistorien til pasienten, gjøre undersøkelser, stille en diagnose og starte behandlingen. Oppfølgingstimer varer gjerne i 30, 45 eller 60 minutter, avhengig av hvor omfattende plagene er. Noen ganger er det behov for å sende pasienten videre til en annen instans, for eksempel til MR eller en spesialist.

Pasientene er i alle aldre. Den yngste vi har behandlet, var 10 år, og den eldste 93. De fleste er mellom 30 og 60 år, og det er ganske jevnt fordelt mellom kvinner og menn. De vanligste plagene er spenninger i nakke, skuldre og hodepine eller korsryggsmerter og bekkenplager. Men vi behandler også blant annet knær, skuldre og tennisalbue.

En viktig del av jobben er å skrive journal. Helst gjør jeg det rett etter at pasienten har vært inne, men noen ganger skriver jeg stikkord og fullfører på slutten av dagen. Jeg gjør også en del administrativt arbeid, blant annet fører jeg regnskap, gjerne mot slutten av en måned. Før årsoppgjøret skal være ferdig pleier det å bli noen sene kvelder.

Behandlingen kan bestå av mange ulike teknikker. Muskel- og leddbehandling er en stor del av det vi gjør. Da inngår blant annet massasje, triggerpunktbehandling, mobilisering og manipulasjon av ledd. 

Vi gjør alltid en nevrologisk undersøkelse før behandling. Dette er viktig for å vurdere og komme frem til en korrekt diagnose for pasienten. Det siste vi har kjøpt inn, er en fokusert trykkbølgemaskin som gir veldig gode resultater, blant annet ved langvarige smertetilstander.

Det er et fysisk yrke, og vi står mye og bruker hele kroppen, særlig fingre, hender og armer. Derfor trener jeg en god del for å være sterk nok til å utføre jobben. Man må man være trygg i det man gjør, men også ydmyk. Vi kan ikke alt, og noen ganger er det viktig å høre med kollegaer eller sende pasienter videre for en ny vurdering.

For behandlingen sin del er det nødvendig at pasientene også gjør en innsats selv. De får som regel med seg øvelser eller oppgaver de skal gjøre før neste time. Det er veldig motiverende når folk følger opp rådene de får og merker forskjell.

En viktig del av inntekstgrunnlaget vårt er bedriftsavtaler som vi har med flere firmaer i byen. Det fungerer sånn at ansatte kan komme til oss ved behov, betale en liten egenandel, og så fakturerer vi arbeidsgiveren for resten. Mange bedrifter opplever at det bidrar til lavere sykefravær.

Jeg deltar jevnlig på kurs for å holde meg faglig oppdatert. I fjor var jeg på fem kurs. Norges Naprapatforbund har i mange år arrangert en årlig kongress på Gardermoen med foredrag og kurs, og der prøver jeg å delta hvert år. Det gir både faglig påfyll og ny motivasjon, og ofte får jeg med meg ny forskning eller metoder som jeg kan ta i bruk i møte med pasientene.

Hva kreves for å kunne jobbe som naprapat?

− Naprapat ble en beskyttet tittel med autorisasjon i Norge fra 1. mai 2022. Da kom naprapat inn i helsepersonelloven som en autorisert helsepersonellgruppe, og bare de med norsk autorisasjon fikk rett til å bruke tittelen.

For å bli naprapat må man ta en fireårig utdanning. For å få autorisasjon kreves det i tillegg ett år med veiledet praksis. De fleste norske naprapater har studert ved Naprapathögskolan i Stockholm. Det finnes også naprapatstudier i Chicago og i Finland.

Jeg tok studiet over fire år i Stockholm. I ettertid har jeg fått autorisasjonen innvilget på bakgrunn av at jeg har jobbet mange år i yrket.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Yrket passer for dem som er glade i mennesker og liker å hjelpe andre. Siden man møter mange mennesker i dette yrket, tenker kanskje mange at man må være veldig sosial. Det trenger man ikke nødvendigvis å være. Jeg er egentlig ganske introvert selv, og det går veldig fint fordi man bare er med én person om gangen.

Det er også en fordel å være motiverende, fordi en viktig del av jobben er å hjelpe pasienter til å gjøre endringer selv. Jeg har hatt flere pasienter som aldri har trent i hele sitt liv, og det er veldig fint å se gleden deres når de tør å prøve og merker framgang.

Siden det er en fysisk krevende jobb, bør man være i god fysisk form. En del pasienter har psykiske plager som har satt seg i kroppen. Det gjør at man gjerne får høre om en del tunge ting. Derfor er det viktig å klare å skille mellom jobb og fritid, og ikke ta alt med seg hjem.

Yrket passer kanskje mindre godt for dem som ikke liker å jobbe tett med mennesker, eller som ikke trives med en jobb som både er fysisk krevende og kan være mentalt belastende.

Hva liker du best med å være naprapat?

− Det jeg liker best, er å kunne motivere og inspirere andre til bedre helse. Jeg liker også å lære bort det jeg kan og å vise folk hva de selv kan gjøre for å få det bedre. Det er veldig givende å kunne bruke kunnskapen min til å hjelpe andre.

Hva liker du minst?

− Noe av det vanskeligste er når en pasient har behov for å prate mer enn det egentlig er tid til. Noen kan være ensomme og ha mye på hjertet, og da er det krevende å måtte avbryte og avslutte timen.

Jeg kan også bli berørt av det pasientene forteller. Noen har det tungt, og det kan gå inn på meg. Da er det viktig å klare å legge fra seg jobben når arbeidsdagen er over.

Det som er mest krevende med å være selvstendig næringsdrivende, er at man ikke har råd til å være syk. Jeg får bare betalt når jeg er på jobb, og ikke når jeg er hjemme.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Det har åpnet seg flere muligheter etter at naprapat ble en autorisert helseutdanning. Man kan bruke kompetansen sin på flere områder enn bare klinisk behandling.

Siden en naprapat kan mye om belastning, bevegelse og hvordan kroppen brukes i hverdagen, kan man for eksempel jobbe med ergonomi ute på arbeidsplasser. Man kan også jobbe med trening og veiledning. Noen naprapater tar videreutdanning og blir personlige trenere, mens andre holder foredrag om kropp og helse.

Hva tjener en naprapat?

− Det varierer veldig, og kommer blant annet an på hvor mye man jobber. Her hos oss ligger inntekten på rundt 900 000 til 2 millioner kroner i året, avhengig av arbeidsmengde.

Hvordan er sjansene for å få jobb som naprapat?

− Jeg tror sjansene er veldig gode nå. De siste årene har det vært få norske studenter på naprapatstudiet i Stockholm, samtidig som flere klinikker ønsker seg naprapater.

De fleste jobber som selvstendig næringsdrivende, og jeg kjenner egentlig ingen som er fast ansatt. Det vanlige er å ha eget enkeltpersonforetak og leie seg inn som konsulent i en klinikk eller samarbeide med andre. 

Hos oss har vi for eksempel en naprapat som driver for seg selv. Hun fakturerer for det hun jobber, og betaler en prosentandel for å være her. Da slipper hun å tenke på ting som journalsystem, forsikringer og utstyr. Som konsulent står hun fritt til å jobbe flere steder. 

For mange kan det være en god måte å komme i gang på fordi man får jobbe selvstendig uten å måtte bygge opp alt alene fra starten av.